3,5 år og noe så forferdelig sint! Flere?

[Ruttitutt :-)]

Jenta vår på 3,5 år har blitt så kjempesint i det siste. Får noen enorme raseriutbrudd og "klikker" helt. I dag var det pga at vi måtte børste håret.... Etter å ha spurt henne utallige ganger sa jeg at hvis du nå ikke hører så blir det ingen tur bort, som vi skulle, dette hjalp jo ingeting, og jeg gjennomførete det jeg truet med og da ble det nok for mye for henne. Da hylskreik hun i 1,5 time, slo meg klorte meg og sparket etter meg, kastet masse leker rundt seg og ødela det hun kom over omtrent. Jeg måtte rett og slett holde hendene foran meg for hun slo og spraket hardt, og da jeg er gravid i 8 mnd så er man ganske redd for magen...

 

Så flere ganger løp hun så på meg at hun omtrent falt tilbake da hun buttet i meg, men jeg måtte jo holde henne unna...hva skal jeg gjøre? Å sette henne i trappa som jeg bruker å gjøre funker dårlig da hun spraker og slår vilt. Pappaen jobber så derfor er han ikke hjemme og kan hjelpe.

 

Oppi alt dette tenker jeg på at naboene sikkert må tro at vi er gale som hører disse raseriutbruddene omtrent hver dag, det forrige var i gåtkveld, men da roet hun seg etter 15 min. Men er redd de tror jeg er lei mot henne eller noe siden hun skriker så fælt, hun løper jo ut av huset og skriker og er helt ustyrlig. Jeg har ikke hevet stemmen i dag til henne i det hele tatt, for jeg tror det er den reasksjonen hun er etter, men det hjalp jo lite.... Men folk er vel kanskje vant med at unger er trassig så de skjønner at det er det...? Skjønner at de fleste sikkert synes det er teit at jeg tenker på det oppi alt, men sånn er n å bare jeg da. Bekymrer meg for alt........

[metaMORfose]

Sinte 3.5 åringer er en kjent sak, men sjeldent veldig morsomt. Jobber i barnehage, så jeg vet litt om trass )

 

Den nevnte situasjonen skal jeg ikke gå veldig dypt inn i, men jeg kan gi noen generelle tips.

 

* greit å ikke heve stemmen, men det er viktig at du legger om stemmen til å bli streng.

 

* som med hunder så gå ikke bakover og la henne styre situasjonen, men ta et skritt frem mot henne og vis at det er du som bestemmer og har kontrollen.

 

* ikke spør henne om ting du vil ha gjort, eks børste håret, gi henne ordre. For eksempel: XXX om 2 minutter så går vi på badet og grer håret ditt. Så sier du: ett minutt igjen. Og så gjennomføres det. Dersom hun ikke hører, så sier du at oppførselen hennes vil få konsekvenser. Du sier: dersom du ikke kommer nå, så blir det ikke (tur til stranden eller hva dere har avtalt. Leker kan også bli fjernet.)

 

* når hun sparker og slår så må du holde henne så hun ikke får gjort det, og si VELDIG hardt og strengt at SÅNN oppførsel aksepteres ikke, og vil få konsekvenser. Leker vil forsvinne, barne-tv, dessert alle ekstra ting. En etter en. Når hun forstår at du gjennomfører det du sier, så vil hun gjøre som hun blir bedt om. Og husk, å slå og klore, klype og den slags er ikke lov! Overhodet. Da må du enten holde henne, fjerne henne fra deg, eller lignende. Viktig!

 

* blås i hva naboene tror. Bedre med noen få store sammenstøt når barent er 3.5, enn å ha det sånn til hun flytter hjemmefra )

 

* Vær konsekvent. Det er kjempeviktig. Ikke gi deg! Særlig nå som dere venter et barn til er det viktig å få kontrollen i hjemmet. Anfallene hennes vil nok bli mindre og mindre!

 

Til sist vil jeg berømme deg for at du holdt stand, og gjennomførte det du sa. Det har datteren din allerede tatt lærdom av, det lover jeg deg. Veldig bra. Lykke til!

 

 

 

[Ruttitutt :-)]

Tusen takk for et kjempefint svar! Det avr lærerrikt, og jeg skal lese det mange ganger.Takk!

 

Resten av dagen har gått bra, hun er roligere, men jeg merker at jeg er så sliten at jeg ikke klarer å gi hundre prosent, men ser ikke ut som om hun merker det.

 

Vanligvis ville jeg ha satt henne i trappa og holdt henne fast da hun slår spraker osv, men nå er jeg så redd for slag i magen at jeg rett og slett ikke tørr, så da ble det til at jeg måtte prøve å gå unna og bare holde henne unna med armene så godt jeg kunne, og det så sikkert fælt ut at hun løp i meg og omtrent datt tilbake, men jeg hadde ikke noe valg følte jeg der og da. Huff...dette er så vanskelig, men takk for svar, det var veldig fint og godt å høre at jeg iallefall gjorde rett i å gjennomføre det jeg truet meg. I tillegg ble favorittbamsen lagt vekk midt i krangelen, så da kanskje det hjelper og. Takk for hjelpa!!

