Er karriere viktigere enn å få barn?

[Anonym bruker]

Siden de fleste begynner i 30årene med å lage barn?

 

[Anonym bruker]

For noen er det kanskje det, for andre kan det være ønske om å "leve ferdig" som gjør at man venter...Eller at man ønsker en stabil livsituasjon både med tanke på mann og jobb/lønn før man setter barn til verden...

 

Sikkert nesten like mange årsaker til å vente til etter 30 som det finnes kvinner som venter så lenge. De jeg kjenner som er passert 30 uten å få barn, så er grunnen så enkel at de ikke har hatt lange nok OG stabile nok forhold til å prøve å få barn..

 

Seløv fikk jeg to før jeg rakk å fylle 30, startet ikke før 25 heller da... Men nå er jeg ferdig, og glad for det. Nyter hver dag minsten blir en dag eldre...Slisomt å være småbarnsmor, og glad jeg gjorde det mens jeg var "ung og frisk"....Mer slitsomt med andremann, selv om jeg var bare 5 åre eldre og under 30....

[Gjest Tale30]

Jeg har alltid sett set som riktig for meg å gjøre ferdig utdannelsen min først. Det tok meg 8 år på Universitetet, og et par år med jobbing før jeg og samboer bestemte oss for å forsøke. Nå har jeg aldri sett på det som gammelt å få barn når man er 30 da, så jeg følte ikke at jeg forsaket familieliv for karriere.

 

En annen viktig faktor er jo at det ikke er alle som finner den rette før de er rundt 30.

 

Det jeg personlig syns er bra med å få barn nå er at både jeg og samboer har "rast fra oss". Jeg gidder ikke å henge på byen hver lørdag lengre, og det vil derfor ikke bli noe savn. Andre er ferdig med å utagere mye tidligere, så jeg tror ikke at man kan si at noen alder er den beste for å få barn.. det kommer så mye an på personen.

 

På mange måter har de som valgte å starte å jobbe tidlig, og å få barn tidlig gjort et lurt valg. De sitter gjerne med nedbetalte hus og biler, god lønn og lite studielån. På andre områder har jeg en fordel fordi jeg har en høyere utdannelse, men jeg leier leilighet, har mindre arbeidserfaring enn dem som ikke har gått på universitetet og har høyt studielån...

[Anonym bruker]

Nei det er definitivt ikke viktigere. Men de aller fleste må ikke velge.

Jeg er veldig glad for at jeg tok min femårige utdannelse og kan ha en jobb jeg er så glad i som jeg er OG tjene så godt som jeg gjør nå som jeg skal ha barn.

 

Jeg har jobba hardt for å komme dit jeg er, og nå føler jeg at jeg kan fokusere på barn i større grad enn jeg hadde kunnet om jeg måtte drive å utdanne meg midt oppi oppveksten til ungene.

Nå skal jeg nyte å se dem vokse opp, kanskje jobbe redusert stilling.

 

Jeg er ikke tretti på noen år enda, men som 27åring er jeg ikke av de yngste her inne. Men jeg synes ikke det er gammelt å få barn når man er tretti heller.

Jeg har vært sammen med mannen min i snart ti år og grunnen til at vi har ventet er pga etablering, utdanning og å være sikre på at det skulle bli oss.

[Gjest]

Sikkert for noen. Ikke alle ønsker seg barn og da er nok andre ting viktigere. Ellers kan man vel kombinere litt. De fleste vil vel både ha en god jobb de trives i og barn :-)

 

Tror nok mer at grunnen til at mange får barn sent er at de vil bli ferdig med utdanning, reise litt og så må en jo finne en passende partner. Jeg anser meg som veldig heldig som fant drømmemannen som 16 åring og som vill ha barn tidlig selv om vi studerte, dermed vil jeg ikke henge så langt etter gjevnaldrene på jobbfronten egentlig men likevel være ferdig med den verste småbarnstiden før jeg fyler 30 år (nr 3 kom da jeg var 26 år, for 1 år siden).

[Dunder]

Jeg hadde ikke lyst på barn i 20-årene. Det var mange grunner til det. Jeg har aldri være noen festløve, men jeg har benyttet 20-årene til å studere og jobbe rundt omkring i verden. Det er ikke så lett å få til med en baby.

 

I tillegg hadde jeg rett og slett ikke lyst på barn, følte ingen misunnelse når jeg så folk med barn. Det var først da jeg var ca. 28 år at jeg begynte å tenke at det å ha barn ville være koselig. Så trengte jeg et års tid på å la tanke modne, og så ble jeg faktisk gravid omtrent nøyaktig på 30-årsdagen min.

 

Det passer meg ypperlig at det ble slik, jeg føler jeg har fått i pose og sekk. Jeg vet at de venninnene mine som fikk barn tidlig i 20-årene ikke hadde mulighet til å reise rundt slik jeg gjorde, og jeg tror absolutt det ville vært et savn for meg.

[Gjest]

Jeg var rett og slett ikke klar for å få barn før jeg var 30, enkelt og greit. Hadde da vært sammen med samboeren min i 10 år. Ingen av oss hadde lyst på barn før da, ønsket å reise og leve uten de forpliktelsene.

 

For meg er det også viktig å være noe mer enn "bare mamma", for at jeg skal være fornøyd med mitt liv trenger jeg også en utfordrende og spennende jobb. Det er klart lettere å oppnå med litt utdannelse. Anser likevel ikke karrieren min som viktigst, føler ikke det ene trenger å overlappe det andre. Tror på sikt en kombinasjon er sunt.