Har 1engel, venter nr2<3 Skrevet 30. juli 2008 #1 Skrevet 30. juli 2008 Jeg er en kvinne på snart 20, og er snart ferdig med uke 30. Jeg er den eneste av mine venner som noen gang har hatt et seriøst forhold, og mitt har nå vart i snart 4år. Jeg har alltid vært utadvent, bli og hyggelig, og har altid hatt mange venner. Men etter at jeg fant ut at jeg var gravid i februar la jeg merke til at fler og fler av mine venner putselig begynte sakte men sikkert og trekke seg mer og mer unna. og flere har føler jeg nå at jeg har mistet helt. Putselig virket det som om jeg ble for seriøs og voksen for dem. Hva synes dere jeg burde gjøre, det er jo veldig frustrerende?
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2008 #2 Skrevet 30. juli 2008 Akkurat samme "problem" Jeg antar de plutselig ikke har noe til felles med oss lengre? Jeg har beholdt de som har blitt, og "festløvene" Som ikke gir lyd ifra seg fordi jeg har et stabilt familie liv som jeg elsker Får nå heller bare sitte der med sitt:) For de har jo mine ønsker vert helt tullete... samboer, barn nå?? Nei, da kan du jo ikke feste da! For det er jo DET livet handler om, sant?
Anonym bruker Skrevet 30. juli 2008 #3 Skrevet 30. juli 2008 Jeg har opplevd det samme, men jeg var ikke like ung som deg. Og jeg kan forstå deg enda bedre da det sikkert er mye festing og helt andre tanker enn baby på venninnene dine. Jeg bet meg rett og slett i det og følte ikke at jeg trengte de som ikke forsto min situasjon. Du vil nok før eller senere møte de i samme situasjon som deg og skape nye bånd. Du må bare stole på deg selv og stole på at det er dette du ønsker. Kan hende det hagler med kommentarer etter denne om at du ikke må gi slipp på venninnene dine fordi det ene og det andre. Og kanksje de kommer tilbake senere, de er bare ikke der du er akkurat nå. Men de trenger å modnes de også, så jeg ville ikke oppfordret deg til å knipe tak i dem. Min erfaring med mine venninner var slik at jeg plutselig ikke hadde noe til felles med de lenger da våres liv var helt forskjellig. Og jeg lærte faktisk i ettertid at livene våres hadde uansett blitt forskjellig og at jeg ikke trengte dem da de enda ikke har kommet dit jeg er. Vi prioriterer forskjellig og det fører med seg gode og vonde opplevelser.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå