Sovne av seg selv - nå er vi i gang med kampen...

[du og jeg og vi to]

Det ble til at vi ikke begynte med nattavvenning i første omgang, men heller prøver å få han til å sovne av seg selv. Han har blitt båret, bysset og ammet i senk hver gang han skal sove - og det gjør blant annet at vi ikke kan ha barnevakt til han, da han er umulig å få til å sove for andre enn oss. Og når han våkner 3 ganger i løpet av kvelden så er det ikke så lett.

 

Så nå legger vi han våken i senga for å sove, og sitter hos han til han er ferdig med å protestere - og så kikker han litt på kaninen sin til han sovner. Vet ikke om det er lurt å ha den i senga sammen med han, men han gråter litt mindre da...

 

Første gangen tok det 1,5 time før han sovnet, så 1 time og et kvarter, så 45 minutter - og nå gikk det bare 15 minutter før han sov! Tør ikke satse på at det skal gå så fort videre, men det kjennes godt å være i gang med noe her.

 

Neste "kamp" blir nattavvenning, men vi tenkte det kunne være greit at han kan sovne av seg selv først?

 

Måtte bare fortelle det...

[Gjest]

Lykke til! Jeg sa det kom til å gå seg til, ikke sant? ;-)

[Føken siruppsnipp]

lykke til!

 

Masse slit men tro meg det er verdt det tilslutt! ;-)

[du og jeg og vi to]

Takk for det! Kan trenge litt lykkeønskninger og oppbakking i disse tider. Huff, det er ikke så lett. I kveld gikk det 40 minutter, men han var mye mer fortvilet enn han har vært tidligere, virkelig hylskrek og fikk nesten ikke puste. Og det eneste jeg ville var å ta han opp, trøste han - men det kunne jeg jo ikke. Og jeg kan jo ikke drive å bære han rundt frem til han skal konfirmeres...

 

Men huff, dette skjærer i mammahjertet. Det har gått fint frem til nå i kveld, men ikke noe kjekt når han gråter seg i søvn...