Anonym bruker Skrevet 1. august 2008 #1 Skrevet 1. august 2008 Jeg har mensen, må være det som går av meg. Skulle lese VG på jobb, men begynte å grine til overskrifta av om det tyske kvinnfolket som drepte to barn i sverige. Så gråt jeg litt av en dokumentar på FEM, og litt fordi jeg kom over et lite stykke lokalhistorie fra 2. verdenskrig. Mannen min synes heldigvis jeg er god når jeg holder på slik, sålenge det ikke blir en vane ihvertfall. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare forholde meg til at verden kan være en fæl plass, og at noen mennesker kan være så udelt onde at de dreper små barn...
Anonym bruker Skrevet 1. august 2008 #2 Skrevet 1. august 2008 kan joine deg jeg da;)Akkurat nå må jeg grine av at mini har slutta i barnehagen for å begynne i ny..Også har hun hatt det såå utrolig bra der hun har vært nå-så jeg føler meg grusom som tar henne med meg og flytter:SOg plutselig sa det pang i ansiktet på meg:P
Anonym bruker Skrevet 1. august 2008 #3 Skrevet 1. august 2008 Også fikk jeg tårer i øynene når ei dame jeg traff fortalte at barnebarnet hennes hadde sagt mamma for første gang,og hun fikk høre det gjennom tlf..mens a lå på sykehus..snufs:p
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå