Hensynsløs kvinne?

[Jenta_00_]

Min sambo har tidligere vært gift med en kvinne som hadde en sønn fra tidligere forhold som hun hadde når hun var 17/18. Hun er i dag 29. De var gift 5 år og i begynnelsen av ekteskapet gjorde min sambo det klart for henne at barn skulle de ikke ha før bil, leilighet og økonomi var i orden. Han er 4 år yngere enn henne så han ville jo leve litt før han ble far. Han oppsøkte til og med lege for å "knytte tubene" men fikk beskjed om at det var liten sjanse for at det kunne omgjøres, så han lot være og stolte på at hun tok hensyn til hans meninger og respekterte dem og brukte prevensjon. Men hun maste, sa hun ikke ville vente til hun var 30 med å ha barn og etter to år som gift ble hun gravid, noe han ble ekstremt lei seg for, nå måtte han jobbe to jobber for at de skulle greie seg. Sønnen kom og han elsket han over alt på jord, men nå fikk de vente en stund til neste barn sa han. Kranglene begynte og etter to år begynte han å vurdere skilsmisse, han holdt ut et år til og bestemte seg for å ta ut seperasjon, da fant hun ut at hun var gravid igjen. Ta abort sa han, det er større sjanse for at vi klarer å redde ekteskapet da. Han var 22 da. Nei bare dra du sa hun og det gjorde han. Hun brukte hele svangerskapet, fødsel og alt for å få han tilbake, han traff meg mens hun var gravid og etterhvert ga hun opp. Men nå sitter han altså igjen med ansvar for to barn han ikke var klar for og sliter dag inn og dag ut med dårlig samvittighet for ikke å ha ønsket barna. Han har vurdert å gå tilbake for barnas skyld i begynnelsen av vårt forhold. "heldigvis" ombestemte han seg. Jeg syns ikke han skal ha dårlig samvittighet og skjønner han sliter men det er vel strengt tatt hun som har vært hensynsløs og gitt blaffen i hans meninger og følelser, ikke en men TO ganger. Og etterpå trodde hun hun kunne knipse og få han tilbake. Han føler noen dager at hun har ødelagt livet han, han kunne ikke utdanne seg da de måtte han to inntekter for å greie seg etter at deres første sønn ble født og han jobber nå som snekker, når han ønsket seg mer ut av livet sitt. Hva syns dere? Beklager at det ble så langt.

[Lillemor91]

Herregud, så dårlig gjort av hun exen!

Hun gjorde det som passet henne, egoistisk gjort!

Synes synd på deg å typen din nå, han ble ikke mer utdannet enn en snekker å du sitter der å ønsker deg baby, men siden han har to uønsket barn fra før av, så kan det være vanskelig situasjon for han også.. :/

det er ikke noe man kan gjøre noe med i saken her, utrolig trist for deg og han.. :/ men hun exen burde dratt seg hardt i nakkskinnet synes jeg.!

håper alt ordner seg og at du å typen får et barn til slutt uansett, lykke til

[Jenta_00_]

Jeg vil jo ha barn, men vil gjerne vente litt, er jo ikke så gammel ennå og jeg vil prøve å gi han litt tid til å ønske seg et barn, ønske å stifte en familie. Så får se det an med tiden, men han har gjort det klart at baby skal det bli.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men kan begynne med at jeg ikke er enig i når dere legger all skylden på ekskonen. Det høres ut som hun var tydelig på hva hun ønsket og sørget for å få det slik. I bunn og grunn har hun vært ælrlig i så måte. Hun hadde sin mening og han hadde sin. Ingen er da skyldig å å føre noen bak lyset her.

 

Du sier at samboeren din "stolte på at hun tok hensyn til hans meninger og respekterte dem og brukte prevensjon", og til det kan jeg ikke si annet enn at enhver er selv ansvarlig for sine egne handlinger. Han kunne da saktens benyttet prevensjon på egen hånd, kunne han ikke? Han var ung og naiv, er ikke noe mer å si enn det. Men å gå hen å laste andre for egne mangler, blir for dumt for meg. Spesielt når det skjer andre gangen, på et tidspunkt hvor han burde ha lært fra første gang...

 

Jeg skjønner at dette ikke er drømmesituasjonen, men han har selv hatt en rolle i det. Det er mange som ikke har kunnet utdanne seg, eller ta jobber som de øsnket seg, fordi de har fått barn. Den voksne måten å takle det på, er å erkjenne at det er slik, ta ansvar og jobbe for å oppnå det litt senere enn planlagt. Den umodne måten å takle det på, er å la være å gjøre noe med det og skylde mangel på fremskritt på andre.

 

Man må ta ansvar for sitt liv og handlinger, og skape det man kan underveis. Jeg sier ikke at ekskonen hans er unnskyldt sine handlinger, men ser ikke helt hvordan hun kan lastes å ødelegge et liv for noen som har stilt seg åpen for det (gjennom å ikke ivareta egne interesser).

 

Håper samboeren din dumper offerrollen (ikke lengre synes synd på seg selv) og sørger for å få ut av livet det han ønsker seg. Det høres ikke ut som det klokeste valget er å få flere barn, før han har gjort det. Ellers ender gjerne du opp med stempelet som ekskonen nå er påklistret....

 

Det var min mening.

[Jenta_00_]

Jeg vil bare si at jeg ikke skylder på henne direkte, men mener at noen av handlingene henne har vært hensynsløse, og det er flere ting ved ekteskapet som jeg ikke vil ta opp her. absolutt er jeg enig i at han også kunne brukt prevensjon, og en stund når hun var mest verpesjuk, brukte han kondom, men det ble dyrt og slitsomt i lengden for han(Utrolig umodent spør du meg..) MEN han tar ansvar for disse barna og syns ikke synd på seg selv men barna. Han har kommet langt siden skilsmissen, han har skaffet seg bil uten å ta opp lån, han har kjøpt seg leilighet i sentrum og blitt "forfremmet". Hun har i ettertid brukt barna som "våpen". Og JEG vil ikke ha barn før jeg er utdannet ferdig og han er virkelig klar. Så tror nok ikke jeg havner i samme båt

[niania]

JEG SYNS at det å få servert en versjon om eksen av den nye dama, via mannen, alltid er veldig trist og rart på vegne av den første dama. Hun kunne nok ønske hun kunne svare på innlegget her.

[to-store-to-små-en-liten-en]

Jeg er nå helt sikker på at eksen har en helt annen versjon av det som skjedde, enn det HAN har....

Han gadd ikke å bruke kondom, da får han bite i det sure eplet også!

Bare det at han vil presse henne til en abort "for da er det større sjangse til å redde ekteskapet", sier jo litt om hva slags innstilling han har, da!!!

Og livet er over fordi han nå er 25 år og ikke har tatt den utdanningen han ønsker, derfor har hun ødelagt livet hans!!!Det er da vel ikke forsent å utdanne seg, er det det da?!?

Nei innlegget ditt jenta21, viser at du bare har hørt en side av saken!!!

[Jenta_00_]

nei absolutt ikke.. jeg har hørt hennes side også. Hun ville ikke ha barn når hun var 30, hun ville ikke vente fordi hun kommer fra en familie der alle har barn tidlig, hun har en sønn fra et tidligere forhold og ville at han skulle ha søsken... og jeg har lest både mail og hørt krangler de har hatt. Han hadde ikke mulighet til å utdanne seg når de var gift, han måtte ha to jobber for at de skulle klare seg, og det er et år siden de skilte seg. Han skulle begynne å etterutdanne seg i år, men pga noen økonomiske forhold kunne han ikke og har utsatt det nok et år. De brukte prevensjon, og det var hun som sluttet med p-piller. Jeg har aldri sagt at det er hun som har ødelagt livet hans, men det er slik han føler det av og til. Formulerte jeg meg feil? Ser alle reagerer på det.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Dette er hentet direkte fra slutten av hovedinnlegget ditt:

 

"Han føler noen dager at hun har ødelagt livet han, han kunne ikke utdanne seg da de måtte han to inntekter for å greie seg etter at deres første sønn ble født og han jobber nå som snekker, når han ønsket seg mer ut av livet sitt. "

 

Hvordan kan det tolkes på en annen måte, når du forteller det du gjør i forkant av setningen og attpåtil har den tittelen på innlegget?

 

I tillegg sier du jo i den andre tråden at han hadde kunne sluppet å sittemed dårlig samvittighet (gråtende) om kveldene, om hun hadde kunnet ta hensyn til ham...

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Synes det er et snev av diskrepans i innleggene dine, jenta21.

 

I den andre tråden: "Ja har bare fått en side av saken, men jeg ser også at min sambo gråter noen kvelder når han ikke er med barna sine."

 

I denne tråden: "nei absolutt ikke.. jeg har hørt hennes side også."

 

Er det bare tull alt sammen, eller?

[niania]

Denne gutten har jo på et punkt vært forelska og glad i denne jenta, til og med nok til å gå inn i et ekteskap med henne - og hu hadde jo også barn da han ble sammen med henne, så han skjønte jo allerede da at hu var en 'familiejente' og at det kom til å ligge litt i korta. Jeg syns det er litt respektløst overfor forholdet de to en gang hadde og barna de har sammen og kalle henne hensynsløs og utlevere henne her. Det er normalt med krangler for to som ikke er sammen mer, men har historie og barn. Tror du skal være et bedre menneske og prøve og få han til å legge bitterheten bak seg og heller bidra konstruktivt til at han har et ålreit forhold til moren til barna. Han elska jo sin førstefødte sønn over alt på jord skrev du, så at han sitter med dårlig samvittighet nå for at han ikke ønska barna, tror jeg ikke! Du er kjæresten hans nå og får heller oppmuntre han, hun ga jo også opp å få han tilbake - så det virker som om hu har latt dere være og ikke er fullstendig psykopat - og det er jo fint :-) haha

[Jenta_00_]

nei det er ikke tull.. men var sarkastisk på den andre tråden for jeg føler alle ser på meg som den onde nye dama fordi jeg forteller denne historien. Det ser jeg nå kom feil ut. Beklager. Jeg har ikke fortalt dette for å hetse henne, hvis det var det jeg ønsket er det mye jeg kunne sagt som jeg ikke sier. Jeg har hørt hennes side av saken, jeg har fått mail der hun forteller meg en del av det her, men jeg har vanskelig for å skjønne henne.. jeg har selv vært gravid en gang(med en annen) og det endte med SA, så jeg skjønner ønsket om barn, men jeg hadde aldri gjort det bak hans rygg, selv om jeg gjerne skulle hatt barn, vet jeg det lønner seg for min egen del å vente.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Var du sarkastisk? Det oppfattet ikke jeg... Men OK, hvis du sier det.

 

Jeg stiller meg likevel undrende til at du er overrasket over at ikke alle deler ditt synspunkt. Det ligger helt sikkert mye mer i denne historien, og det kan godt hende du har rett når du (og mannen din) mener at hun er hensynsløs. Likevel kan du ikke forvente at folk skal legge mer i det enn det de leser, som tross alt er din fremstilling av saken, og reagerer på det. Det er jo på sett og vis akkurat det du ber om (du legger det inn på kranglesiden først!). Den som roper i skogen får svar.

 

Jeg minner deg også om at du i tittelen på innlegget på skravle, ber om "andre meninger", om jeg ikke tar helt feil...

 

Jeg mener ikke at du er ond, men jeg holder fast ved at både du og samboeren din har feil fokus om dere later til å fokusere på fortiden, istedet for å rette blikket fremover. Synes du har formulert noen fornuftige tanker om at du vil gjøre ferdig utdannelse og etablere dere ytterligere, før du får barn.

 

Det er ikke lett å komme i tredje rekke etter tidligere barn og ekskone, men det blir en annen diskusjon. Husk at du velger selv hvilket liv du vil ha, og det står du fritt til å minne samboeren din på.

[Jenta_00_]

Må også bare si jeg er litt "cranky" med pms og det er ikke alltid like lett å ta kritikk da, men ja ba om andre meninger, og det fikk jeg. Det eneste jeg reagerte på var at folk tror jeg ville henge ut eksen hans og det var ikke intensjonene mine i det hele tatt. Ville bare lufte mine tanker og få litt utløp for følelsene mine. Er ikke lett å se på en man elsker og se at de har det vondt. Vi(eller kanskje mest jeg) retter blikket fram. Sambo betaler bidrag, tar seg av barna og jeg er der for både han og dem. Er kjempe glad i barna, dog kanskje ikke på samme måte, og gleder meg til de skal komme på besøk:)

[siddismamma]

Beklager desom jeg er litt krass, men kjenner jeg blir ganske provosert av innlegget ditt. Jeg synes det blir veldig lettvint å skylde på omstendighetene at man ikke har oppnådd det man ønsket i livet. Veldig mange studerer selv om de har fått barn tidlig. Vet om flere studentpar som har fått barn under studiene, og der begge har fortsatt utdanningen etterpå. Ikke tvil om at det er krevende økonomisk, men man får til det man vil i livet.

 

Dersom din samboer har valgt å prioritere jobbing og bedre familieøkonomi framfor å fullføre studiene, så er jo det tross alt et bevisst valg og en prioritering han har tatt. Synes det blir for enkelt å legge skylden på barnet og en "hensynsløs ekskone". Man kan tross alt få til det aller meste, selv om man har barn.

 

Virker for meg som din samboer har litt lett for å skylde på andre i steden for å ta ansvar for egne valg. Han har jo tross alt selv valgt å gifte seg, valgt å prioritere familieøkonomi framfor studier og man er tross alt også to om å lage barn. Og om man ikke forstår hvor de kommer fra første gangen, så bør man hvertfall forstå det med nr to.

 

Dersom han fremdeles vil studere, så er det jo ingenting som hindrer ham i det, og det finnes massevis av resteplasser tilgjengelig hver høst. Men dersom han selv velger å ikke studere, så bør ikke de stakkars barna få skylden for sin fars manglende utdanning.