Det verste du kan tenke deg....

[Peppa Gris]

Det er vel ikke akkurat noe å krangle om, men hva sier du da, hvis jeg stiller spørsmålet? Hva er det mest grusomme, såreste, tristeste du kan tenke deg?

 

Nå har jeg ikke spebarn selv lenger, men jeg merker at jeg har forandret meg som menneske på veldig mange emosjonelle plan. Hvis andre barn slår seg og gråter, da får jeg helt vondt i hjertet. Hvis spedbarn gliser mot sin mamma med sitt tannløse gap, da blir jeg varm om hjertet. Søsken som er glade i hverandre, fantastisk, for vi vet jo alle at det ikke alltid er husfred.

Å tenke på krig og elendighet, naturkatastrofer, foreldreløse barn,....jeg får helt vondt i magen. Så nå kan jeg ikke lenger lese slike triste saker i avisene, for da sitter jeg i lønsjen på jobb og griner....!!!

 

Men det aller værste jeg kan tenke meg, det mest hjelpeløse,....:forestille meg, sette meg inn i tankene til et lite barn som har blitt slått eller det som værre er, av sin mor eller far, og blir forlatt alene på sitt rom om kvelden, å ha blitt missbrukt av en de er glade i... HVA tenker etlite barn da? Hva drømmer en treåring den natten?? mamma slo meg! pappa gjorde....!

Det kan ikke i hele denne verden finnes noe mer hjelpeløst og forlatt enn et slikt lite barn. Jeg får helt klump i halsen, skulle tro jeg var gravid, med hormoner på bærtur, (ikke gravid.) Jeg vil bare ta alle disse barna på fanget, holde rundt dem og si at ingen ting mer vondt skal skje...

Tenker dere etter? Jeg kan ikke fatte et noen kan skade barn verken fysisk eller psykisk,...... ja, krig er fælt det og, skader barn det og,..men dette.......jeg griner!

[The most famous Ludder]

Ta dette med deg til en psykolog du!!!!

[Peppa Gris]

WOW, jeg er imponert. men du blir jo litt forhåndsdømt med det navnet. Jeg vil ha svar fra noen som skjønner !!! hva jeg spør om. Det gjorde jo ikke du.

Det heter empati.

[The most famous Ludder]

Du skjønner ikke selv hva du spør om. Det første spørsmålet var greit nok, men ikke begynn å utbroder om dine verste tanker bare sånn at andre skal føle seg like dårlig som du gjør!

Det kalles idioti!

[fumlis og skrikerungene]

Jeg har gudskjelov ikke noen alltoppslukende redsel for noe lenger.. Mye som er fælt og trist og som kan få meg til å gråte men det tror jeg bare er sunt.. Som du sier å ha empati for andre..

 

Men i etterkant av begge fødslene mine hadde jeg totalangst for å dø fra barna mine.. At de skulle vokse opp uten en mor. Det kunne faktisk sette meg helt ut av spill innimellom. Jeg mistenker at jeg kan ha hatt fødselsdepresjon..

 

[KaMa]

Jøss.. For første gang i historien er jeg enig med ludderet..

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Enig med ludderet jeg og. Og gå rundt med sånne tanker er vel ikke akkuratt helt sunt??

[Peppa Gris]

Sunt,..idioti...

Så nå er man idiot eller blåst i hodet hvis man sender tanker til de barna som ikke har det noe bra i denne verden.?? Beklager, men jeg kommer aldri til å føle meg usunn på grunn av det. Den lille trange verdenen inne på denne siden gjør kanskje noen litt enspora??

Livet dreier seg om mer en småproblemer..

[Cat.68]

Å begrave sitt barn. (

[Lektor Doppler med tillegg]

Men du kan jo ikke gå rundt å bære alle verdens sorger på dine skuldre? Det blir det samme med disse menneskene som fråtser i triste nyheter fordi det er så fint å være trist og ha medlidenhet. Valfarter til minnesider over døde barn etc. Vi kan faktisk være empatiske med andre selv om vi ikke griner og tenker på alt som er trist i verden hele tiden. Eller oppsøker tristesse.

[Ulme]

..at det ikke fantes sjokolade og rødvin....grøsser ved tanken.

[fryd&gammen]

Jeg er helt enig i at det er forferdelig når noe skjer med forsvarsløse barn. Derfor utdannet jeg meg til barnevernpedagog. Og jeg skulle ønske at ALLE ble klar over at de har PLIKT til å varsle myndighetene dersom de har mistanke om at et barn er i en situasjon som truer deres helse og utvikling!! Vi har blitt så livredde for å "sladre" og "blande oss"! Vi må begynne å sette barnets ve og vel foran våre egne behov for å være godvenner med naboene eller hvem det nå måtte være det gjelder. Men et tips er å ta det opp med de voksne føsrt, bare være ærlig og fortelle dem at du er bekymret for barnet deres, og hvorfor. Da er der lettere å ta neste skritt uten å være anonym dersom ting ikke forandrer seg.(Og tilby gjerne din hjelp eller støtte dersom du har mulighet...mange barn vokser opp med altfor få vksne rundt seg)

[(S)TinkerBelle <3]

fenomenet har et navn.. verdens-smerte.. Det har folk som hele tiden må ta på seg resten av verden sine problemer, går å grubler på hvordan mishandlede barn har det osv...

 

enig i at det ikke er spesielt sunt.