hjelp! han har fridd!

[tuppen :)]

hei jenter!

nå er ikke jeg gravid.... men her inne finnes d så mange å få gode råd av så jeg spør dere jenter om råd:

 

min kjære T og jeg har vert sammen i 2 mnd, og i gårkveld så hadde han laget til en utrolig romantisk middag for oss to, stemningen var til å ta og føle på, og han oppvartet meg hele kvelden. vi koste oss skikkelig.

så like før midnatt så ser han litt nervøst på meg og sier:

"ehh J. ehhh, vet ikke helt hvordan jeg skal si d.......ehh, du syns kanskje jeg er dum, men altså...... jeg elsker deg J.........vil du gifte deg med meg?"

og han ser på meg med verdens mest håpefulle blikk, og jeg mister både munn og mæle, men får til slutt frem at "ååh T, jeg er sååå beæret, men dette må jeg tenke litt på."

han smiler litt forsiktig og sier: " men du sier ikke nei?"

jeg ristet bare litt på hodet og sa jeg trengte litt tid til å tenke gjennom dette, for jeg ble jo utrolig overasket.

nå dagen etterpå når jeg sitter alene og tenker, så blir jeg bare forvirret.

jeg har kjempelyst til å skrike JA! men vi har tross alt bare datet i 2 mnd.....

hva sier dere jenter, blir jeg nødt til å skuffe han?

[Gjest]

Mannen min fridde etter at vi hadde vært sammen i 3mnd, men det var ikke noe som helst tvil i meg - så jeg sa selvfølgelig ja:) Tenker som så, at hvis du i det hele tatt er i tvil så er det ikke riktig å si ja. Hadde det virkelig, virkelig vært riktig for deg og noe du ville så hadde du nok ropt ut ja før du fikk tenkt over hvor lenge dere har vært sammen. Du kan jo bare si til han at du er utrolig glad i han og, men synes det blir litt for tidlig å ta en sånn avgjørelse nå, men kanskje senere...

[tuppen :)]

uff, jeg ville jo mest av alt skrike høyt JA! men jeg hadde ikke ventet dette, og ble litt tatt på senga, og tenker kanskje litt på hva familie og venner vil si...

men det er jo dumt av meg å tenke slik, for det er jo jeg som elsker kjæresten min og jeg som bestemmer om jeg vil leve med han.

kanskje jeg bare skal be han komme hit, nå med en gang! hehe

grunn til at jeg tenker på hva andre skal si er at det er så mange som faktisk ikke liker min kjære T.

han har en fortid med både narkotika og alkohol, og har sittet inne et par ganger. men han har kommet seg vekk fra dette, er rusfri på andre året og har flyttet vekk fra hjembyen sin for å kommer seg i et nytt miljø. (han har fortalt meg alt dette frivillig nesten første gang vi møttes, slik at jeg selv skulle få bestemme om jeg ville fortsette å date eller ikke)

uansett fortid så elsker jeg han, og syns ikke fortiden skal bestemme hva som skjer i fremtiden. man dveler ikke ved fortiden viss man er lykkelig nå mener jeg...

 

 

 

[tuppen :)]

ble kanskje litt rotete dette, men jeg er i lykkerus over å ha bli fridd til! hihi

stakkaren pines tenker jeg...

[Gjest]

Du må ikke tenke på hva familie og venner synes - verken med tanke på at det har gått fort eller fortiden hans. Som sagt er fortid fortid, og det virker jo som om han har kommet seg vell ut av det - og har bestemt seg for å klare seg uten alkohol og narkotika Hvis du tror han vil gjøre deg lykkelig resten av livet ditt, og han kommer til å bli en god far så er det jo ingen grunn til å si nei til han Å gifte seg, eller i det hele tatt å forlove seg forandrer ikke på så altfor mye, men når man har funnet mannen i sitt liv så føles det utrolig deilig å gi hverandre det løftet

[tuppen :)]

du aner ikke hvor godt det gjør å lese dette

jeg ser jo nå at jeg ikke kan gjøre annet en å løpe (kaste meg i bilen iallfall!) fortest mulig hjem til han, og rope ut at det ikke er noe annet jeg vil i hele verden en å gifte meg med han!

 

så får våre venner og mine hyperreligiøse foreldre tenke hva de vil!

 

kanskje vi skulle "rømme" til paris eller noe å gifte oss

 

ELSKER DEG TOM ANDRÈ!

 

takk melamin!

 

[<3lille spire,mor til 2<3]

om du føler at det er det rette, sier du ja, ikke tenkt på andre, for det er ikke andre som skal gifte seg med han, det er du ;o) men det må være rett for deg.. du kan jo omså si at, du ønsker at dere skal være samboere i x år først, for å være sikker på at dere kan leve med hverandres forskjeller og vaner/uvaner, men at det ikke betyr at du ikke elsker han...

 

jeg personlig mener at man burde bo sammen et pr år først, for å se at man klarer å finne løsninger sammen, klarer av hverandres uvaner..

vi er jo alle forskjellige, med forskjellige meninger og tanker. oppfostret på forskjellige måter... det første, 2 første årenen er ganske rosa, der man ikke ser det negative, men det kommer etterhvert.

 

men for all del, ikke sikkert at de som gifter seg tidlig får problemer ) så.. du må se selv, hva som føles viktig for deg.

 

)

[Gjest]

Det høres bra ut! Venner og familie finner som regel noe negativt med ens partner uansett hvem det er og hvor lenge man har vært sammen. Er ikke de du skal tenke på først når du tar et sånt valg - det er deg selv, og hva du vil. Jeg trodde virkelig ikke at jeg noensinne kom til å gifte meg, men ting forandrer seg fort når man møter en person som får en til å revurdere alt! Hehe, vi "rømte" til København og giftet oss i Juni, da hadde vi vært forlovet siden oktober i fjor. Stille, rolig, enkelt bryllup med forloverne og et par fra hans familie..

[C@milla *EMIL*]

Min kjære og jeg giftet oss etter å ha vært sammen i 11 mnd. Nå har vi da vært gift i 6 1/2 år, og har det topp sammen. Selv om det er tidlig å spørre etter 2 mnd, betyr ikke det at du må gifte deg med en gang. Da er en jo forlovet, og om det er med eller uten ring, betyr ikke så mye. Brullypsdato kan en bestemme seg for senere.. )