Å bryte opp hjemmet, og stikke fra mannen

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer hadde det helt supert i begynnelsen av vårt forhold. Vi fikk vårt første barn og vi var så forelsket, ting ble bare enda bedre.

Tiden gikk, og etter langt om lenge skjedde det ting som gjorde at vi ikke hadde det så bra, så kom det en uventet graviditet og ting gikk ikke noe særlig bedre. Ting var ille hele graviditeten, det toppet seg med guffen stmning like før og etter fødsel, barseltiden var et helsike. Jeg trodde det kom til å bli bedre, men neida, ting ble verre. Jeg følte han sviktet meg totalt.

 

Jeg hadde det ikke bra, men jeg orket ikke dra min vei med to små unger. De senset nok begge at ting ikke var bra og at mamma var sliten, og far som en skygge av seg selv. Men vi bestemt oss heller for å satse for å fikse. Jeg hadde hele perioden pratet og prøvd å prate, få til, og til slutt snudde mannen.

 

Vi har det kjempe bra, jeg sliter lii med å komme over, vi er ikke alltid enige, men alt i alt går ting veldig fint. Vi er blitt mere ent og sammen om ting. Så det nytter, en kan finne tilbake.

 

Er så dumt om holdningen er at om mor ikke har det bra så har ikke barn det bra, så det ordner seg best med å stikke. Det er jo et annet alternativ til å stikke, og det er å fikse.

[Anonym bruker]

Hvis du sikter til mitt innlegg så har vi prøvd å fikse i åtte år. Vet ikke om jeg orker å fikse mer, spsielt når man stort sett er aleine om det, mens den andre bare gir f...

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Det er jo kjemefint at det ordnet seg for deres del, og det hadde det nok ikke gjort uten at begge parter var villige til fortsette. Det som er synd, er at du med din siste setning gir et slag i trynet til alle mødre som kjemper en innbitt kamp for å få familien på rett kjøl, bare for å kjempe kampen alene mot en mann som ikke bryr seg.

 

Du får det til å høres så enkelt ut, men noen ganger er det eneste alternativet "å stikke", som du sier det, og det er ofte en svært vanskelig avgjørelse for den som må ta den. Barn har bedre av en lykkelig enn ulykkelig mor, enten hun er i et parforhold eller ikke.