sliter med å fortelle det til sjefen...

[Venter nr3 er 22 år]

jeg er 16 uker på vei,og har ikke fortalt sjefen det enda...føler skikkelif på det,men det er ting jeg må ha i orden først...tror jeg... jeg har vært ansatt siden des...så etter 6mnd skal jeg jo være fast ansatt..men han er så dårlig med å følge opp..på min kontrakt står det at jeg er tilkallings vakt,noe jeg var i begynnelsen,men har etterhvert fått 11 vakter fast,noe som burde stå på en ny kontrakt?eller? for når jeg skal gå ut i svangerskapspermisjon,så må jeg vel ha en kontrakt der det sår hvor mye jeg jobber i mnd?er ny på dette,aldri vært i jobb før...noen som vet?

["Liten" lykke]

Ville bare muntre deg opp litt. Jeg var veldig skeptisk til å fortelle min sjef det. Deler stilling med ei annen som har termin 2 mnd før meg.... Jeg ble veldig positvt overrasket. Nyheten ble tatt godt i mot. Så det er ikke sikkert det blir så ille som du tror.

Dessuten så tar man stort sett utgangspunkt i hva du fakisk jobber når det gjelder foreldrepenger. De ser på hva du har tjent og om du har jobbet min 6 av de 10 siste mnd.

Dessuten, selv om sjefen din er dårlig til å følge opp, så er prøvetiden ikke mer enn 6 mnd.

Lykke til!

[Venter nr3 er 22 år]

har enda ikke fortalt noe til sjefen..men fått onkli kontrak og sånnt.men vanskelig å liksom si det...og liksom i hvem sammenheng jeg skal si det...skjønner?jeg er liksom 24 år og har tre og venter nr 4,og han har sagt flere ganger at jeg er vell ferdig med det barnegreine nå...derfor der er flaut å skal si det,men må jo..vet bare ikke hvordan.føler ikke at de må tilrettelegge noe for meg heller...

[m_n83]

Du er ikke den eneste som har grua deg til det. Jeg grua meg så mye at jeg begynte å gråte når jeg skulle si det. Grunnen til at jeg har grua meg så mye er at sjefen min har gitt klar beskjed om hva han synes om gravide jenter. Det er det verste han vet.. Han HATER dem. Så hva forventer du når du ansetter bare jenter, noen av dem blir gravide. Å denne gangen var det min tur. Jeg er 25 år, har jobbet der i 3. Har leilighet og er forlovet med en mann på 30. Klart vi planlegger familie.

 

Han ble veldig satt ut da jeg fortalte det, jeg gråt som sagt og han fikk sånn syns synn i meg blikk.. Så det var nesten det beste:)

Han gratulerte meg og sa jaja..

Han er ikke så forståelig når det gjelder jobben. Jeg er svært plikt oppfyllende å jobber gratis etter kl 16.00.. Ikke med vilje, men av å til har vi mye å gjøre.. Han blei så forbanna når jeg ble sykemeldt i svangerskapet for 2 dager.. Da offet han seg skikkelig. Men men, nå driter jeg i alt. Har bestemt meg for å jobbe til 16.00 og er jeg sliten å dårlig form så blir jeg hjemme.. Ingen som får klapp på skuldren for å stå på ekstra nei.!!!

 

Lykke til, håpe du får det ut snart, det vil lette hjertet ditt! Å du vil nyte svangerskapet ditt mye bedre:)

 

Klem

[Endeligtobarnsmamma]

Jeg ventet også med å fortelle det til sjefen min før alle papirer var i orden. Ikke fordi jeg trodde det kom til å endre noe, men fordi jeg likte at det var i orden rett og slett. Sjefen min tok det kjempefint og ble bare glad på våre vegne! I dag kom hun innom etter ferien(fire uker) og kom ilende bort for å kjenne på magen Hyggelig.