Deres mening ang. dette?

[Anonym bruker]

 

Foreldrene mine maste i en uke om å få ha med gutten vår på snart 4 på en 5 dagers campingtur. Da skulle de innom tusenfryd og alt mulig, og dette hadde de fortalt sønnen min. Han gledet seg til tivoli, dyrepark og badeland og var helt i hundre.

 

For det første fikk jeg kjeft fordi jeg ringte dem et par ganger på turen. Makan til mas, de skulle ikke ha noe av sånt "mafiaopplegg". Neste gang jeg ringte kom de ikke til å ta tlf, fordi jeg maste hele tiden. Ringte 3 ganger på en dag, fordi jeg fikk ikke snakket med sønnen min noen av gangene og det ville jeg. så derfor ringte jeg med noen timers mellomrom.

 

Igår var de påvei hjem og jeg og samboer hadde tenkt å kjøpe pizza og ha en koselig lørdagskveld for oss 3. Vi gledet oss til gutten kom hjem. Ringte dem for å høre hvor de var, og de fortalte at de var et kvarter unna- Vi kunne bare kjøre og vente på dem utenfor huset deres. Vi ringte og bestilte pizza i mellomtiden, siden det tar ca et kvarter for å lage den klar. Så dro vi til huset deres, som er 2 minutt unna.

 

Og der sto vi da, i over en time. De dukket ikke opp, og telefonen var avslått. Omsider dukket de opp, og da hadde jeg fått huden full av kjeft fra min samboer som var rimelig sur fordi pizzaen ble kald og at jeg hadde slike idioter til foreldre (han kjefter på meg ofte pga at han mener de er så egoistiske og at jeg bør kutte dem ut. Han mener alt dreier seg om dem, og alt gjøres for å gagne dem.) Jeg har ekstremt dårlig selvtillit, ikke når det gjelder meg selv sånn generelt, men når det gjelder rollene mine: Datter,samboer og mor. Hvis samboer kaller meg udugelig og dum, så tror jeg på det, og tror det er min feil. Det viser seg alltid i ettertid at det er jeg som har rett, men akkurat der og da tror jeg ikke på det.

 

Ihvertfall, så dukket foreldrene mine opp. Og jeg gikk til campingbilen for å hente gutten min, rimelig trist og lei meg for all kjefta fra samboer. Jeg tittet inn i den nye bilen og sa: ååå så fin den er! Kjempefin!...Så tok jeg gutten i armene mine, og kofferten hans, og sa hadet, vi snakkes imorgen.

 

Isted nå ringte min mor og skjelte meg ut etter noter. Sa at det var vanlig folkeskikk å gå inn og se på bilen, og at jeg hadde forandret meg sånn og at jeg ikke eide oppdragelse lenger. Nå skal det sies at vi er to søstre, og at jeg alltid stiller opp, og føler til tider at de "bruker" at jeg er litt svak og at jeg alltid får dårlig samvittighet. Jeg er født med en forferdelig dårlig samvittighet og det skal veldig lite til før den slår ut. Jeg kan tilogmed vite at jeg har rett, og enda få dårlig samvittighet for noe.

 

Jeg bare la på røret. For mens de var borte fikk jeg beskjed(ikke spørsmål men beskjed) om å vanne plantene, mate kattene og vikariere på jobben for mamma i 2 dager. Noe jeg gjorde.

 

Hva synes dere om dette, og hvordan ville dere gjort det fremover? Er dette min feil?

 

Mamma vet så altfor godt hvordan det er å få kjeft og bli skjelt ut av mannen sin, for pappa er akkurat likedan. Og enda bare hånet hun meg og sa at jeg var uoppdragen. Føler meg som en liten dritunge. Jeg er 26 år og de behandler meg som jeg er 14. Jeg har eget hus, utdannelse, god jobb, samboer og barn. Men jeg får aldri noe respekt føler jeg. Min 4 år yngre søster derimot får alt hun vil. Jeg har aldri bedt om noe hjemme, ble selvstendig da jeg var 17, mens min søster som også har samboer, også får penger hjemme, og har nøkkel hjemme hos dem, selv om hun har 4 jobber.

 

Hilsen oppgitt med dårlig samvittighet og selvtillit,.

[Anonym bruker]

 

Og det jeg da glemte å si, er at gutten min måtte kjøre flere hundre mil, men da vi kom hjem igår forteller han at de har ikke vært på noe tivoli eller noenting. Han har bare vært der som "underholdning" for dem. Han gråt og var kjempeskuffet og lei seg. Mamma sitt svar på det var: ja det er sånt som skjer. Vi rakk det ikke.....

