Kan noen med rampete 2-3åringer hjelpe meg??

[LindaKristin1980]

Å guud for en dag!

 

Lille sjarmtrollet har blitt til et realt troll.....Eneste han gjør når jeg snakker til han (og etter hvert kjefter) er å LE! Le meg rett opp i ansiktet med DE lysende rampeguttøya! Jeg blir så frustrert!

 

I dag klikka det litt for meg. Satte han ved en vegg i stua, og ba han bli der. Han løp etter meg og ler...(Han hadde kasta leker på meg så jeg fikk vondt, nå var det nok!). Jeg tar han hardt i armen, han ler enda.

 

Etter en stund snakker jeg med han og prøver å forklare at det ikke er lov å kaste leker på noen og at mamma får vondt. Han ser ut til å forstå hva jeg mener... En stund..

 

Rett etterpå kaster han den nye lastebilen sin på meg og LER. Jeg eksploderer og kaster lastebilen i gulvet så den ryker.. .

 

Går så inn på kjøkkenet, kaster lastebilen i søpla og setter meg på en kjøkkenstol og strigråter. Føler meg som verdens verste mamma selvfølgelig.

 

Han kommer etter hvert etter meg inn på kjøkkenet og ser at jeg gråter. Han blir jo superleiseg han og .

 

"mamma ødela lastebilen!" gråter han. Og jeg gråter enda mer.

 

Etter et stund med mange trøstekoser og "mamma elsker deg", så ble vi da venner igjen.

 

Helt til han atter en gang kasta en leke på meg...

 

Da bare ignorerte jeg hele ungen, orka bare ikke en ting mer.

 

Uff, er så frusterende! Hva i all verden gjør dere andre? Har dere perfekte gullunger alle sammen? hehe.... Jeg tviler!

 

Når han ler meg rett opp i ansiktet og gjør rampestreker, ja DA blir a mor gæærn! Men hva er egentlig rett å gjøre i en sånn situasjon? HELP!

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Uten at jeg er ekspert i det hele tatt så virker det på meg som om han synes det er en morsom lek å hive ting på deg for at du skal bli sint.

 

Jeg tror det lureste er bare å prøve og overse ham slik at hele lek aspektet forsvinner. Og så når han ikke hiver ting på deg, prøve å engasjere til en annen form for lek sammen.

 

 

[LindaKristin1980]

Er jo ikke så lett å ignorere når han hiver div harde ting i hodet på meg, det gjør jo faktisk vondt! Og hender jo det hjelper å distrahere han, men langt i fra alltid.

 

Ja, såklart synes han det er gøy at jeg blir sint. Han er bare sånn med meg, pappaen hører han på med en gang... Urk!

[Gjest]

har samme problem..+ at hun slår og river i håret,mens a ler..Er frustrerende,og jeg har ikke funnet noen løsning på det...Har prøvd med sint stemme,rolig og forklare stemme,overse når a gjør det,vise at det er vondt...ja,tror jeg har prøvd det meste egentlig..Og ingenting hjelper!Hiver også rundt seg med ting,tar utav hyller/skuffer ol heele tiden..Er frustrerende,og slitsomt men forhåpentligvis bare en fase som snart går over..?

[♂ 06+sept.pie = Ferdig!]

Skjønner selvfølgelig at det gjør vondt.

 

Trollungen her drev og slo meg en periode. Da dyttet jeg ham bort mens jeg sa nei, ikke lov, gå bort. Mamma får vondt og da vil jeg ikke være sammen med deg. Når han da snudde på hælen og kom tilbake så spurte jeg om han skulle slutte og slå, så gikk det 2 sekunder også slo han igjen. Jeg dyttet ham bort, og sa det samme. Viste tydelig at mamma ikke ville være sammen med ham. Så koste vi og ga klem når han ble lei seg og jeg prøvde å forklare. Brukte vel en uke med dette tullet, men nå har det gitt seg. Nå blir gutten min 2 år om en måned.

 

Ellers så kan det jo kanskje være greit å se hva faren hans gjør anderledes enn deg. I og med at han tydeligvis respekterer faren. Er han strengere? Mer konsekvent?

[LindaKristin1980]

Ja, får for min mentale helses skyld håpe det går over! hehe. Eneste jeg kan se at pappaen gjør annerledes er at han har mørkere ( og skumlere?) stemme.

 

Vetta F... hva jeg skal gjøre jeg asså

[Sånn kan det gå]

Det lønner seg vel mer å be om råd fra de som har 2-3 åringer som _ikke_ er rampete? ;-)

 

Cluet for å hindre/stoppe slik adferd er å holde seg rolig, streng og alvorlig. Latter, gråt, hysteri og vilt sinne vil bare gjøre barnet forvirret og adferden verre. Du er jo voksen og derfor i stand til å beherske deg uansett om du blir oppgitt, lei deg, sint, får vondt eller synes det er komisk.

[LindaKristin1980]

Har selvfølgelig prøvd den alvorlige biten og, senest istad. Satte han ved veggen i stua, verken snakka eller så på han.

 

Så kommer da en liten gutt bak meg "mamma, her er jeg!" hylende av latter.....

 

Og nei, jeg klarte ikke beherske meg istad da jeg begynte å gråte. Tror forresten ikke barn har vondt av å se foreldrene vise følelser heller.

 

Jeg var skikkelig lei meg, og det skjønte han.

[Sånn kan det gå]

Den "alvorlige biten" er ikke noe en "prøver", men det er den måten en reagerer hver gang de prøver på slike ting. En setter dem ikke bort til en vegg uten å snakke med dem eller se på dem, en ser strengt og alvorlig på dem og forteller dem rett ut at _det der er ikke lov_. Og dette gjør man igjen og igjen til det går inn.

 

Alle unger prøver seg i større eller mindre grad på slik oppførsel, rett og slett fordi de tester ut hvor grensene går, og da er det vår jobb å sette grensene klart og tydelig.

 

At han skjønte at du var lei deg, betyr ikke dermed at han skjønte "bæret" av _hvorfor_ du var lei deg. Og i forhold til å få han til å slutte med den uønskede oppførselen hadde det ingen hensikt, rett og slett.

[Mamma´n til A og F]

Min erfaring er at denne oppførselen ofte kommer når barnet kjeder seg og mor er sliten. Barn senser slitne mødre:))

 

Tror de er ute etter å få en reaksjon.

 

Eneste som hjelper er avledning. Gjør noe overraskende eller kle på dere å løp av dere....

 

Tor heller ikke barn har vondt av å se mor/far bli vippet av pinnen av og til. Av og til er begeret fullt, selv for "flinke" foreldre!