Hvem kommer fra et "møblert" hjem?

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Har sittet og tenkt litt på det nå og da, at jeg tror faktisk det er ekstremt få jeg kjenner som har vokst opp i et "møblert" hjem (og i det legger jeg mor og far som er mer eller mindre lykkelig gift, har et sunt forhold til ungene sine og som også er flinke til å følge opp både på skolen og fritidsaktiviteter, og heller ikke har noen store "tragedier" i familien).

 

Selv kommer jeg fra et skilsmissehjem og faren min valgte selv å ikke leve lenger for 11 år siden. Besteforeldrene min var gift kun pga bestemor ble gravid, og det var det "riktige" å gjøre - noe som seff har preget barna (dette fikk jeg riktignok ikke vite før jeg var ganske stor - har hatt et veldig godt forhold til dem, selv om det alltid har vært noe som skurret).

 

Flere av venner og kolleger har enten minstet søsken eller barn til sykdom, har psykiatriske tilfeller i nær familie (som preger dem veldig), har hatt et rusmisbruk tidligere, har mistet en forelder i selvmord, sliter med bivirkninger av adhd i voksen alder osv. Og jeg vil ikke si jeg har en "rar" vennekrets heller da alle ser ut til å leve a4-livet. Jeg tror jeg har 2stk i omgangskretsen min som har det jeg omtaler som "kjernefamilie".

 

Hva ER egentlig kjernefamilien i dag?

[ツWonderfull]

jeg er heldig og kommer fra et "møblert hjem"

 

Dessverre får ikke barna mine vokst opp i et...

[Gjest irismor]

Jeg kommer fra et møblert hjem =)

Min mor og far er fremdeles gift.

[hit og dit]

Rekker opp hånda! Så møblert som det kan bli, har fleire venner som er det, egentlig dei fleste.

 

Kjernefamilien i dag har nok ein del mine, dine våre barn, men det trenger ikkje å vera negativt. Var i ein dåp i går der første fellesbarn vart feira, med halvsøsken på kvar side. Det var ein riktig så koselig og velfungerende familie =)

[Mammarama=)]

Jeg=)

[Gjest]

Foreldrene mine har vært lykkelig gift i over 45 år, jeg og mine brødre har hatt en strålende barndom og oppvekst- mor og far var ivrige tilskuere på idrettsarenaer, stilte alltid på foreldremøter og tok gjerne på seg verv i forbindelse med våre interesser:-) Ingen store tragedier i familien.

[Gjest]

Ikke jeg, men mannen min og min nærmeste venninne er så heldig, selv har jeg en mer oppstykket bakgrunn.

[Kondis som en murstein]

Jeg er heldig og kommer fra et møblert hjem som du kaller det.

Forhåpentligvis får snuppa (og evt småsøsken) vokse opp i samme type hjem!

De fleste av mine venner kommer fra "møblerte" hjem, men det er nok tilfeldigheter...

 

[Gjest]

Vel, vil si at jeg og søsknene hadde en god oppvekst. Samboeren også...Uansett så er det ikke alt foreldre kan skåne og beskytte ungene for så jeg har da opplevd litt annet også. Foreldra våre er fortsatt lykkelig gift, så vi har en god ballast sånn sett, vi har set foreldra våre krangle og diskutere uten at vi har tatt skade av det, det er en del av livet, og uenigheter trenger ikke føre til skillsmisse.

Jeg har en sønn fra før selv, men der har bilogisk far aldri had noen kontakt så han er deror VÅR sønn, så vi er vel kjernefamilien i praksis....en kjernefamilie som er den del av storfamilien, for vi har ett godt og nært forhold til våre foreldre og øvrige familie.

[Mammaen til Isak]

Som pappa pleier å si: Du kommer fra et møblert hjem, vi har både sofa og bord vi )

 

Men ja, kommer fra et møblert hjem, foreldrene mine har vært sammen i 39 år, gift i 34. Ingen store tragedier, trygg oppvekst og godt familieforhold.

[Gjest]

ikke jeg. Her er det helsøsken, halvsøsken, og stesøsken. og en far som bytter så jeg har en ny stemor med stesøsken annenhvert år. ( litt overdrivelse da..hehe....)

Sambo har vokst opp i et møblert hjem;)

[Gjest]

Utfra din definisjon kommer jeg fra et møblert hjem. Jeg har bestandig hørt en litt annen definisjon på hva et "møblert" hjem er, men jeg likte din definisjon bedre

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Min barndom var preget av at familien hadde dårlig råd, pappa jobbet alltid fordi han eide sin egen bedrift og var den eneste trykkeren i bygda.

