Skal jeg gå i bryllupet? (Langt innlegg).

[Anonym bruker]

Jeg trenger innspill her... Jeg har vært sammen med min samboer i snart 10 år, og forlovet siden 2001. Har alltid hatt et anstrengt forhold samboers mor, da hun er av typen som alltid skal kontrollere alt, spesielt de tingene jeg og samboer foretar oss. Vi bodde lenge i et hus de hadde på tomten, men fikk ikke lov til å pusse opp, bare et soverom. Selv om kjøkkenet omtrent ramlet sammen, veggene var slitne og stygge og fargene mildt sagt stygge, så var det ikke noe som skulle pusses opp der, nei! Hver gang jeg var så dum å si at jeg skulle ut og kjøpe en bukse eller lignende, var det full fart inn i sitt eget klesskap og finne frem noen klær, for jeg trengte da ikke å bruke penger på noe nytt!?

 

Så fikk samboers lillebror ny dame, og kjæresten og jeg kjøpte hus 30 min unna. "Svigermor" var mildt sagt ikke glad for at hennes sønn flyttet fra henne! Hun har hele tiden forskjellsbehandlet meg og min "svigerinne", da de ønsket å pusse opp gamlehuset ble lommeboken åpnet med en gang. Hver gang svigerinnen min vil dra og shoppe, blir hun mer enn gjerne kjørt til senteret av svigermor. Rett over jul satt vi og snakket hjemme hos svigers, og vi kom inn på temaet bryllup. Jeg sa at det hadde jo vært koselig å hatt muligheten til å gifte seg, jeg elsker jo sønnen hennes og vil gjerne bli en "ordentelig" familie nå som vi har fått en liten sønn. "Nei, det trengte vi da overhodet ikke å haste med! Vi hadde jo nettopp fått nytt hus, gjeld og barn å ta oss av!" Jeg ble såret, men holdt klokelig kjeft.

 

Et par måneder etter kom samboers lillebror og dame og sa til svigers at de ville gifte seg, siden de ventet barn. De ville ha et lite bryllup på tinghuset, for noe annet hadde de jo ikke råd til. Da ble lommeboka åpnet på vidt gap igjen, og om en måned blir det tredagers bryllup.

 

Jeg gleder meg på deres vegne, men jeg har ikke lyst til å gå. Jeg vet ikke om jeg greier å sitte der og føle meg så uønsket i den familien som jeg tydeligvis er, og jeg orker ikke alle spørsmålene jeg vet kommer: "Når skal dere gifte dere da?" "Ja, nå er det jo deres tur!" "Si meg, hvor lenge skal dere egentlig være forlovet da?" Disse spørsmålene har kommet før, og jeg vet at det ikke blir noe bedre nå! Og det vondeste av alt, de prater om at de gleder seg slik til bryllupet, gleder seg til å få en svigerdatter i familien, det skal bli såååååå koselig! Dette prater de om mens jeg pent må sitte og høre på. Eneste grunnen til at jeg ikke reiser meg og går, er at jeg ikke orker bråk.

 

Og siden "svigermor" tydeligvis ikke vil at jeg skal gifte meg med sønnen hennes, så har jo han skiftet mening også. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Har mest lyst til å bli hjemme med sønnen min...

[Anonym bruker]

For en ekkel situasjon...

I utgangspunktet ville jeg gått for svogeren og samboeren din sin del, men skjlnner deg godt.

Hvilken grunn skal du oppgi hvis du ikke går da?

 

Har du snakket med samboeren din om hva du syns? Jeg tror det kan være en start, det skjer ingenting om du holder det for deg selv, da vil det bare gnage mer og mer.

Si det som det er, mener jeg. At du ikke føler deg velkommen i familien.

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gå i bryllupet. Hev hodet ditt og ikke la svigermor få noen som helst triumf-følelse ved at du holder deg unna.

 

Om dere ønsker å gifte dere, så hvorfor ikke heller snyte henne for det og gjøre det hemmelig;-D

 

Men ikke la henne "vinne" ved å jage deg avgårde i familien. Og spesielt ikke i slike sammenhenger. Da hadde jeg heller boikottet middager etc i hennes hjem rett og slett for å beskytte deg selv mot henne, som du lar deg såre av.

 

Alternativet er å se for deg henne som verdens største dustedame og overse henne totalt i alle sammenhenger og unngå å komme til hennes hjem.

 

Forklar situasjonen og følelsene dine for samboeren din. Det er viktig at dere står sammen i dette.

 

Lykke til videre!!!

[Anonym bruker]

Om dere virkelig har lyst til å gifte dere trenger det ikke koste dere noe å gjøre det på tinghuset med kun to vitner. Jeg ville ikke ventet 7 år etter frieriet på å gifte meg.

Men jeg syns det er veldig dårlig gjort at de gjør så stor forskjell på økonomiske gaver til sine to sønner.

[Anonym bruker]

klart du skal gå!

bryllupet er jo for svoger og kone sin skyld, ikke svigermor.

 

kanskje du skal prøve å tenke etter hvorfor hun er så vanskelig mot deg. en sak har alltid to sider. mulig du har såret/sårer henne også ...

 

uansett så kos deg i bryllupet med dine og ikke tenk på svigermor den dagen!

 

og som tidligere nevnt her. du trenger ikke svigermor for å gifte deg.

gjør alt på egen hånd og hvis noen spør om hvorfor så kan du helt ærlig si at dere ikke fikk noe økonomisk hjelp og måtte gjøre det dere hadde råd til

 

lykke til!

[Anonym bruker]

1. Tilbring så lite tid som mulig med disse personene som ikke virker som de er så veldig hyggelige mot deg.

 

2. Du bør (MÅ) straks slutte å legge så mye vekt på hva svigermora di mener om ting. Styr ditt eget liv og vær din "egen herre". Slutt ønsketenkinga om at du skal være like godt likt som hun andre kjæresten. Noen mennesker kan man ikke gjøre til lags, og kanskje kjemien mellom svigers og henne er bedre enn hos deg. So what? Du kan klare deg flott for det

 

3. Gift deg når dere vil, hvor dere vil, og hvordan dere vil. Drit i hvorvidt andre syns det passer

 

4. Gå i bryllupet til svogeren din. Du trenger ikke like familien din for å omgås de. Ta hensyn til barna dine, og oppfør deg overstrømmende hyggelig og pent i selskap, gå så hjem og ønsk dem pokkern i vold.

 

5. Alle som hever hodet høyt og ikke lar seg pille på nesen, men som aldri synker ned på "furtenivå" får respekt tilslutt.

 

Hilsen en med rar familie og masse erfaringer med dem lol:-))