Ta kontakt med besteforeldre igjen...

[Anonym bruker]

Visste ikke hvilket forum jeg skulle henvende meg, for dette plager meg veldig.. Håper noen gidder å svare...

Dette er så saken:

Pappas foreldre har et veeeeeeldig konservativt syn på ting. Alt skal gå etter deres pipe, de skal ha siste ord i alt du foretar deg, om det så er utdannelse, jobb, leilighet etc. Om du sier i fra at du vil ta dine egne valg i livet får du beskjed at du "må lye" dem (akkurat som om jeg skulle vært 5 år!!) fordi de er over 70 år og har laaangt mere livserfaring enn meg på 22 år. Fasaden skal være "perfekt" (ngen problemer der i gården nei). osv...

Pappas søstre mener faren er pyskopat (vold og psykisk terror i oppveksten deres) og at han har hjernevasket moren deres sånn at hu er enig i alt han sier.

Merkelig nok var han veldig grei med meg når jeg var liten og har alltid hatt et godt forhold til meg... Helt til sommeren 2006 når de fant ut at jeg var blitt seksuelt misbrukt av pappas "kompis" som var 20 år eldre enn meg (jeg var da 18-19)... da var jeg ikke velkommen der hos dem mer, jeg var en skam (virket nesten som om de trodde jeg hadde LIKT det???). Så hvis jeg sa unnskyld, skulle de kanskje ta meg tilbake igjen.. Det gjorde jeg....

Så brøt jeg all kontakt med dem et halvt år senere, for jeg orka ikke den kontrollerende adferden deres. De ville ha styring på alt jeg gjorde.

 

Nå - 1 år senere - har de fått vite av pappa at jeg er gravid med eksen min (jeg og eksen har et lott vennskapsforhold og hele familien hans er overbegeistret over babyen som kommer om ett par mnd).

Da virka det som mora til pappa var skikkelig såra over at jeg ikke ville ha noe med henne og mannen og gjøre.. "Hva er det vi har gjort?" spurte hun. Pappa turte ikke si grunnen...

Så tenkte jeg at jeg kanskje skulle gi de en sjanse til siden babyen er tross alt oldebarnet deres. Så jeg ringte til henne og sa at grunnen til at jeg hadde brutt all kontakt var fordi bl.a at jeg syntes det var horribelt å kaste meg ut i kulda når jeg trengte dem mest den sommeren, og at de skulle ha et sånt perfekt syn på ting. Hu svarte ikke helt på det, bare snakka seg bort liksom.

Men da jeg sa at jeg skulle beholde babyen, sa hu bare "Huff!!! Så grusomt.... hvordan skal som er så ung klare det alene da????"

Hun sa flere ganger at det var teit av meg..

Men hun fikk nummeret mitt, og sa at hun ville jeg skulle komme på middag igjen, men at hun måtte drøfte det med mannen først...men at jeg fikk "ha det bra så lenge, så snakkes vi!!"

 

Hva skal jeg gjløre??? Råd?? Synspunkter??

Blir bare så rasende når jeg tenker på den behandlingen de ga meg, og den makt-bruken deres!! Men kanskje skulle jeg gi dem en sjanse... virka jo som hu virkelig ønska kontakt....

 

[Anonym bruker]

Du skal tenke på deg selv og ungen din du. Aldri i verden om jeg hadde tatt kontakt med de igjen. Ikke etter ett sånt tillitsbrudd.

[Tusse1973]

Tusen takk for svar. HI

[Anonym bruker]

Vups, der var jeg ikke anonym mer nei

[Anonym bruker]

Uff stakkars deg!!!

Husk at blod ikke ALLTID er tykkere enn vann...

Dette må du finne ut av selv lille venn.

Men en ting er sikkert, de har ingen rett til å behandle deg på den måten!!

Tydelig at de er av den eldre garden.

Må spørre om lov til å invitere barnebarnet sitt på middag?

Og alt er skam og synn...

Sånn er bare den generasjonen. Heldigvis er vi mer selvstendig og aksepterer mer.

 

Håper du finner ut av dette.

For husk, kutter du dem ut er det forsent å angre når de ikker er der lenger...

Men det betyr ikke at de har NOEN som helst rett til å trakke på deg!!!!!!!!!!!!

SPESIELT etter som du har hatt en kjempe tøff opplevelse!

 

Kjempe go klem fra meg!

Kos deg med den lille i magen!:)

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke jeg hadde klart å hatt kontakt med dem på vanlig måte, jeg,,

 

Jeg vet hva jeg snakker om fordi jeg har et vanvittig komplisert forhold til min far. Jeg er så sint på ham at jeg dirrer bare ved tanken på alt han har tillatt seg å gjøre, og jeg har gått mange runder med meg selv om jeg ønsker kontakt med ham. Har innsett at han ikke kommer til å endre seg og da har jeg måttet ta et valg. Enten godta at han er slik og ikke hefte meg med det, eller bryte kontakt., jeg valgte det siste. Jeg kan ikke ha kontakt med ham, fordi det ikke gjør meg godt.

 

 

Og det er det jeg tenker for deg også. Jeg tror ikke du har godt av å v'ære sammen med disse menneskene. Ta vare på barnet som kommer, deg selv og nyt livet. Ikke bruk tid og erergi på disse menneskene som ikke vil deg ditt beste og som ikke har evnen til ¨å sette seg inn i andres situasjon..Det vil bare gjør deg vondt. Og da spiller det ingen rolle om det er blod, vann eller sand...

[Anonym bruker]

TUSEN takk for alle svar... dere skulle bare visst hvor mye det betyr..

Ja, jeg våkna plutselig i 3-tiden i natt og klarte ikke sove igjen... tenkte bare på at jeg angra på at jeg hadde gitt dem nummeret mitt.

Usikker på hva jeg skal si når hun ringer igjen.... "jeg tror ikke det er så lurt at jeg treffer dere igjen.." uff.. Men igjen, takk for svar!!