Har noen av dere"tvangstanker" i forhold til babyen?

[Anonym bruker]

Jeg har noen. Enkelte bodyer kan jeg ikke la babyen sove i. Det går galt.

Teppet som babyen ligge oppå i min seng må ha vaskelappen nederst mot føttene, ellers går det galt.

Jeg er livredd for krybbedød, antakeligvis derfor jeg er sånn. Opplevde å miste mitt forrige barn 3 dager over termin i magen. Mye sannsynlig derfor også.

Dette forteller jeg ikke til noen. På HS og fastlegen har sagt at dersom jeg trenger noen å snakke med, må jeg gi beskjed. Føler i grunnen at det går bra sånn ellers. Men er redd babyen skal dø, sjekker hele tiden om det er liv. Pust og puls, tegn til liv om natta.Det er litt slitsomt,er det slik å være mor eller er det pga at jeg fikk denne opplevelsen for to år siden? Er det grunn å be om å få snakke med noen?Når jeg går tur med andre i barselgruppa stopper jeg 10 ganger for å sjekke temperatur, og pusten , men de andre virker ikke til å ha behov for å se på babyen sin. Ligger babyen ute i vogna og sover med fluenetting, må jeg likevel sjekke hver 10.-15min. Andre slapper av i sola og står opp når ungen skriker. Er jeg gal?

[Anonym bruker]

nei, jeg syntes ikke du er gal. skjønner deg godt jeg. å ha slike tanker tror jeg er veldig normalt, men kan nok være at du opplever det enda sterkere enn de fleste pga hva du har opplevd. tvangstanker er alltid normalt til en viss grad, spørsmålet er hvordan du takler de, om påvirker handlingene dine i dagliglivet, eller om de hemmer deg på noe vis. jeg sjekker gutten min stadig når han sover enda, og han er to år.

men for din egen del, kan det nok være lurt å prate med noen, for det er tungt å tenke på så mange ting som du gjør.

[Gjest]

Nei, du er ikke gal.

 

Du har opplevd en tragedie og er redd nå.

 

Du bør få snakke med noen og få berarbeidet det som skjedde, samt hjelp til å håndere den nye hverdag.

 

En psykolog kan være en sånn person, men også en vanlig lege.

 

Bestill time for samtale hos legen din og fortell om det du går igjennom nå.

 

Håper du får fort hjelp, så du kan nyte barseltiden

 

[Dunder]

Det er en hårfin grense mellom vanlig bekymring og tvangstanker. Alle foreldre kjenner seg sikkert igjen i det du skriver, men det er gradsforskjeller her. Å være konstant bekymret er en del av foreldrerollen og det gjør oss i stand til å passe på barna våre.

 

Dersom bekymringen din er av en slik art at den forringer din livskvalitet, så bør du vurdere å snakke med noen om den. Jeg hadde en periode rett etter fødselen hvor jeg også sjekket datteren min hvert 5. min på trilletur, men jeg klarte heldigvis å få kontroll på dette ganske raskt. Jeg er fremdeles ofte bekymret, men jeg føler ikke at denne bekymringen er et problem lenger.

[Anonym bruker]

Det er veldig vanelig å få tvangstanker etter dødsfall fordi det er noe man ikke kan kontrollere, og ergo henfaller til "magisk" tenkning eller lignede. Jeg fikk tvangstanker etter to dødsfall jeg opplevde som barn. Jeg vet ikke om dette hjelper for deg, men da jeg fikk 1 barnet mitt kjente jeg denne angsten fikk ennå sterkere tak på meg, og jeg valgte å kapitulere, og måtte si til meg selv; "vet du hva, dette er ikke noe jeg kan kontrollere, jeg kan gjøre mitt beste, men ikke noe annet" Uansett slapp tvangstankene taket på meg da jeg forsonet meg med at mitt kontrollbehov var utenfor det jeg kunne kontrollere.

 

Men jeg tror det ofte er sjokket som henger i; dette kan ikke være sant-følelsen. Dersom man blir i den tilstanden for lenge blir den sittende. Sjokk er ofte vanskelig å komme over og den kapitulasjonsfasen er veldig ubehagelig, men det hjelper iallefall å innse denne biten.

 

Ditt traume er selvsagt mye ferskere enn mitt var da jeg tok et oppgjør med tvangstankene mine, uansett det er verdt et forsøk, man får ro i sjela etter å ha insett dette følte jeg iallefall.

[Anonym bruker]

Takk for flotte svar . Tror det er mye sant i det som blir sagt, og jeg skal lese dette noen ganger og prøve å se det på en annen måte. Jeg vet at om jeg sover i den bhen som er str L, så kan ikke babyen dø pga det. Men jeg lar være, sover bare i xl, for det går bra. Kanskje jeg bare skal gjøre det. Flere netter også for å slippe nettopp dette som ble beskrevet som "magi". Det er jo ikke noe man kan gjøre. Kanskje jeg kan slippe dette på sikt, i tilfelle bør jeg nok ta kontakt med noen som kan hjelpe. Det går jo greit, som jeg alltid sier, men innerst inne er det litt slitende. Jeg skal tvinge meg selv til å drikke hele koppen med kaffe før jeg sjekker baby.

 

Takk!

[Anonym bruker]

det er bra å utfordre tvangstankene, og se at det faktisk ikke skjer noe dersom man ikke fortar seg de, men ibunn og grunn var det bare kontrollkapitualsjonen som hadde ordentlig effekt på meg. Om du klarer å si til deg selv at dette kan jeg faktisk ikke gjøre noe med mens angsten river som verst har det en utrolig effekt, man får på en måte rensa ut mye av sorgen sånn også, fordi man da må erkjenne at ting er som det er.

[Anonym bruker]

Jeg har ingen råd å legge til, for du har fått så fine svar!

 

Men jeg vil ønske deg lykke til med "bekjempelsen" av tvangstankene, og håper du snart kan kose deg med babyen din uten å være så redd!

 

Jeg tror nok likevel mange av disse tankene er med på å gjøre oss ekstra oppmerksomme også på en positiv måte!

[Anonym bruker]

Et lite tips dersom du er redd for å babyen skal slutte og puste: Kjøp babysense II. Den er verdt sin vekt i gull!! Jeg tør plutselig sove natta igjennom uten å stå opp og sjekke babyen hele tiden.