babygullz <3 vilde Skrevet 4. august 2008 #1 Skrevet 4. august 2008 er i uke 32 nå, og synes jeg har gått opp uendelig mye... i forhold til hvilket kosthold jeg har! Hører at noen ESER ut de siste månedene, mens andre stangerer vekten seg for her... jeg håper jeg slipper å gå opp 10 kilo til ass... det skal jo av igjen, og jeg synes jeg er stor nok i forhold til hvor lav jeg er, og hvor liten jeg var i utgangspunktet..... Hvordan har vektøkningen vært for dere som er nær mål eller gått gjennom dette før, fra Uke 30 til termin?!
Mrs. Bouquet Skrevet 4. august 2008 #2 Skrevet 4. august 2008 Sist hadde jeg liten(normal) vektøkning før rundt de tider, kanskje opp rundt 8 kg. Men etterhver som det nærmte seg slutten este jeg ut, veide meg faktisk ikke de siste 4 ukene, orket ikke å gå på vekta. Men når jeg kom hjem fra sykehuset veide jeg 2-3 kg mindre enn før jeg ble gravid. (Var på sykehuset en uke) Så det meste av vektøkinga (hos de aller fleste) på slutten skyldes vannansamlinger og at vekta til babyen osv. øker kraftig.
babygullz <3 vilde Skrevet 4. august 2008 Forfatter #3 Skrevet 4. august 2008 okei...så d er mest vann og baby på slutten ass? da gjør d jo ingenting=) har nemlig bare hørt i fra så mange at "på slutten så kommer du til å ese ut og bli kjempestor ass"..så jeg har jo sett for meg å bli den mega-dundra...for dem har fremstillt d som om d er fett, og ikke vann...men men.. vannansamlinger forsvinner jo sikkert fort nok, og klarer ikke forestille meg at d skal bli 10-15 kilo ekstra de neste 9 ukene heller... d vil bli litt for ekstremt.. gleder meg uansett til jeg er feridg...skal bli så deilig å begynne å jogge=!!!!!=)
Mrs. Bouquet Skrevet 4. august 2008 #4 Skrevet 4. august 2008 Ja, det føles som om man eser ut, og det gjør veldig mange også, men som du sier; det er vann og baby. Forrige gang este jeg så mye ut i ansiktet at jeg var redd for strekkmerker på nesen. Men kan være greit å ha litt forbehold om den jogginga. Ikke prioritet hos mange når man har store, såre, tunge mugger med melkespreng og et underliv som kjennes ut som skal falle på gulvet når man går.
Gjest Skrevet 4. august 2008 #5 Skrevet 4. august 2008 Jeg er i uke 37 nå og har gått opp 2 kg fra uke 30, men så har jeg fått beskjed av jordmor om at jeg SKAL spise mer - så jeg prøver så hardt jeg kan. Føles som om magesekken har blitt snurpet igjen, blir mett av ingenting, og etter et vanlig måltid sitter jeg med gulpefølelse i flere timer etterpå. Men mer opp i vekt SKAL du og Med 9 uker igjen til termin så må du nok regne med en del kilo, bare selve babyen skal vokse et par kilo til før han titter ut. Du må ikke ha for store forhåpninger med jogginga og trening da, det tar en del uker etter fødsel før du kan begynne å trene igjen uansett
Makko med to små gutter Skrevet 4. august 2008 #6 Skrevet 4. august 2008 Jeg har gått opp nesten 5kg siste to ukene :-( Men jeg spiser mindre enn før jeg ble gravid (det er ikke plass til så mye, -ungen har ennå ikke lagt seg ned i bekkenet). Kanskje litt mye is i varmen, men ikke så mye at det skulle ha noe å si på vekta.... -Så satser på at det er baby og vann (har forresten gått opp 5sko størrelser på de samme ukene!)
*tornerose* Skrevet 4. august 2008 #7 Skrevet 4. august 2008 Jeg har kommet til uke 30 i morgen og har lagt på meg 7 kg til nå. Er også redd for å "ese" ut de siste ukene. Har sett mange rundt meg som har lagt skikkelig ut på slutten. MEN i mine tidligere svangerskap (2 stk) har jeg ca. lagt på meg rundt 7-8 kg de siste ukene (altså de 10 siste)..... og som hun ene sier over her så er det en del vann/ hevelse og baby.... etter fødslene har kiloene bare forsvunnet av seg selv, kom oppi dongeribuksa omtrent da jeg kom hjem fra sykehuset, så jeg må vel betegne meg som en av de heldige :-) Har tenkt mye på at i og med at dette er mitt 3. svangerskap så kommer jeg vel til å legge på meg myyyyye, men det har jeg til nå, bank i bordet ikke gjort.... men det er jo på slutten mesteparten av vekten kommer..... Jeg ser også frem til å bli meg selv igjen etter fødsel og starte opp med å jogge igjen :-) KLEM fra
babygullz <3 vilde Skrevet 4. august 2008 Forfatter #8 Skrevet 4. august 2008 Har jo ikke akkurat regnet med å gå opp 0 kilo de neste 9ukene heller..men 5 kilo til synes jeg høres ut som mer enn nok.. babyen er jo trossalt minst 1500 g nå...og jeg har faktisk gått opp ganske så mye i vekt hele sv.skapet jeg, og d er langt i fra bare på magen! Hvorfor kan jeg ikke jogge eller trene i starten? hvor lenge må jeg liksom vente med d?