[Anonym bruker]

Jeg mener at du har egosistiske foreldre uten selvinnsikt som har brutt deg ned og en mann som benytter seg av det. Det er skikkelig latterlig å mene at ens egen datter er frekk som stikker hodet inn i den nye bobilen og sier den er fin. Idiotisk å love barnet noe for så å ikke prioritere det.

 

 

Synes du skal få deg henvisning til psykolog slik at du ikke er så lett å herse med.

[Anonym bruker]

 

Takk skal du ha. Nei de mente jeg burde si gratulerer så mye og gå inn og få "omvisning". Men det hadde jeg ikke nerver til da min meget sure mann satt i bilen og nettopp hadde skjelt meg ut så til de grader og kalt meg alt mulig, og sagt at jeg måtte kutte ut de idiotene for de ødla livet hans også.

 

Er ikke så veldig artig å høre sånt om foreldrene sine heller.

[chick28 blir trebarnsmamma=)]

Forferdelig vanskelig situasjon og fryktelig leit for gutten din!!

Også veldig vanskelig og si hva du skal gjøre, men jeg synest vertfall at din samboer burde støtte litt og ikkje skjelle ut deg grunnet dine foreldre. Det er da ikke din vilje og feil at det ble som det ble.

Jeg vet at jeg hadde selv gitt beskjed til mine foreldre at jeg ikke vil bli behandlet som en liten unge på 14 år, at du er tross alt 26 år, med eget liv og forventer at de behandler deg deretter.

Om du ringer for å snakke med sønnen din så skal du ikke ha skjenn for det, det er en naturlig sak og ville prate med barna sine når du ikke er sammen med dem.

Og det må være veldig skuffende for et lite barnesinn og bli "lurt" på denne måten.

Ang din egen selvtillit så må du snakke, opne deg og evt kanskje snakke med en lege/helsesøster ett eller annet om det. Fælt å ta til seg og "tro" på alt som blir sagt og som kanskje ikke menes.

Jobb med deg selv, snakk til din samboer og fortell hvordan du føler det, hva som gjør deg lei og frustrert. At du tviler på deg selv... Og prøv å ha mindre kontakt med dem som gjør at du føler deg slik!! (foreldre feks)

Ønsker deg lykke til og håper du får det bedre med deg selv, du er mor, datter og samboer og jeg er helt sikker på at du er en fantastisk både mor, datter og samboer og at ingen av dem ville byttet deg ut mot noenting!!!

 

Stor klem og hilsen en som selv har vokst opp med liten selvtillit og som fortsatt sliter med dårlig samvittihet for alt og ingenting.

 

 

 

[Anonym bruker]

Er det mulig???

 

Jeg vet alt det der om samvittighet og å bli slitt mellom de forskjellige rollene. Jeg har tom foreldre som er skilt og som jeg løper div ærend for i tide og utide:( Det er slitsomt og det går så absolutt ut over familie og ikke minst tom økonomien:(

 

Er ikke enkelt det der, det vi burde gjøre er vel å ta ett oppgjør med familien og si at vi ikke orker dette mer, å være "slaver" for andre. Kreve oppgjør og ordnede forhold. Jeg blir ikke forskjellsbehandlet i forhold til søsken da, der står vi likt. Men jeg bor nærmest og siden jeg er den jeg er, er jeg uansett lettest å spørre...

 

Ingen gode råd fra meg, men masse forståelse og sympati. Men det virkelig sjofelt gjor av foreldrene dine å love ut masse til sønnen deres og ikke gjøre noe av det. Det hadde jeg blitt møkkforbanna på de for, da hadde de fått høre. .....Tror jeg.

[Anonym bruker]

Og du burde sette på plass mannen din også, han skal ikke oppføre seg sånn mot deg. Skjønner at han blir irritert, men dette er faktisk ikke din skyld.

 

Regner med du fikk betalt for å steppe inn på jobben hennes de to dagene...?

[Anonym bruker]

synes oppriktig synd på deg, men sånne foreldre og en sånn samboer.

Er da ikke din feil at du har så egoistiske foreldre, så han burde absolutt ikke kjeftet på deg. Er ikke din feil.

 

Hadde mine foreldre behandlet meg sånn, så hadde jeg nok trappet ned kraftig på kontakten ja.

 

Din samboer bør også settes på plass

[Anonym bruker]

 

Hi her..

 

Min samboer mener jeg er feig og dum som alltid har visst hvordan de er og enda ikke har gjort noe med det ved å kutte dem ut. Har konfrontert dem mange ganger men kommer ingen vei. Nytter ikke snakke med dem. Derfor mener han at jeg er feig.

 

Og åpenbart fortjener kjeft.