Ang bedøvelse eller ikke under fødsel...

[mitt-skjønne-trekløver]

Selv har jeg ikke hatt, og er veldig fornøyd med det.

Jeg har alltid tenkt som så at å føde er en naturlig ting, som kvinne kroppen er skapt for å kunne takle(finnes dessverre noen unntak), og har derfor ønsket å føde uten å tilføre kroppen noen "stoffer", men la den gjøre jobben sin. Og ja, det gjør fryktelig vondt, men så lenge man vet hva smerten kommer av, og hva man får igjen etterpå, så er det jo meningsfylt smerte, og derfor greit å takle. Men det er MIN måte å tenke på, og mitt ønske. Men skjønner allikevel godt at noen ønsker/velger annerledes. Det viktige er jo å sørge for at man føler seg mest mulig trygg i situasjonen. Og ingen kan fortelle hva det innebærer for en annen.

 

 

[Odine!]

Jeg hadde selv lystgass, og hadde nok klart meg uten hvis jeg absolutt måtte, men den var veldig fin å ha og gjorde fødslene mine lettere. Jeg er glad for at jeg slapp å bruke noe mer, men ikke "stolt" av det.

 

Jeg kjenner ei som er ei veldig tøff og sprek dame, men som til slutt fikk beskjed om at hun måtte ha epidural, slik at hun kunne spare kreftene til å presse ungen ut. Jeg kjenner også ei som måtte ha epidural fordi ei rie "hang seg opp" .

 

For å være litt morbid: Før i tida døde det en del kvinner i barsel, i dag er det heldigvis svært skjelden.

At noen får smertestillende for å spare på kreftene forhindrer kanskje noen hastekeisersnitt fordi mammaen er for sliten til å trykke ut ungen.

[Gjest]

Jeg tenkte som deg før det hele satte igang.

Og endte opp med både lystgass og epidural. For (som jm sa) hvorfor ha mer vondt enn nødvendig?

Heldigvis for epiduralen sier jeg bare, for lillingen ble tatt med sugekopp (røsket ut på to trykk og revnet bra, og så vondt som det var med epidural tør jeg ikke tenke på hvordan det hadde vært uten...

 

Neste gang går jeg inn med innstillingen at klarer jeg det uten så flott, må jeg ha så er det overhode ikke noe nederlag.

[mitt-skjønne-trekløver]

Nei, klart det ikke er noe nederlag. Det jeg ville fram til var vel egentlig bare at man er forskjellig, og har forskjellige tanker/ønsker/opplevelser rundt en fødsel, og at ingen kan fortelle hva som er/var riktig for en annen. Samt at min måte å tenke på, hjalp meg til å takle fødselssmertene uten bedøvelse; det fikk meg til å slappe av, og jobbe med riene.

[Odine!]

Man kan gjøre mye for å forberede seg på smerte, som du skriver, men man kan allikevel få seg en overraskelse. Jeg kjenner som sagt flere som måtte ta imot smertestillende når det kom til stykket, og det er langt fra pysete damer.

[Kanutten & småen + Lucia]

Nå er det vel ikke sånn at alle de som får bedøvelse under fødsel egentlig har noe valg... Heller så har det vel strengt tatt ikke noe med måten man tenker på. Alle fødsler er forskjellig - og de er heldige de som ikke trenger bedøvelse og som takler fødselen uten. Akkurat på samme måte som om at det er ikke sånn at alle som tar keisersnitt gjør det fordi det er det de ønsker, at de vil "slippe" fødselen.

 

[Mamma til Leon Aleksander<3]

Sånn tenkte jeg og. Klarte meg igennom min første og eneste fødsel uten smertelindring. Det var en lang og forferdelig forferdelig, som endte med vacuum etter nesten 4 timer pressing,

Jeg tror jeg neste gang nok vil vurdere smertestillende!

[Mamma til Leon Aleksander<3]

forferdelig fødsel skulle det stå!!

[Mrs. Bouquet]

Selv tenkte jeg at jeg ikke hadde lyst på epidural, men var åpen for at jegkanskje skiftet mening underveid. Jeg skiftet ikke mening underveis, men jeg hadde ikke noe valg. Legen sa jeg måtte ha epidural, dette var pga. komplikasjoner underveis. Hørt om flere som ikke har ønsket epidural, men har måttet ha det av forskjellige andre grunner enn for å direkte takle smertene bedre.

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Kunne godt tenkt meg "full pakke", gjerne narkose

 

Men...for babyens del, er det beste at kroppen får jobbe naturlig. Derfor holdt det med lystgass for meg.

Men som du sier; at JEG velger slik,m trenger ikke bety at jeg mener det er riktig for alle andre:0)

[Nicita73]

Jeg fikk epidural og lystgass uten å ha bestemt dette på forhånd, men det dro seg ut i det lange løp, begynte å bli så sliten at det ble anbefalt epidural så jeg ikke skulle bli helt utslitt før fødselen startet. Syntes dette var helt topp.

[~Milly~]

Enig med den over her som sier "hvorfor skal man ha mer vondt enn nødvendig?"

 

jeg hadde selv epidural, og var STORFORNØYD med det! fødselen varte lenge, og endte i hastesnitt etter mye pressing, og mislykkede forsøk på å få ut ungen med vacum og tang.. Alikevel hadde jeg en super opplevelse, jeg og kjære koste oss alle de timene jeg lå med åpningsrier, pratet mye sammen og med jordmor, og hadde en helt herlig dag! Nettopp fordi smertene ikke var grusomme!

 

Har 2 venninner som fødte like etterpå, relativt korte fødsler, uten smertestillende. Begge satt igjen med en grusom fødselsopplevelse, og syns ikke fødsel var fint i det hele tatt.. Selv ikke nå, nesten 1 år etterpå!

 

Er klar over at det ikke er så svart hvitt, men jeg vil heller ha en flott opplevelse MED bedøvelse, enn en grusom uten. Men det er meg da =)

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Så bra:0)

Men går fint ann å ha gode opplevelser også uten bedøvelse;0)

- på samme måte som at en kan ha råtne opplevelser MED epidural...

[Gjest]

Å stole på at kroppen gjør jobben? Det er dessverre ofte at kroppen ikke vil gjøre den jobben du vil at den skal gjøre.

Jeg hadde ikke en eneste pause mellom riene på 8 timer. Fra første rie. Dvs at jeg hadde en eneste rie i 8 timer. Til slutt var blodtrykket så høyt at de ikke så en annen mulighet enn å sette epidural. Smertene kan ikke beskrives. Søylen på dataen til jordmor var helt på topp hele tiden og jeg merket at jeg falt litt bort innimellom. Hadde ikke jeg fått epidural, så ville det endt med ks. jordmor sa at riene mine var så sterke at jeg ville ha mistet bevisstheten fordi kroppen ikke klarte mer smerte. Kroppen kobler ut når den blir utsatt for for mye smerte.

 

Jeg tror at dem som ikke velger epidural lar være rett og slett fordi det ikke er vondt nok. Hadde dere hatt så mye smerter at kroppen ikke klarte mer, da ville dere tatt epidural også. Og jeg tåler utrolig mye. Jeg er ikke en pysete dame når det gjelder altså.

Å være stolt av at dere lot være høres derfor rart ut i mine ører. mange som ikke har noen valg.