Han hadde jobber fra hele bygda, nabobygder, og mange oppdrag fra andre steder i landet.

Han gikk på jobb kl 04 og kom som oftest hjem kl 15 for å spise og gikk tilbake på jobb igjen 1530.

Kom hjem kl 21 igjen.

Som oftest; innimellom (iallefall 3-4ganger i mnd) jobbet han hele natta i strekk 2dg, men kom hjem til middag.

 

Mamma var hjemme og passet dagmammabarn.

Hun kjørte oss til skolen og hentet oss.

Middagen var klar kl 15 hver dag.

 

Som følge av dårlig økonomi, var kanskje ikke deres forhold verdens beste, men jeghar alltid betraktet mine foreldre som lykkelige.

Vi har hatt et stort og fint hus, bodd i samme hus siden vi flyttet fra Lillestrøm da jeg var 2år.

 

En god og sammensveiset familie.

Jeg og mine søstre har alltid snakka sammen via brev (etter de flyttet ut)og tlf minst 2ganger i uken.

Ellers har vi jo msn. ;o)

Jeg er ofte på besøk der nå, vært hjemme 3ganger på 6mnd og vært der over 2uker til 1mnd hver gang.

 

Selvfølgelig, alle familier har sine gode og dårlige sider.

Men, uansett... Betrakter min familie som en lykkelig og god familie, mamma og pappa er fortsatt gift og har det bra.

Pappa måtte slutte i jobben av helsemessige årsaker, så nå er det kun mamma og pappa i det store huset;o)

 

[Twintipp og himmelblå]

Jeg er selv skilsmissebarn. Men har hatt gode og veldig ressurssterke foreldre på begge sider da. Alltid blitt fulgt opp godt på skolen og hatt en foreldre og steforeldre (far) som har sittet i foreldreråd og vært lagledere på fritidsaktiviteter.

Helt til jeg var ungdom var alt idyll, helt til stefaren min, han jeg bodde sammen med døde brått av hjerteinfarkt. Allikevel hadde vi gode og verdens beste mamma, helt til hun døde ifjor.

Så jeg har mistet begge de to jeg er oppvokst med. Har fått et veldig tettere forhold til min far og hans kone da, så det er vel det eneste positive oppi alt.

Føler meg allikevel nokså alene her i verden innimellom.

 

Av mine venner vil jeg vel si 50\50 kommer fra et møblert hjem. Noen spøkelser er det i alle skap, men om de får komme frem er et annen ting.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Det var egentlig godt sagt, Twintipp - med spøkelser i skapene. Jeg har jo alltid trodd at mine venner hadde alt det trygge rundt seg (og selv om man ikke kommer fra det jeg kaller et "møblert" hjem så betyr jo ikke det at opvpekst ikke er trygg) som "alle" har, men etterhvert som man blir godt kjent så "dukker" sider av livet opp. Man takler det livet bringer som regel, men jeg blir stadig sjokkert over hva folk "overlever" om du skjønner...

[*Rutletutt*]

Jeg gjør:o) Har foreldre som er lykkelig gift, og som alltid har vært opptatt av meg og min søster - og har alltid vært flinke til å følge oss opp på alle mulige fritidsaktiviteter (jeg: håndball og min søster: hest) og lekser. Alltid vært en veldig sammensveiset og nær familie. Har hatt et kjempegodt forhold til mine besteforeldre da de levde.

Jeg håper ungene mine kommer til å være like heldige som jeg har vært (og er), og det er gode utsikter til det;o)

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Må ogsi nevne at vi har fått vært med på det vi ville av fritidsaktiviteter.

Fotball, håndball, skyting, dans/turn..

 

Og mamma stilte opp, på hver eneste trening og hver kamp.

 

Mange områder jeg ikke vil være som mamma;o)

Men jeg vet faktisk ikke om jeg kan bli en så god mamma som min mor har vært, når det har vært det å stille opp for barna sine på absolutt alt.

 

Hehe, eneste hun ikke ville være med på var skytetrening!

Der ble pappa med;o)

Treninga var så kort uansett, så var ikke noe vits å be pappa om å kjøre hjem, for så å hente meg igjen med engang.