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Jeg tror nok det er helt vanlig at du tenker på hva naboene tenker når hun får raseri anfall, for slik tenkte jeg også i den verste tiden, hendte i begynnelsen at jeg "ga etter" fordi jeg tenkte at snart har jeg vel barnevernet på døre.... Helt til jeg snakket med ei nabo som sa at hun tenkte akkurat det samme, og jeg skjønte at dette er vel en måte barna tester ut oss voksne på... å jeg lot henne hyle, bælje og rope, og slo hardt ned vist hun gikk til fysisk angrep, og lot henne bare rasere rommet sitt, men hun måtte alltid rydde opp rommet sitt selv etterpå, og lekene som ble ødlagt ble kastet, dette sjedde bare 2 ganger før hun sluttet med det gitt...hehe:)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

s

[metaMORfose]

Hyggelig å kunne være til hjelp. Noen ganger sitter man egentlig med svaret selv, men trenger litt støtte. )

 

Hun er nok sikkert roligere fordi hun skjønte at du mente det du sa, og at uansett å er det du som bestemmer. Altfor mange unger tror at de bestemmer, og så blir det rene helvetet i hjemmet. Neste gang hun klikker skal jeg vedde en hundrelapp på at det ikke går 1.5 time. For hun husker godt hva som hendte idag. Og at hun får respekt for deg, det er jo sånn det må være.

 

Vi har også tenke-sted. Vi har en gul krakk, men trapp er bra. Skjønner godt at du er redd for magen, og da kan rett og slett det å fjerne seg med beskjed om at du vil ikke snakke med/være sammen med henne når hun oppfører seg sånn, være et veldig godt alternativ. Så får far ta over når han kommer hjem.

 

Det er vanskelig, og det er vondt i alle følelsene våre når det oppstår sånne situasjoner, men det blir som en treningsøkt: ikke noe spes når det står på, men veldig deilig når det er unnagjort og man vet at man har gjort noe bra! Og det er jobben vår som foreldre å hjelpe ungene våre til å reagere riktig på følelsene sine.

Det er f.eks lov til å være sint og sur, men ikke å ta det ut med slag, spark og kloring. Og vil hun være sur, får hun ta konsekvensen av det. Det må alle vi andre også, og selv om hun bare er 3.5, så må hun lære dette hun også.

 

Du gjorde det bra! Go girl! Husk, det er DU som er mammaen.. THE MOM!! ))

[metaMORfose]

Kjempebra, h@ppy med prins og prinsesse:) Det er akkurat sånn det er hos oss også. Vi har også snakket med naboene våre ))) for i vår gate er det livat til tider!

 

Er det ikke gøy med unger, dere??!!!!!! hehe

[Ruttitutt :-)]

Jeg har veldig lyst til å forklare dem hva som skjer, bare sånn at de vet det..det hadde hjulpet å vite at de tenker som meg. :-)

 

Godt å høre at det finnes flere iallefall. Og jenta her og måtte rydde opp i dag, og nå da vi skulle bade så sa hun plutselig (og nå er det 6 timer siden vi kranglet) "- Mamma, jeg liker deg selv om jeg ville at pappa skulle komme i dag. Jeg var bare sint."

 

Hun ropte nemlig etter han hele tida i dag. Så det var jo litt godt å høre, da tenker hun iallefall over det etterpå, på en positiv måte tror jeg.

[Ruttitutt :-)]

Tusen takk, det er veldig oppmuntrende og godt å høre. For jeg sitter her bare å venter på at mannen min skal komme hjem (han kommer i natt), slik at han kan "trøste" meg og si at han hadde gjort akkurat det samme. Da er det veldig godt å få den "trøsten " her! :-)

Tusen takk!!!! Det er ikke lett, ikke i det hele tatt. Og da er det veldig godt med gode råd og hjelp! :-)

[metaMORfose]

Hun har nok litt dårlig samvittighet, sånn på barns vis. ))

 

Neste gang kan du jo si: men tror du pappa ville synes det var greit at du oppførte deg på den måten da? Og snakk gjerne om det som skjedde med henne når hun har roet seg. Fortell at det ikke var greit, og spør også hvordan hun hadde synes det hadde vært hvis noen hadde oppført seg sånn mot henne.

Speiling er nemlig veldig nyttig. Da lærer de empati og får en forståelse for at deres oppførsel får betydning for dem rundt.

 

Er du redd naboen skal synes det er mye bråk hos dere, så snakk med dem neste gang du ser dem. Ikke unnskyld, bare fortell at du har en trassig 3 åring som ikke synes oppdragelse er noe særlig. Da forstår de nok.

[metaMORfose]

Du er ikke alene, i hvert fall. Det kan jeg love deg. Og jeg tror ingen synes det er lett.. og når man er foreldrene til dem man skal oppdra så er alle disse følelsene i veien.

Man må bare velge at man ikke ønsker unger som styer hjemmet, det gjør i alle fall ikke jeg, selv om de prøver innimellom. )

 

Synes du er tøff jeg. Jeg har fosterbarn og har ikke vært gravid mens jeg har oppdratt barn, men forestiller meg at det er tøft. Varmt, hormoner, følelser og diverse. Legg bena høyt nå, og fortell deg selv hvilken bra dag du gjennomførte. )

[Ruttitutt :-)]

Vi satte oss ned etterpå og jeg spurte henne om hvorfor hun ble så sint og om hun kunne si unnskyld og om hun husket hva hun gjorde. Hun sa unnskyld, men ville ikke prate om at hun slo/sparket, da bare sa hun, -du slo meg i hodet! Hun datt ned fra senga da hun leita etter bamsen jeg hadde tatt og da datt hun, så hun ville nok gjerne gi meg skylden for det sånn at vi var "like gode". Men vi får bare fortsette, og håpe at etter hver krangel så lærer hun noe. Det hadde vært godt. :-)

[metaMORfose]

Hei! Jeg bare lurer på hvordan det går hos dere jeg. Har det gått greit?