Hvad lykke er?

[Maud]

Se, derom strides de lærde og alle vi ulærde. I dag har jeg vært hos frisøren og på kafé etterpå med nykjøpt KK. Det er jammen et streif av lykke for meg!

 

Men så leser jeg inni bladet at filosofer, psykologer, sosiologer og hvem vet hva at man skal streve etter lykken hver dag. Det stusser jeg på. Jeg er enig med innholdet. En hver har ansvar for å gjøre det beste ut av sine betingelser, i stedet for å sutre må man ta tak i det vanskelige, møt verden med glede så møter deg den med smil tilbake, med optimisme ordner det meste seg osv. Men er det ensbetydende med å streve etter lykken? Ikke for meg. Når det å streve etter lykken blir enda en "oppgave" man kan lykkes eller mislykkes med, sånn på daglig basis, da mener jeg at man skaper ulykkelighet heller enn lykke. For meg kan man oppnå tilfredshet, glede og positivitet og optimisme ved å tenke annerledes og handle annerledes. Tanker, handlinger og følelser henger nært sammen og med andre tanker og handlinger, oppstår andre følelser. For meg kan glede og tilfredshet være nokså stabile enheter over tid, mens lykke er noe med intenst og som oppstår innimellom. Hva betyr det hvis man formidler at man skal streve etter lykke? Betyr det at den ulykkelige ikke jobber hardt nok?

 

Jeg tror lykke i stor grad henger sammen med de små tingene som "Å gå på en gressgrodd setervei i tynne tynne sommerklær".

[iznogood]

lykke.... det skulle jeg veldig gjerne sagt noe velfundert og reflektert om. men for meg er kanskje lykke et inntrykk som kommer til utrykk under påtrykk :-)

 

kan andres lykke bli ens egen lykke, tror dere? eller må man bestandig smi selv så hard som bare f'n?

[Maud]

Jeg tror andres lykke kan bli ens egen lykke. Det finnes i hvert fall ikke noe som gjør meg mer fornøyd enn når barna er fornøyde. Eller når en venninne stråler av lykke over nyfunnet kjærlighet, da kjenner jeg varmen i meg selv også. Jeg tror imidlertid jeg må være i nærheten av glede selv, i hvert fall ikke langt unna den for at jeg skal la meg smitte. Heldigvis lever vi med hverandre og for hverandre og slipper å sørge for egen lykke helt alene :-D

[Tiggywinkle]

Jeg har i større grad nå enn før lært meg å sette pris på det jeg har, heller enn hele tiden å jage etter noe bedre. Det gjør meg lykkelig at jeg klarer det.

 

Lykkefølelse i sommer var å ligge ved bassenget med en god bok, mannen i mitt liv på solsengen ved siden av, mine 4 barn i glad lek i bassenget - hvor storestorebror var til stor glede for sine 3 småsøsken.

Og avlastet mamma og pappa.

 

Lykke var det også at storestorebror faktisk ville være med oss på ferie istedetfor å dra med venner.

 

En morsom og spennende jobb med flotte kollegaer er også lykke.

 

Og i kveld vet jeg at et glass vin med min kjære når ungene er lagt, vil spre lykke gjennom kroppen min:-)

 

Klem

[bustebartepin]

Tenkte egentlig at jeg skulle fundere litt mere før jeg svart på dette men jeg prøver nå jeg.

 

Det å definere lykke på generell basis tror jeg er svært vanskelig, ethvert menneske sitter bevisst eller ubevisst inne med sin egen individuelle definisjon av lykke, tror jeg.

Jeg for eksempel kan ikke forstå at mennesker frivillig kan velge bort det å få barn og likevel si at de er lykkelige. For meg henger nesten alt som jeg assosierer med lykke sammen med barna mine men likevel kan jo ikke jeg si at de uten barn tar feil og egentlig ikke er lykkelige?

 

Lykke for meg er delt i to; lykke over det store og lykke over det små.

Da min yngste datter ble født for snart to år siden, satt jeg og gråt av glede hele natta; jeg var så intenst lykkelig over at alt hadde gått bra for fjerde gang!!

 

I dag, da samme lille snuppa ble over seg av glede fordi at storebror var hjemme og ville se på Mummitrollet sammen med henne, (de store har vært lite hjemme i finværet!) ga han en kos og sa "gla i dæ Billy " (hennes versjon av Mathias...) da kjente jeg den gode varme følelsen i magen; lykke det også!

 

Lykke er ikke noe man må strebe etter eller vente på; lykken må man lære seg å kjenne igjen og ta imot akkurat når den kommer.

[Plutseliten :)]

Menneskene kan bare være lykkelige når de ikke tror at målet med livet er lykke.

George Orwell

 

Jeg har også tro på at det er individuelt hva man oppfatter som lykke...at det kan være de bittesmå tingene som kommer som et streif.

 

Jeg mener at lykke er et svært subjektivt begrep og avhenger mye av de forventningene du selv har til det.

 

Kjærlighet,venner,familie,religion og trygghet tror jeg er de største positive faktorene for mennesker.

 

Hmmm....det var noen av mine tanker rundt begrepet lykke ))