(jeg og søstra mi holdt på med skyting.... ;o) )

 

[Scorpiogi]

Jeg kommer fra et "møblert"hjem. mine foreldre er fremdeles gifte og er lykkelige. Mine besteforeldre er fremdeles gifte(dog det ene paret er ikke særlig glade i hverandre.....men farfar bor på hjem nå så det går bra..)

små-tragedier er det jo, men det slipper aldri noen unna. min bror har add, og lever et "slækkis-liv" på trygd, og har mistet to onkler, en til kreft i ung alder og en i tragisk ulykke på jernverket.. og ja, min far og hans søster er ikke på talefot lengre..

men sånne ting tror jeg skjer hos de fleste. ingen er "bare" lykkelige...

 

[Twintipp og himmelblå]

Jeg tror ingen går gjennom livet og befinner seg kun på solsiden av det. På mange måter er det livets harde skole som gjør at man får et større perspektiv her i livet og det tror jeg ikke er en uting. Det kan vise deg hvilke fallgruver du ikke selv vil havne i, vise deg hvor skjørt livet kan være, og hjelpe deg på veien til å glede deg over de nære ting. Ofte er mye en selvfølge om man ikke har noe med seg i bagasjen.

 

Og de jeg trodde hadde alt, er ofte de med flest spøkelser om du skjønner. Men, igjen vil jeg si at alle har de.

Av mine venner er det jo alltid noe hos hver familie, det er jo livet det:)

[BettyBoob]

jeg kommer fra et "møblert" hjem Hatt en lykkelig barndom uten tragedier av noe slag.

 

det er i voksen alder at ting har gått "skeis"... mamma tok livet sitt nå i mars og har hatt alkohol/psykiske problemer i de siste 5 årene.

 

men det hjemmet jeg vokste opp i var helt klart møblert ja - glad for det!

 

min sønn har foreløpig ikke noe "Møblert hjem", pga overnevnte og at jeg er alenemor (iallfall inntil jeg finner en snill mann..hehe) og faren hans bor på andre siden av jorden....

[Salto&lille flikkflakka]

Jeg gjør utifra hvordan du beskriver et møblert hjem, hehe.

Mamma og pappa har vært gift i 25 år, sammen i 7 år før det.

Har vært så heldig at både mamma, pappa, besteforeldre på begge sidene har fulgt meg opp i den idretten jeg drev aktivt med den gang.

Kjørt meg land og strand rundt, og lagt ned mye penger på alt som idretten krever av reising, treningssamlinger, utstyr osv osv..

 

Ble også fulgt godt opp på skolen.

 

Fikk være med besteforeldre på reiser og ferier når jeg selv ønska, så de årene jeg har lagt bak meg (i den forstand at jeg har blitt eldre) ser jeg med glede tilbake på. Og håper jeg kan overføre noe av dette på mine barn =)

 

Prøver ikke å fremstille meg selv med dette innlegget altså, men det var faktisk sånn jeg hadde det =) Og er veldig takknemlig for det.

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Jeg kommer vel fra et såkallt møblert hjem, selv om mine foreldre ble skilt når jeg nærmet meg 20 år. Men frem til det var min oppvekst a4 og jeg hadde alt.

 

Selv om ikke jeg og min samboer er gift håper jeg at vi kan gi det samme til våre barn, minus at vi blir skilt i fremtiden da. Svigers er enda gifte- men de var sann som giftet seg fordi hun var gravid med min samboer.

[Alba44]

Jeg gjør. Det samme gjør mannen min og flertallet av mine venner.

 

[Klara-Q <3 <3 <3 <3]

Både jeg og mannen min komme fra trygge, A4 familier. Av mine 12 venniner har ingen skillte foreldre, kun ei som mistet faren sin da hun var ung. Vi er alle selv blitt gift ( med unntak av to, der den ene er samboer uten barn), og jeg håper vi forblir gift alle sammen....selv om statestikken tyder på noe annet. Vi er alle fra ei bygd uttenfor en middels stor norsk by. Vet ikke om det har noe å si, men kanskje vi levere litt roliger og stabilt?? Bare noen tanker... Jeg vet så klart at det er mye som foregår bak husets fire vegger på "bygda" også! Tror dere man har større mulighet for å lykkes i eget ekteskap dersom man kommer fra et "møblert hjem" som HI kaller det?

 

[celodi]

Jeg er så heldig og kommer fra et møblert hjem.

Foreldrene mine er gift enda (40 år i år)