føler meg så inderlig alene

[Anonym bruker]

dette høres sikkert helt sykt ut for dere andre.. men jeg har en gutt.. det eksisterer ingen far.. ingen, jeg er alene.. ble gravid med en jeg ikke kjenner... helt utrolig når jeg tenker på det.. sliter litt nå.. hva forteller jeg gutten når han blir så gammel at han spør etter pappa?

har så vondt og sliter virkelig... er jeg alene?

[Anonym bruker]

du er ikke alene hvertfall..Men uansett-tøfft er det!Jeg har heller ingen barnefar som er tilstede,kun et navn på et papir...Var et kort forhold som endte med graviditet-og etter det har vi ikke hatt kontakt med hverandre.Akkurat når det gjelder hva man skal si til barnet er jeg like rådvill som deg...Det må jeg bare ta når det kommer,og når barnet er gammelt nok til å forstå-fortelle sannheten.

Jeg sliter ikke sånn sett da,er fornøyd med livet,elsker barnet mitt og vi klarer oss kjempebra sammen vi to-alene!Hadde helt klart vært bedre å vært to om det,i det minste hatt en annenhver helg pappa,men sånn er det ikke så da må jeg bare gjøre det beste utav det som er:)I perioder depper jeg litt over situasjonen-var jo ikke sånn det skulle være-men i det store og det hele har jeg det utrolig bra:D

Har du ingen nære venner du kan snakke med om dette?

[Anonym bruker]

nei, vil ikke vise de at jeg har tøft.. jeg vil være lykkelig, er jo det. elsker barnet mitt overalt og ville ikke bytta.. koser oss alene, er bare det med hva jeg skal si.... det gnager meg

[Anonym bruker]

er litt med deg på den da;)Jeg holder det for meg selv når de triste tankene kommer og det føles tøfft..Er ingen av dem som er i samme situasjon heller så dem forstår ikke hvor tøfft og slitsomt det til tider kan være med å være helt alene uten noen form for avlastning..Av dem jeg kjenner har alle annenhver helg for seg selv til sine ting...Jeg har hatt en en helg på 2 år-og det ser ikke ut til at det skjer igjen med det første..

Kan ikke gi deg noe svar på hva man skal si...der lurer jeg fælt selv..hehe:p

[Anonym bruker]

Jeg har 2 med samme bf. Men det er kun eldste som er med pappa'n av og til. Så det blir litt samme situasjon, selv om jeg kjenner BF her godt.

 

Jeg har avlastning gjennom barnevernet, ei helg i måneden. Og jeg skal si det er godt. Hadde ikke det i starten, men fikk ordnet det etterhvert. Så jeg vet hvordan det er å ikke ha fast avlastning. Det er grusomt, selv om man elsker sine barn over alt på jord. En blir sliten(det er lov, faktisk).

[Anonym bruker]

man blir det ja,og det er utrolig hvor mye ekstra overskudd man kan få bare av en natt fri..sove så lenge man vil og nyte roen:)Men hvorfor er bare eldste med pappaen da?Hvis det er greit jeg spør:p

[Anonym bruker]

Det vet jeg egentlig ikke. BF's valg... Og han skylder på at han ikke får "lov" å komme til oss for å bli kjent, av sin samboer.....

 

Jeg kan heller ikke reise dit, for da kan jeg risikere at minste blir avvist av BF, og det er jo ikke det ideelle. Dette vet jeg hadde skjedd, så...

 

BF vil at jeg skal sende minste med eldste til samvær, men når minste ikke kjenner BF eller samboeren, så kan jeg ikke gjøre det.

 

BF er velkommen her, men velger å holde seg borte.

 

Det ser ut til at BF bare velger det enkleste, men faktisk er ikke det alltid det beste:)

 

Men dette er greit, mine barn er eldre enn mange av de andre her inne, så vi har levd med dette en god stund nå Det går seg til etter som årene går:)

 

Jeg søkte avlastning hos barnevernet, og fikk det:)

[hgutto]

du er nok ikke alene:).. jeg har heller ingen bf, eller har han på papiret, men han vil ikke ha konrakt så hjelper lite.. vet jeg en dag må forklare det.. men, en ting vil jeg i det minst si til deg. vær i alle fall heller ærlig ovenfor barnet ditt, for sannheten kommer for en dag uansett.. kjenner en kar som nå er voksen, mora hans har aldri ville fortalt han hvem bf er selbv om alle andre rundt sier det, så nekter ho den dag i dag.. sykt ja.. men for han sin del har dette gjort at mye av livet jhans har gått rett til h...... for å si det sånn.. til tider prater han ikke med mora og har jo heller ikke noen far. pga av at mora ikke vil gi han svar eller lyver.. så vær ærlig..

bedre med ærlighet som fjerner tvil,selv om det sårer.. kjennetr mange som har klart seg utmerket uten fedre som ikke vil vite av de au.. men er jo selvsagt sårende.. jeg synes i alle fall det gjør kjempe vondt å se gullet inn i øynene og tenke at en dag må jeg fortelle ho det... huff huff..

klem

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon... Barnefaren her er ikke tilstede.. Ikke snakka med han siden jeg var rundt 2 mnd på vei...

Han står på papiret da, for jeg syns det er mest riktig for gutten min!

Men det var mot b.farens vilje at han står der, han ville nok helst ikke stått der, men det er det eneste jeg krever fra han!

Og det slipper man jo ikke unna uansett! Vi har vært igjennom DNA test da.. han krevde jo det, ikke overraskende!

Men skjønner hva du mener med at du føler deg alene, jeg og gjør det innimellom. Spesielt i helgene når jeg ser "lykkelige" småbarnsfamilier på butikken, og etter lillesnuppen har lagt seg og jefg sitter alene!

Men alt i alt så har jeg det KJEMPEBRA!!! Kunne ikke hatt det bedre, for jeg har fått verdens nydeligste og herligste sønn ))

En dag treffer også vi en snill og god mann som tar hånd om både oss å barna våre;) Vi blir ikke alene resten av livet vi heller får jeg håpe;p

Jeg skal være 100% ærlig til gutten min den dagen han spør etter pappan sin! Han fortjener å vite det, selv om det kommer til å bli hardt å fortelle...

 

Vi kan være stolte av oss selv,jenter!! Vi er sterke og flinke mammaer som tar ansvar og som er verdens beste mammaer til våre små

Pappa`ne kan bare ha det så godt;p

De vet ikke hva de går glipp av!!!

 

Klem

[Anonym bruker]

enig med anonym over her... en dag finner vi oss nok en god og snill en vi au, alt ordner seg for snille jenter vet dere:)

må nok bare ha litt tålmodighet og tenke på det positive vi har.. våre små søte nurk:)ha en fin dag jenter:)