Nå har vi sagt det!

[Let's hear it for the boys!]

Er 6+1 i dag, og i helga fortalte vi det til den nærmeste familien. Hadde egentlig tenkt å vente, som sist gang, men fant ut at det klarte vi ikke!

Synes det er litt skummelt, da. Det føles liksom tryggere at bare vi vet det, at sjansen for at noe går galt er større nå som nyheten er ute.

 

Noen andre som føler det samme?

[Linnemy og prinsessen]

Så spennende Hvordan var reaksjonene?

Jeg føler det litt på samme måte som deg...Har utrolig lyst til å fortelle det til nærmeste familie og venner, men samtidig er det noe som holder igjen. Både mamma og svigermor hadde blitt superglade hvis de fikk vite det nå, men på den andre siden ville de også blitt utrolig skuffet dersom noe skulle gå galt. Og det er noe med å eventuelt ha denne sorgen for seg selv (bank i bordet!) Jeg tror vi ender opp med å vente til vi er 12 uker på vei...

[Let's hear it for the boys!]

Svigermor ble superglad, ihvertfall etter vi fikk overbevist henne om at vi ikke tullet Mamma ble glad hun og, mamma er mamma. Hun er fæl til å bekymre seg over meg!

Forrige gang ventet vi til uke 14 (!), men da bodde vi jo milevis unna alle sammen. Det gjør vi jo enda, men vi skal mye på besøk i ukene fremover og jeg hadde ikke lyst til å finne opp masse skrønehistorier

 

Dere må jo gjøre det som føles rett for dere, men hvis det skulle gå galt (bank i bordet, ja!), så har de ihvertfall også tatt del i gleden og ikke bare sorgen.

[EnLitenPrins]

Eneste som vet det her er mamma, 3 av venninnene mine og svigersøss Resten skal få vite det når vi skal på hotellweekend...

[Fire småtroll]

Fortalte det til foreldrene og søsknene våre med en gang vi testet positivt vi, var vel i uke 5... Men for meg hadde det vært helt naturlig å dele en evt abort med disse også, samtidig som jeg trengte litt forståelse for kvalme, trøtthet, svimmelhet og uvelhet når alle ville ha oss med på stranda for å ligge i sola hele dagen ;-)