Engstelig for småsøstrene mine... =(

[Anonym bruker]

Jeg er så heldig å ha fått 2 søte snilde søstre på 5 og 1,5 år (er selv 25).

Men... jeg er veldig bekymret for dem. Min far har vært plaget av angst og alvorlige deprisjoner så lenge jeg kan huske,han har ingen empati og viser sjelden tegn på kjærlighet oven for andre.

Og måten han oppdrar barna på er fra mitt ståsted helt bak mål for å si det mildt...

Jenta på 5 er ganske krevende, hun sutrer mye og skriker når hun ikke får det som hun vil, å det han gjør da er å td sette henne ut på varandaen eller ut i skogkanten(er ca 10m fra huset) å dette kan de finne på å gjøre på natten også(hun våkner ofte på natten å skriker å skriker), så må hun stå der til hun roer seg ned. Dette er vel det mest ekstreme de gjør, ellers er det mest kjefting og skriking.

Hun på 1,5 snart 2 er det litt annerledes med, hun er mer rampete å kan slår sin søster, men da bare ler de å synest det er greit. Hun blir alltid tatt unna og får masse oppmerksomhet.

Men hun på 5 får kunn kjeft og blir maset på men aldri hørt.

Moren er ikke fra norge, men jeg vet ikke hvordan de oppdrar barn der hun kommer fra...

Jeg har to søsken til(ei på 28 og en på 22) og min søster på 28 sliter fortsatt med ting fra barndommen, og da vi var så heldige at vi hadde en utrolig snild mamma som prøvde så godt hun kunne å skjerme oss fra vår far når han hadde det som verst. De har ingen som verner dem, lager koselig familiekos... ingen ting...

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. har så vondt av dem...

 

Takker for svar=)

[Mille**]

Huff, tror jeg hadde sendt en bekymringsmelding til barnevernet. Man kaster ikke hylende unger ut i skogen midt på natta! Hvis det ikke går an å ta det opp med dem først da?

 

Klem

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Syntes dette var ett vanskelig tema, og skjønner godt at du er bekymret:( Tror jeg får si eg enig med JoSo...

 

Fint at noen bryr seg, og at de har en søster som deg:)

 

)

[Gjest trønder25århar1avhver06og08:)]

Signerer JoSo

[lillebror er " forsinket"]

Jeg fikk vondt inne i meg naar jeg leste det. Slikt gjor man ikke med barn. Du kan jo kontakte barnevernet anonynt. Fpr du faar det sikkert ikke bedre om du skal fortsette aa se paa slikt. At moren ikke er norsk, holder ikke. Hun bor da i norge.

[katta og co]

Jeg blir så innmari trist av å lese slikt. Jeg har desverre ikke noe svar på hva som er det rette å gjøre i denne saken. Jeg vokste opp med en alkoholisert mor og til tider omsorgsvikt pga hennes rusproblem. Jeg kjenner meg litt igjen i det du beskriver og jeg tror dine søsken er utrolig ensomme og triste og lengter etter en trygg voksen person. Tror derfor reagerer de slik de gjør med sutring og rampestreker. Håper de får det bedre snart.