(til dere stemødre) Hvordan er forholdet deres til biomor?

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd det meste nå siste to åra, og vi kommer ikke overens.... Hun ringer i tide og utide, og greier ikke noe selv. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hun hater tydeligvis meg. Har noen råd om hva jeg skal gjøre? Har dere det bare fint med biomødrene?

[Anonym bruker]

Vi går da overens og ingen krig her

Men vi er ikke akkruat venner heller da

 

Men jeg tenker det er beste for barnet at vi holder en fin tone mellom oss

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet da, og hvor lenge har dere vært sammen? Syns det er så tragisk, jeg har problemer med å knytte meg til gutten. Han får beskjed av mora om at han ikke skal bry seg om hva jeg sier.

[Anonym bruker]

han er 4 år og vi ble sammen da han var 1,5 år gammel

[Anonym bruker]

Det virker på meg som at det er så mange tafatte, apatiske biofedre i sånne problemsituasjoner som din!

Hvorfor er det alltid mellom bio- og stemor? Hvorfor kan ikke fedrene ta litt mer tak i ting??

 

Beklager digresjonen....

 

[Anonym bruker]

Jeg ville faktisk bedt mannen om og ordne opp. Nå vet jeg ikke om du har prøvd det.. men kanskje han burde ta seg en prat med henne. Jeg skjønner jo hun og, sikkert ikke lett når mannen får ny dame, men dere bør kunne samarbeide for barnas del. Og det bør mannen hjelpe med. spør henne hva som kan gjøres.,. og om hun faktisk er int i og ha em ordentlig diaolog om ting, noe som gjør alt mye enklere for alle

[Opp og ned er like langt]

Huff, så trist... Eldste min har stemor, og jeg syns vi kommer godt overens. Vi kan samarbeide uten at barnefar er til stede, og slik har det vært siste året. Er veldig glad for det!

Det gjør ting mye enklere, og for min del er det veldig viktig å vite at hun er glad i sønnen min og ikke skyver han unna.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ble sammen med samboeren min når datteren hans var 4,5 år. Nå er hun 11. Jeg og moren gikk (og går forsåvidt) godt sammen. Vi hadde god kontakt tidligere da vi gikk gravid sammen, men nå har vi ikke noe kontakt lenger. Jeg er uenig i mange ting hun gjør, men jeg overlater det til faren å ha kontakten med henne når det gjelder datteren. Det er til en viss grad ikke mitt problem og jeg vil heller ikke blande meg.

Tenker på hvordan jeg hadde følt det hvis mine barn hadde hatt en stemor som hadde blandet seg i min oppdragelse av mine barn....

Nå snakker min samboer og bio-moren ganske bra sammen, men skulle faktisk ønske de hadde enda bedre kommunikasjon, slik at jeg slapp å sitte å irritere meg over ting som burde blitt tatt opp, men som min samboer vegrer seg for å gjøre fordi bio-moren har en tendens til å ikke lytte osv.

 

Det er mye bedre hvis begge biologiske foreldre kan ta den kontakten som gjelder barna og holde steforeldre utenfor! (Så lenge det ikke gjelder steforeldren direkte)

[Gjest]

Fantastisk! Jeg er biomor og har et fantastisk forhold til stemor. Hun er verdens beste stemor og både hun og mitt barns far samarbeider kjempegodt med meg og min mann. Vi har til og med et kjempegodt forhold til hennes sønn og passet han ved behov. Så det finnes lykkelige slutter! ;-)

[Anonym bruker]

Jeg har et fint forhold til stemor. Har hatt det hele tiden, ca 7 år. Tror hun syns det er bra med en som holder faren i øra;) Vi samarbeider fint, og er venner. Av og til griller vi sammen etc.. Hun digger mine barn og stiller gjerne opp som barnevakt.

 

[Anonym bruker]

jeg har hatt et fint forhold til biomor hele tiden..vi sammarbeider om gutten deres sånn som det er nødvendig..men jeg er ikke venninne med henne da..men vi snakkes når vi treffer hverandre tilfeldig..og i hente/levere sammenheng..og så utenom når det er nødvendig..

gutten bor med oss..og er hos biomor anna hver helg og noen ettermiddager i uken. Det fungerer topp for oss. Det er fordi gutten vil dette selv, og ikke fordi det er noe i veien med moren hans..hun er helt topp..

[Anonym bruker]

For å være litt utenfor temaet: Dersom vi splitter opp, bør det være temmelig klart for alle at jeg ikke er BIO-mor, ei heller han BIO-far. Vi er faktisk de eneste foreldrene barna har, så betegnelsen bio-xxx bør kunne kalles unødvendig, såframt ikke barna våre skulle blitt adoptert bort *bank i bordet*

[Anonym bruker]

du har iallefall fått hilse på mor ! jeg sender jenta mi til en for meg vilt fremmed menneske, far nekter, men han er ikke den som stiller opp heller da. (de har vert sammen i snart 2 år )