Anonym bruker Skrevet 31. juli 2008 #1 Skrevet 31. juli 2008 Sitter her.. hele dagen og gårsdagen har jeg holdt på med masse ting og aktiviteter med ungen for å slippe å få tankene frem.. Jeg var så i himmelen, jeg hadde truffet mannen med stor M, hatt en superfin helg med han. Gråt da jeg skulle forlate han, tenkte på familien hans som jeg møtte, på vennene, på alt.. La planer i hodet mitt om hvor fint det kunne bli, ingen hindringer noen ting. Men så kom jeg hjem, han som tidligere omtalte meg som "jenta mi" har nå bare skrevet korte sms'er og ikke noe jenta mi lenger.. Jeg aner ikke hva som har skjedd, vi var så enige om at helga var vellykket, alt var bra. Avstanden sier han, problem. Jeg ser ikke problemet, klart det er langt per i dag, men ting kan vel endre seg, vil man virkelig så vil man. Men jeg må nok innse at han ikke vil. Jeg føler meg brukt og kasta. Jeg føler at jeg kun var en sexdukke på besøk i helga. Men hvorfor i faen skal det være sånn? Klarer ikke kalle han drittsekk og komme over det, eller tenke på andre ting. Han er ingen drittsekk, han er han jeg vil ha. Men jeg vet jeg bare må glemme. Er tungt siden jeg har snakka om han til gud og hvermann, jeg har virkelig trodd på dette og vært så positiv og alt. Jeg som til vanlig er kun negativ og har til tider vært kynisk mot mennesker. Hvorfor meg? Hva er egentlig galt med meg? Jeg angrer sånn på at jeg var så snill og grei, skrudde sammen stoler og lagde mat. Tenker med gru på neste gang jeg skal steke laks liksom. Alt minner meg om han. Sanger på radioen, hører jeg en bil med musikk på full guffe er det alltid en av sangene han sang og spilte gitar til til meg.. Tok masse bilder, nå vil jeg ikke se kameraet en gang... Jeg orker rett og slett ikke å bli såra og skuffa flere ganger, men det sier jeg hele tiden. Men likevel; har møtt en del gutter siden jeg ble alene, men ikke på denne måten.. faen i helvete!! Noen som vennligst kan trylle litt for meg? Bare litt....? Vil ikke at dette skal være sant, vil våkne opp til god-morgen-meldinger igjen.. skulle vel aldri dratt til han, for hva var det jeg egentlig forventa meg? Jeg tørker tårer hele tiden, prøver å ikke grine mens ungen er våken, har vært vanskelig.. Jeg vil ikke oppleve dette nå.
jegvilogsåhaettnyttnickidag! Skrevet 31. juli 2008 #2 Skrevet 31. juli 2008 Sender masse trøsteklemmer !!
Gjest Skrevet 1. august 2008 #3 Skrevet 1. august 2008 vet hvordan du har det.. jeg har det også vondt nå.. møtte en mann for snart 8 mnd siden og nå er jeg gravid med han, og da bestemmer han seg for å ha en pause fordi han ikke vet om han liker personligheten min??? ikke vet jeg om jeg vil ha han tilbake etter alt det stygge han sa, men barnet i magen fortjener kanskje at vi prøver igjen.. om han vil da.. føler alt er på hans premisser og jeg skal bare være glad for at han ikke dro for godt.. og da skal jeg vel være glad om han vil prøve igjen også.. er ikke så sikker på om jeg kan leke den leken.. har vært alene med snuppa mi fra dag en, så å bli alene med henne og denne spiren skremmer meg heldigvis ikke.. er vel heller det at nå er jeg brendt for siste gang... og det å åpne seg igjen vil føles umulig.. var ikke mye trøst i det her da HI, men ville bare du skulle se at du ikke er alene, og så skal du få en stoooor trøste klem
skorpionfruen Skrevet 1. august 2008 #4 Skrevet 1. august 2008 Huff føler med deg. Vet dette er en jævla klisje når man står midt i det, MEN tiden leger alle sår og jeg lover deg at ting blir bedre. Men når man opplever sorg er det viktig å sørge, ellers går det aldri over og man gnager og gnager i evighet. Hørte en lege som sa i et radioprogram at eg gjennomsnittskjærlighetssorg varer i 3 mnd. Så i oktober er livet på topp (en dårlig spøk, men ville bare prøve å muntre deg opp litt så du kunne se et lite lys i tunnelen. Sender deg en trøsteklem.
lykken på jord Skrevet 2. august 2008 #5 Skrevet 2. august 2008 Du er ikke alene HI. Jeg har samme greia selv om dagen. Prøver å være en god mor for sønnen min, men alt jeg klarer tenke på er denne gutten som har kuttet all kontakt. Hvis det skal vare til oktober så dør jeg! Snufs... grusom følelse. Hvor gammel er denne gutten da? Og hvor gammel er du og hvor gammel er barnet? Skriv gjerne personlig melding, så kan vi deppe sammen hihi
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå