Kuredu Skrevet 3. august 2008 #1 Skrevet 3. august 2008 Jeg har allerede skrevet et innlegg om mannen lengre ned, men må bare ta med en ting til. Vi har et ganske avslappet forhold til alkohol. Før vi fikk barn kunne vi gjerne dele en flaske god vin til god mat midt i uken, men det kunne også gå uker mellom hver gang vi tok noe å drikke. De siste 3 mnd (bortsett fra 1 mnd ferie faktisk) har mannen min drukket et eller annet hver eneste dag. Enten åpner han en flaske vin som han drikker over to dager, eller så drikker han 2-3 øl. Det er jo ikke mye han drikker, men jeg forstår ikke gleden av å sitte alene og drikke! I tillegg gjør han det når han sitter foran pcn........ Jeg har ikke noe i mot at han drikker et glass vin eller tar en øl i ny og ne - men hver dag da - det kan da ikke være nødvendig? Har sagt det flere ganger til han, både at jeg ikke synes det er noe ok (har en far som har vært litt for glad i alkohol) og at det faktisk koster en god del penger når alt kommer til alt. (vi har ikke dårlig råd, men trenger ikk e bruke 1000 kr pr mnd på alkohol føler jeg.....). Det merkelige er at da vi var på ferie drakk han omtrent ingenting...........der hadde jeg forventet meg at han hadde tatt seg et glass pr dag liksom - skjønner ikke mannfolk jeg altså......
Pysa Skrevet 3. august 2008 #2 Skrevet 3. august 2008 Dette bør han slutte med, før han blir avhengig.
Kuredu Skrevet 3. august 2008 Forfatter #3 Skrevet 3. august 2008 Ja - ikke sant? Det er det jeg er redd for......
Gjest Skrevet 3. august 2008 #4 Skrevet 3. august 2008 Når jeg leser de to innleggene dine som ett, så lurer jeg på om mannen din går igjennom en liten krise/tung tid. Virker han ellers noe utafor eller deppa? Noe som plager han? Har dere det bra mellom dere to? Kanskje det ville være en god idê å forsøke å få til en god prat om hvordan dere har det, der dere begger forsøker å få satt ord på ting uten å ty til å klandre den andre for tilstanden? Forsøk å unngå få ham på defensiven:-) Lykke til!
Kuredu Skrevet 3. august 2008 Forfatter #5 Skrevet 3. august 2008 Ja jeg skjønner at det kan virke som det når jeg leser igjennom dette selv. Vi må nok sette oss ned og ta en skikkelig prat. Synes vi gjør det rett som det er - men kanskje ikke om de "viktige" tingene. Han er vanskelig å få i tale da, for han oppfatter alt som kritikk og går rett til motangrep hvis han føler seg urettferdig behandlet. Takk for tilbakemelding
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå