Oppdragelse og irettesettelse!

[Trønderbærta]

Gutten min på 2 1/2 år er veldig aktiv, og veeeldig kort fra latter til gråt, han er også en type som finner på det meste av ugang, og det går utover det som er nermest der og da (jeg, storesøsteren, leker osv).

Men når jeg prøver å snakke til han så ler han bare, om jeg prøver setter han til side (time-out) så løper han før jeg rekker å snu meg, og holder jeg han fast, sparker og slår han til jeg slipper (og sier hehe..ædda blæ etterpå..).

Men hvordan skal/bør man forholde seg til barna når de "driter i" om de blir irettesatt?

Føler jeg takler det litt feil, og han blir bare "verre og verre", og jeg ønsker at han skal få respekt for oss voksne.

Noen tips??

[Gjest]

Prøv å finne ut bakgrunne for oppførselen hans! Det hjalp en god del her - i hvertfall på hvordan jeg selv takler 2-åringen vår.

 

Eksempel: Jenta mi slår etter meg (el. lillesøster for den del).

 

Hvis jeg vet at hun syns det er leit at lillesøster får oppnmerksomhet, at hun syns jeg er for mye med henne og ikke "ser" storesøster lenger, så kan hun bli sint, lei seg og frustrert og agere det ut ved å slå, gjerne etter meg mens jeg f.eks sitter og mater lillen. Hun er da trompete og gretten, og tydelig lei seg samtidig som hun er sint. Reaksjonen fra meg da er at jeg sier til henne "nå ser jeg at du er lei deg/sint, syns du mamma er mye sammen med lillesøster?" og så forklarer jeg at "det er helt greit å bli sint/lei seg, men det er aldri greit å slå, det gjør vi ikke. hånda bruker vi til å stryke og kose med den" (og utbroderer gjerne ved at hun får stryke på enten meg eller lillesøster og at jeg gir henne en klem - avslutte med litt positiv oppmerksomhet).

 

Hvis hun kommer bort og bare slår. Og slår og slår og slår...så vet jeg at det er KUN for å få oppmerksomhet. Det får hun da IKKE. Slik dårlig oppførsel blir bare oversett, til nød kan jeg si "nei, sånn gjør vi ikke, kom så finner vi en bok å lese!" - avledning funker av og til )

[stinen ♀ ♂ ♂]

hmm.. Da datteren vår var rundt den alderen hendte det hun fikk noen raserianfall for å si det sånn;) Så lenge hun ikke skadet andre rundt eller ting overså vi henne bare. Dersom hun hylte av all sin hals ba jeg henne rett og slett om å gå på rommet sitt og hyle, for det gidder ikke jeg å høre på.

 

De gangene hun slo ble hun satt rett på en stol. Time out har funket veldig bra opp igjennom:) De gangene hun hoppet ned fra stolen har vi satt henne rett tilbake igjen. Vi har også måttet holde henne fast hvis hun har vært helt fullstendig "rabiat".

 

Slåing og biting skal overses dersom det er "ubetydelig"... Dvs at han/hun ikke gjør det mot alle til enhver tid;) hehe.. I ditt tilfelle høres det ut som om det har gått så langt at det må få en konsekvens.

 

De gangene hun var helt vill satt jeg meg på "time-out-stolen" med henne på fanget. Da måtte jeg holde fast så hardt jeg kunne til hun sluttet;) Når han sier "ædda-bædda" bør du overse det, men fortsatt vise at du er sint. Ped-lederen på småbarnsavdelingen fortalte meg at barna våre har godt av å se at vi også kan bli sinte iblant. Og det synes jeg du bør vise sønnen din når han er som verst.

 

=)