trenger ett råd.. ang samlivsbrudd..

[Gjest]

min kjære (trodde ivertfall han var det..) har bestemt at han trengte en pause fra oss. han kom med mange stygge uttaleser i mine øyne som gikk på min personlighet, og mente han trengte en pause for å se om han savnet meg og ville leve med meg. midt oppi dette er jeg nygravid, 6 uker på vei. vi har diskutert dette godt trodde jeg og jeg trodde også vi var enige om at det var dette vi ville. men nå tviler jeg, etter alt han sa igår føler jeg at han bare har holdt meg for narr.. jeg vet ikke om jeg vil klare å ta han tilbake når han evt har fått den tiden han trenger. han såret meg dypt, og det å glemme kommer ikke til å bli en enkel sak..

 

har bestemt meg for å beholde barnet, føler det er for enkel løsning med abort.

 

er det mulig å finne tilbake til hverandre etter noe sånt? det er ikke utroskap med i bildet, bare uenigheter over bagateller som vokser seg store som elefanter!!

 

skulle gjerne vært anonym nå, men, men!

[Gjest]

ingen?

[kanutteogkruttet]

Jeg tror at det er mulig å finne tilbake til hverandre etter sånt, men da må begge gå inn for det og jobbe med problemene......

Bruddet her var noe av det samme som deres ( uenigheter over bagateller), men her hatt det gått så lenge at følelsene ihvertfall hos meg ebbet helt ut, så her blir det ikke noen nye sjanser med han.

Han var også veldig nedlatende mot meg både her hjemme og hos folk. Mange reagerte på dissse nedlatene tingene han sa til meg i deres påhør..... Og jeg følte meg bare dum.

Men muligheten er der for at dere kan finne tilbake til hverandre, men en må være to for at det skal fungere og det kreves en del jobb.....

Har dere prøvd familievernkontoret for samtale?

Mange har hatt fint utbytte av det, her gikk det ikke for han nektet å bli med på samtaler....

[Gjest]

sånn jeg forsto det igår så er det jeg som har problemer, han har noen med de er vist bagateller ifht mine. noe jeg mener er helt feil. jeg mener ikke noen av oss har noen større problemer enn andre mennesker, og med litt åpen og ærlig kommunikasjon så skulle vi klart oss.

 

han har ingen interesse av familievernkontoret. han sier han ikke vet hva vi kan gjøre for å fikse det, for han vet ikke enda om han vil leve med meg lenger. så han trenger denne tiden.

 

han har aldri vært nedlatende mot meg, snarer tvert imot, han har vært en fantastisk kjærste og elsker, så dette kom som lyn fra blå himmel for meg. greit vi har hatt noen runder før, men ingen lever vel problemfrie liv? og hvorfor da ønske seg barn om han har tenkt dette lenge? og i tillegg så sa han to dager før at han vil vi skal skrive en økonomisk avtale å vi kan gifte oss, og han ville gjerne også at jeg skrev et testament så han fikk foreldreretten til datteren min om jeg en dag skulle dø..

 

og så plutselig har han pakket søpplesekker med ting og tang og flyttet til exen fordi jeg dro for å hente datteren min før han våknet? og ikke orket å snakke med han når jeg var dårlig og hadde en kjip dag! nei... jeg føler jeg er helt tom og oppgitt.. og veldig usikker på om jeg vil prøve igjen. han har ikke akkurat vist en tiltrekkende side det siste døgnet...

[meg & to små vampyrer]

Hvorfor dro han til eksen sin? Så¨rart det høres ut som han oppfører seg. Tror du kanskje han har litt panikk i forholf til at dere venter barn nå når det er "virkelig" ?

 

Har ikke så mange gode råd, vil bare ønske deg lykke til:)

[Gjest]

han har ingen andre å dra til.. han er ikke fra norge og har ikke noe nettverk.. det her er også helgen han skal ha de 3 andre barna sine, så derfor er han der.. men skal bo hos foreldrene hennes når hun kommer på søndag.. hvor lenge vet jeg ikke.. det har han ikke sagt noe om..

 

og ja tror han har mega panikk!! for han ringte idag og ville si at han elsket meg og ønsket meg en god helg.. men det hjelper ikke å lire av seg det han gjorde uansett hvor mye panikk han har!!

 

 

[Gjest]

Dro han til eksen??? Nei så dæven on jeg hadde godtatt det! Og du som en nygravid også. Hvordan kan han gjøre dette nå? Og det med at han ville gifte seg for plutselig å snu helt om å gå istedet, høres helt vanvittig ut. Det henger ikke på grep. Her er det noe mer.. ingen gjør sånt uten at det er skjedd noe.

 

Jeg ønsker deg masse lykke til videre. Føler med deg. Stor klem

[meg & to små vampyrer]

Uff. Nei, jeg vet ikke jeg. Er dårlig på forhold selv (at jeg er gift er egentlig et mirakel) så kan ikke annet enn å håpe du finner ut av det der og at du og den lille i magen får det bra.

[Gjest]

Så ikke før nå at han ikke har noen andre å dra til. Men uansett... det kan ikke føles godt. Jeg hadde blitt veldig lei meg.

[Gjest]

Huff, det høres ut som en vanskelig situasjon! Dere har vel ikke vært sammen så lenge heller om jeg husker rett?

 

Bare du kan vite om dette er noe du kan tilgi og jobbe med. Når det er (ufødte) barn med i bildet står man vel gjerne litt ekstra på for redde forholdet...

 

Lykke til!

[kanutteogkruttet]

Dette er aldri noe lett, og du har en vanskelig tid nå..... Men siden han mener at det er du som har problemer, så burde han kunne utdype det?

Og det med at han flyttet til exen......?

Etter det du skriver her, virker det som at han ikke har greid å blitt voksen.... Du er nygravid, og som det høres ut var det planlagt, han ville at du skulle skrive en økonomisk avtale, og testamente for giftermål.....

Er dette hans første barn? Har dere vært sammen lenge? Kan han være redd for disse nye forpliktelsene plutselig....?

[Gjest]

tusen takk for alle trøstende ord!!

 

tanken har slått meg at noe annet har skjedd... men klarer ikke se for meg at han skal ha funnet tilbake til eksen heller for det var et stygt brudd.. og tid til å finne noe annen kan jeg heller ikke se at han har hatt..

 

men noe har skjedd, og jeg forventer en forklaring..

[Gjest]

dette er hans 4 barn.. han har vært gift før og der hadde han en tøff skilsmisse.. tror han nå stikker for å unngå konfrontasjoner og problemer som han skaper inni hodet sitt.. og så føler jeg at panikken tok han nå når vi faktisk virkelig er gravide...

 

det med at han flyttet til eksen er fordi han ikke har noen andre her i norge.. og han har ikke fortalt sannheten til henne om hvorfor han er der.. han har sagt det er folk her eller noe sånt...

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

nei vi har ikke mange år bak oss, er vel 8 mnd nå.. så det er jo ganske nytt, men trodde vi begge hadde funnet det vi søkte.. nå tviler jeg jo..

 

ja jeg tenker på det med barnet, og er vel den eneste grunnen til at jeg kan vurdere å prøve igjen, men om han ikke vil og bare reiser som nå uten å ville snakke mer om det, så blir det vanskelig å finne en løsning.. er redd han bare tropper opp her en dag og setter alle sakene sine på plass og later som ingenting..

 

jeg har nå bestemt meg for å ikke ta kontakt med han, han har reist, han valgte det fordi han trengte en pause, da får han også bestemme når denne pausen er over. jeg trygler aldri noen om å komme tilbake eller om å elske meg, det er for dumt i mine øyne!