Overreagerer jeg?

[Anonym bruker]

For et par uker siden spurte vi svigermor om hun kunne passe mini fordi vi var invitert på en fest med gamle barndomsvenner som fristet veldig. Hun kunne ikke sa hun, og vi godtok jo såklart det. Men denne festen betydde en del for oss, så vi spurte en bekjent om hun kunne passe ham, og det kunne hun.

Et par dager før den aktuelle festen, sa svigermor at hun kunne visst passe ham likevel, men da sa vi nei for barnevakt var ordnet. Hun kunne heller ha ham en annen dag.

 

Så spurte jeg for noen dager siden om hun kunne passe ham i morgen, for vi tenkte å kose oss litt og planlegge. Det visste hun ikke om hun orket, og måtte tenke på det. Så snakket jeg med henne i går igjen, og da sier hun i fra at det ikke går og at vi må slutte å gi henne mer dårlig samvittighet...!

 

Jeg syns det var en utrolig rar kommentar, og jeg ble nesten litt lei meg. Jeg tenker som så at det er bedre å spørre og godta et nei, enn å la være å spørre. Er jo ikke alltid besteforeldrene "tør" å spørre heller, selv om de egentlig ønsker å passe.

 

Overreagerer jeg her, eller er det helt normalt og vanlig å si sånt?

[Anonym bruker]

Høres ut som hun er snurt fordi hun ikke får passe barnet når hun vil. Virker også som om hun vil gjøre seg kostbar. Tror jeg hadde droppa å spørre henne på en laaang stund!

 

Håper dere får det hyggelig på fest:o)

[Gjest]

Høres ut som hun er fornærmet...

 

Hadde ikke spurt henne neste gang. Men si til henne om hun ønsker å være barenvakt så er det bare å spørre om å få låne mini!