Gjest Skrevet 4. august 2008 #9 Skrevet 4. august 2008 Man blir rådet til å vente med trening en 4-6 ukers tid etter fødsel. Grunnen er vel rett og slett at kroppen skal få tid til å komme seg etter fødselen før den går rett på trening, men er jo ingenting i veien for masse koselige, lange trilleturer. God trening det også, så kan du øke på distanse og hurtighet etterhvert som kroppen og formen tilsier det De fleste legger vel ikke bare på seg på magen Husk at kroppen skal ha litt å gå på når du begynner med amminga, virker jo som om de fleste "melker" av seg mange kilo.
piami Skrevet 4. august 2008 #10 Skrevet 4. august 2008 Kjære babygullz!! Jeg er 32 uker på vei med mitt barn nr 3. Har til nå gått opp 9 kilo. Men min første gikk jeg opp 17 og med nr to 20.. Dette er selvsagt totalt unødvendig. Gjennomsnittlig skal man legge på seg mellom 12-14 kilo. Dette er babyen, fostervann, morkaken, vann i kroppen og puppene. Og det er ikke noe man skal kimse med!! Jeg gikk ned 9 kilo på de to dagene jeg var på sykehuset med datteren min pluss noen flere kilo som raste av de første ukene. Mens resten gikk jeg av etterhvert. Så det skal gå bra!! Du skal etter ALLE annbefalinger ikke trene hardt de første 6 ukene etter fødselen. Dette fordi dette er en periode kroppen skal normalisere seg i. Livmoren skal trekke seg sammen, bekkenet stabilisere seg og dette tar som regel ennå lenger tid hvis man har vært bekkenplaget. Sitt-ups etc er FORBUDT!! Men, du kan selvsagt ut og gå og småjogge! Jeg har fått med meg noen av innleggene dine og forstår at dette er viktig for deg. At du har vært plaget med spiseforstyrrelser og at du nå ikke klarer å se kroppen din naken. Jeg syntes det er utrolig trist å høre og beklager. Men, du skal faktisk få et spill levende barn i armene dine om få uker!! Et barn som er totalt avhengig av deg! Jeg sier ikke at vi mødre da skal glemme oss selv og ikke være opptatt av kroppene våre!! Men, du vet ikke hvilket lynne barnet ditt har! Kanskje h*n trenger deg veldig den første tiden av forskjellige årsaker!! Ikke alle bebiser spiser, sover og bæsjer.. Men, hvis du ikke følger annbefalingene kan du bli depprimert, overannstrengt og syk, miste melken etc.. Du kan ikke regne med at du fra første uke kan overlate barnet ditt til andre og ut å trene! Du må sørge for å hvile, få nok søvn, spise riktig og ikke for lite for da kan melken bli borte. Stress kan også gjøre at melken blir borte. Så mitt råd til deg er å prøve å innstille deg på at alt kan skje! Kanskje får du en kjempe eksemplarisk baby som sover masse og kanskje ikke. Ta vogna ut og trill. Du kan også hjelpe livmoren med sammentrekkningen ved å kjøpe en sånn, hva er det det heter igjen, en sånn høy kjempe trang truse. Jeg husker ikke hva det heter men det hjelper faktisk!! ( ikke særlig sexy, men ) Og du kan også ligge så mye på magen som mulig de første dagene. Og vær flink med knipeøvelsene. Dette hjelper også på bekkenstabiliseringen. Ble litt langt dette, men lykke til:)
babygullz <3 vilde Skrevet 4. august 2008 Forfatter #11 Skrevet 4. august 2008 Okei.. så lenge man ikke må sitte helt musestille så går vel d greit=) Hadde ikke tenkt å løpe rett ut fra fødestua og hard-trene heller egentlig:P men har planer om å jogge for å få av d fett som har lagt på meg i sv.skapet:) og gleder meg til den tid kommer der jeg føler meg fresh nok til å jogge=) men kan jo hende kiloene "melkes" fort av også.. jeg har trossalt ikke ligget på latsiden i sv.skapet og trykket i tryne på konditorvarer og sjokolade! selv om jeg har kost meg med godterier og kjeks i ny og ne, så har jeg et ekstremt sunt kosthold til daglig...og d er ikke mellom jul og nyttår som har noe å si på vekta, men d man spiser mellom nyttår og jul! så når jeg lever på rugbrød, frukt og grønt, så har ikke 10 kilo kommet av en pakke oreokjeks som jeg har fordelt på en hel helg.... Kan nok være greit å ha litt ekstra både til amming, og ikke minst til fødsel...i en sånn en hard og tøff prosess så kommer man kanskje litt bedre ut om man er litt velutrystet i kroppen, enn om man er en spinkel spiker...Men uansett hvor normalt d er å legge på seg i sv.skap, og hvor godt de ekstra kiloene vil komme med, og hvor nødvendige de er, så liker jeg dem ikke... d er jo en helt ærlig sak.
Gjest Skrevet 4. august 2008 #12 Skrevet 4. august 2008 Neida, fysisk aktivitet er jo alltid bra, men man må jo bare passe på å ikke ta seg vann over hodet Uansett så er jeg sikker på at så fort man får ut den lille og får den med seg hjem, så er sikkert trening og det å i det hele tatt gå fra h*n det siste vi tenker på.. Har satt masse planer for meg selv om å gå ned i vekt etter at jeg har født jeg og, men alt er jo så relativt, sikker på at jeg kommer til å være hodestupsforelska i babyen - og at selv en time på trening vekk fra han kommer til å være grusomt Noen har jo bare lettere for å legge på seg enn andre i svangerskapet, uansett om de har et sunt kosthold eller ei, men det betyr jo IKKE at de som legger på seg mye kommer til å slite mer etterpå med å få dem av Har du vært aktiv i løpet av svangerskapet så har du jo et godt grunnlag for å ta opp igjen treninga for fullt etter fødsel uten å brenne deg helt ut. Har ikke vært på trening nå på ca 2 måneder, og gruer meg vilt til første trening etter fødsel:P Kan allerede kjenne stølheten som kommer til å ta over hver eneste lille muskel i kroppen. Men men, det er jo verdt det.. kunne godt lagt på meg 50 kg hvis det trengtes for at barnet skulle være sunt og friskt - er jo det som er viktigst i grunn, samma f med hvor feite og digre vi blir, har den lille det godt, så er alt godt.
Gjest Nydelige Christina+spire! Skrevet 4. august 2008 #13 Skrevet 4. august 2008 Heisann:) Jeg har vel aldri lest om noen andre som har skrevet sååå mange vektinnlegg som deg, men det er ok..skjønner jo at du tenker veldig mye på vekten din, og hvem gjør vel ikke det? Er du vant med å slanke deg? Jeg er også veldig opptatt av hva jeg spiser..jeg spiser aldri mer enn 2 skiver per måltid foreks..men så er jeg innmari glad i alt søtt da..slikkepinner,lakris drops går det endel av ja..så det er jo ikke særlig sunt det heller...:/ Og det har vært mye iskald cola på stranden..yumi:) Jeg har vært gravid før, forigge gang var jeg veldig redd for at kiloene skulle sitte "stuck" , men tro meg..om du spiser sunt etter fødsel, ammer og rører deg så vil ALT forsvinne rimelig raskt! Jeg hadde flat mage da jeg forlot sykehuset...jeg fikk helt sjokk, men magen bare forsvant da babyen kom ut!! Men jeg hadde jo igjen 8-9 kg iallefall som lå på rompa og lårene mine...de forsvant vel innen 2 1/2 måned ca med sunt kosthold. 5 måneder etter fødsel var jeg tynnere enn noen gang..altfor tynn..så jeg la på meg ett par kilo før jeg ble gravid denne gang:) Er ganske travelt med små barn så om du er en "aktiv" mamma så vil kiloene forsvinne fort:) Jeg la på meg foresten rundt 17-18 kg forigge gang!! Har lagt på meg rundt 10-12 kg nå..er litt usikker da jeg ikke har veid meg på lenge...tror at jeg la på meg mer forigge gang fordi da hadde jeg ikke en liten aktiv fra før av å springe etter!! Husk at det er helt normalt med mye vann i kroppen når det har vært så varmt i det siste..det forsvinner fort:)
babygullz <3 vilde Skrevet 4. august 2008 Forfatter #14 Skrevet 4. august 2008 Nydelige Christina: Takk for at du svarer på en så fin og saklig måte... jeg kan "forsvare meg selv" med, og svare deg med, at d er med god grunn at kropp og vekt står så høyt i fokus som d gjør hos meg. For d første, så har jeg hatt bulumi i av og på-perioder fra jeg var 15 år( har gått lengre perioder "frisk" med opphold, så har ikke gått konstant å kastet opp i 7 år, bare så d er sagt:) ) Jeg har hele barneskolen, hatt et godt lag med valpefett, og ble mobbet for dette, og det er nok en av de største årsakene til at jeg utviklet bulumi til slutt, når jeg kom i pubertet og ble ekstra sårbar for disse hetsende kommentarene om hvor svær og feit jeg var( var langt i fra feit, kun kraftig, men alle andre var så tynne, og siden jeg var litt større, så ble jeg "den feite") Så forandret jeg kostholdet mitt, og jeg JOBBET virkelig for å få den kroppen jeg hadde før jeg ble gravid. Og DERFOR er d et litt større nederlag, å gi tap på den kroppen jeg jobbet slik både fysisk og psykisk for å få, jallefall hvis jeg aldri får den tilbake igjen...Skjønner du? derfor er jeg kanskje llitt mer opptatt enn andre, selv om jeg ser flere som er veeeldig opptatt av vekt og utseende her inne, men som ikke blir fokusert på like mye som d jeg blir. D kommer kanskje av at noen/flere her inne har sett seg ut meg som hakkekylling av et eller aent slag( grunnen til at jeg vil tørre å påstå d er fordi d er blitt laget flere "hetsetråder" som inneholder mitt nick og mine uttalelser gjentatte ganger.) Hvor lette kiloene jeg har lagt på meg i dette sv.skapet vil være å få av igjen, vil jo bare tiden vise....Men jeg har store forhåpninger, en sterk viljestyrke, og stor tro på at d vil gå bra. Jeg har satt meg mål, der jogging er en av faktorene som vil gjøre store utslag, så selv om jeg ikke får jogget ut fra føden, så er planen å begynne å jogge når jeg KAN og føler meg fresh nok til d:) og jeg gleder meg.
babygullz <3 vilde Skrevet 4. august 2008 Forfatter #15 Skrevet 4. august 2008 Tusen takk for et saklig og godt rådfyllt innlegg piami! Jeg har tegnet og forklart littegranne under her til nydelige christina, så ang. spsieforstyrrelse og mitt fokus på vekt svarer jeg ikke på igjen nå, da blir innlegget mitt så langt og uinteressant=p Men ja, d er viktig for meg dette med kropp, vekt og utseende... Som du ser har jeg jobbet for den kroppen jeg hadde før jeg ble gravid, og hadde bare hatt den i 4-5 år..jeg følte meg så utrolig mye bedre både innenfra og utenfra med den kroppen. D var en kropp jeg trivdes i, og humøret mitt strååålte og jeg selv strålte! jeg fikk maaasse tilbakemeldinger på hvor positivt forandret jeg var blitt, ikke bare utseende, men væremåte også..uten at jeg vil gå mer inn på den saken:) de første ukene har jeg selvfølgelig tenkt å bruke på meg, babyen og min kjre sammen, og nyte som familie. D blir nok en god del trilleturer, og jeg vil nok ikke slippe babyen min av syne, og få henne til å bli mest kjent med meg den tiden hun er våken. men jeg synes hun kan være alene med pappaen sin 1 time for dag, d er jo noe også pappaen ønsker, og d kan jo være godt med pappa og babytid....men vi må ta alt med ett skritt av gangen selvfølgelig.. jeg aner jo ikke hva jeg går til. og kanskje blir d sånn at jeg knapt får tid til å dusje... men jeg håper jo at jeg får litt tid og at babyen ikke blir fullstendig avhengig av å henge i puppen min 24/7... i er jo en mamma og en pappa, så jeg håper og tror at babyen har gått av å være avhengig av oss begge, bare helst ikke samtidig... nå høres dette helt rart eller feil ut...får ikke sagt d på den måten jeg tenker d.. men jeg vil altså frem til at jeg ønsker å bli en best mulig mor... men jeg er helt grønn på området.....og håper vi finner ut av d best mulig
Gjest Nydelige Christina+spire! Skrevet 4. august 2008 #16 Skrevet 4. august 2008 Kjære deg:) Du trenger ikke forsvare deg på noen som helst måte. Jeg har selv slitt med en spiseforsyrelse , og jeg har forstått for lenge siden at du også har det..men jeg har ikke villet spør deg om det før du evt sa det selv i ett innlegg... Så jeg vet alt om den sykdommen...og hvilket helvete det kan være!! Tror ikke jeg skal si mer her...men send meg gjerne en PM hvis du har lyst til å prate:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå