Hva ville dere gjort i dette tilfellet? (Mann med rusproblem)

[Anonym bruker]

Barnefar (som du er gift med) røyker hasj, pluss har røyket mer og mer i det siste. Du er klar over dette, og syns det har sklidd helt ut det siste halve året. Han har hele tiden påstått og vært så "stolt" av at han aldri har brukt noe annet. Men plutselig legger han alle korta på bordet og forteller deg at han har brukt kokain i rundt ett år + at han tidligere også har brukt det. Du har ingen anelse om at dette har foregått, da du er ganske naiv og har stolt på mannen din hele veien. Men så innrømmer han alt for deg, fordi han ikke orker mer. Sier han trenger hjelp og støtte fra deg, og at han skal begynne med NA-møter. Det skal sies at du er 13 uker på vei med deres første felles barn, og det var i tillegg planlagt. Han sier at han skjønner hvis du vil forlate han, siden han har løyet for deg hele veien, men da vil han at du gjør det fort, og ikke drøyer det for lenge. Du elsker mannen din over alt i verden, og den siden av han som du kjenner er ikke rusmisbrukeren, men den kjærlige, snille, søte mannen som du ble forelsket i. Han er en fantastisk far for sin egen sønn som han har fullt ansvar for, han har en bra betalt jobb, og skal begynne å studere deltid ved siden av jobben. Han har ambisjoner og mål i livet. Han er tilsynelatende en helt normal familiefar som aldri drar på byen og på fester. Han liker seg hjemme med kona og sønnen sin. Han er oppriktig lei seg og føler veldig skam over det han har gjort mot deg - at han har løyet så lenge for deg, men nå vil han ut av dette helvetet og starte et skikkelig liv sammen med deg, sønnen sin og det ufødte barnet deres.

 

Hvordan hadde reaksjonen din vært i dette tilfellet? Hva ville du gjort? Ville du blitt hos han og hjulpet og støttet han gjennom dette til tross for at han har holdt dette skjult for deg i 3 år, eller ville du stukket med en gang og dermed også endt opp som alenemor? Hva ville konsekvensene av det han hadde gjort vært hvis du ble hos han? Hvordan ville du taklet det? Hvilke krav ville du stilt overfor han framover? Hva ville du gjort???

[Gjest]

Nå har både jeg og samboern familie med rusproblemer, og vet at problemene sjeldent gir seg, men blir verre.

Jeg ville ha bedt samboern min dra på en avrusningsklinikk, og støttet og hjulpet han svært mye under det. Hvis han ikke hadde villet dette, eller det ikke hadde fungert(hadde selvfølgelig gitt det tid, men heller ikke alt for lang tid), ville jeg gått ifra han.

Både jeg og ungen hadde hatt det mye bedre i et hjem uten rus, og han kunne selvfølgelig vært med i oppveksten til barnet så lenge han er rusfri når han møter barnet.

 

Jeg har tenkt mye på dette da faren til samboern min er narkoman, og samboern tidligere har prøvd både hasj og kokain. Selv om det er svært liten sannsynlighet at jeg kommer opp i en slik situasjon, vil tankene selvfølglig være der.

Må også si at moren min var psykisk syk og rusmisbruker, og døde av dette. Hun startet bare med litt piller innimellom, og 15 år etterpå var det så ille at hun døde. Hun var flink til å skjule problemene sine....

 

Må si jeg føler med deg, det er ikke lett å hanskes med en person som bruker rusmidler. Spesielt løgnene er tøffe, da det ofte er mer løgner enn sannhet, og det finner man ofte ikke ut før etter lang tid.

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Jeg har også et familiemedlem som har hatt rusproblemer (ikke kjæreste/samboer). Familien visste ikke om det, og han oppretthold en strålende fasade, med jobb, venner og god økonomi. Familien fant det ut da han havnet i en situasjon som endte med med et fengselsopphold, mistet jobben etc. Jeg ville ALDRI trodd dette kunne skje, og jegfikk totalt sjokk da jeg fant ut at han hadde brukt kokain over lengre tid. Har alltid trodd jeg kunne stole 100% på han (og jeg er ikke spesielt naiv), men når jeg ser tilbake skjønner jeg at han har løyet mange ganger.

 

Det jeg vil fram til er at du aldri kan stole på en rusmisbruker. En rusmisbruker kan ikke stole på seg selv en gang, da rusen får deg til å ta andre avgjørelser/valg en du ikke ville gjort nykter. Du skriver at han er en snill og god familefar, men likevel har han et rusproblem som kan ødelegge både han selv og familien hans. Du kan selvfølgelig støtte han når han gjennomgår behandling for problemene sine (som han er nødt til). Men du må hele tiden holde fokus på barna deres. I det øyeblikket hans problemer går utover dem, må du prioritere deres velferd foran hans helbred. Hans liv er faktisk ikke ditt ansvar og han må hjelpe seg selv, selv om jeg vet selv hvor hjerteskjærende den tanken er.

 

Lykke til!

 

Lykke til,

[Anonym bruker]

jeg hadde gidd han en sjanse.. siden han har fortalt deg sannheten, noe han egentlig ikke hadde trengt å gjøre... det virker som han vil gjøre det rette!!!!

 

 

lykke til