Hvordan skaffe seg venninner? Jeg har ingen :-(

[Anonym bruker]

Er det noen som har noen gode tips til hvordan skaffe seg venninner? Ja, det høres sikkert dumt ut, men jeg syns det er så trist å ikke ha noen venninner å kunne snakke med, ha jentekvelder med osv. Jeg kan ikke snakke med min mor om sånt, min søster er bare 11 år og det er ikke alt jeg vil diskutere med mannen heller. Jeg føler jeg trenger et liv utenom mannen, og skulle ønske jeg hadde en eller annen... Men er det mulig å skaffe venner i voksen alder? På jobben er de fleste på et helt annet stadie enn meg - jobber for det meste med damer i 50-årene, og det blir litt feil. Jeg skal begynne å studere litt nå, men jeg syns det blir så rart å skulle bli kjent med folk jeg studerer sammen med, liksom... Hvordan går man frem? Hva gjør man? Når er det ok å gå fra å ta røykepauser sammen til å bli venninner "på skikkelig"?

Ja, dette høres sikkert helt teit ut, men sånn er det... Har flyttet etter videregående, og mistet kontakten med gamle venner, og så sitter jeg her da...

[Miss Misantrop]

Vil du ha venner så får du venner! Men det å få ordentlige venner tar littegranne tid, så tolmodighet lønner seg. Syntes det at du skal studere later til å by på mange gode muligheter til å knytte både personlige og yrkesrettede kontakter (og man trenger begge). Ellers bør du kanskje finne deg en hobby, der du omgås folk som er litt lik deg selv. Det er gøy å ha venner som er som hele regnbuen, men det kan du jo jobbe med siden, når basisfargene er i hus.. Lykke til.

[Anonym bruker]

Det er som venninner som med menn, du må ikke virke desperat, hehe.

Studier er et supert utgangspunkt, men det forutsetter at du tør å ta kontakt med folk, danner kollokviegrupper, engasjerer deg i en i studentgruppe, som bartender på studentpuben osv. Er det faddergruppe du kan melde deg opp i ved skolestart fks?

Får du god kontakt med noen, inviter de med på ting! Finn dekkoperasjon, fks ha kollokviegruppen hjemme hos deg en kveld og foreslå vin og kos i samme slengen fks.

 

Jeg regner med du er mamma, og mitt inntrykk er at småbarnsmødre er utrolig lette å komme i kontakt med og dessuten veldig kontaktsøkende. Og har man ikke noe annet å snakke om s¨å er det jo alltids barna. selv har jeg møtt mange på dib-treff (arranger et der du bor om det ikke allerede er)

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Å bor du henne da?

[Gjest]

Jeg fikk et par venniner når jeg gikk på sonans, og vi gikk fra røykepause til venniner gradvis etter et par mnd

Begynnte med å ta en kopp kaffe utenfor skolens område til å treffes en helg her og der.

 

Veldig greit å være røyker i en sånn setting, da står man jo sammen utenfor å da er det lett å komme i snakk, etter det så er det jo bare kjemien det går på. Liker enn hverandre blir det naturlig å treffes andre steder også!

 

Lykke til, smil og vær positiv da tiltrekker du deg mennesker som har lyst å prate med deg

[Anonym bruker]

Har nesten ikke venner jeg heller:( Ikke her jeg bor nå ivertfall

[Anonym bruker]

Takk for alle svar! Jeg er egentlig en veldig sosial og hyggelig person, mener jeg selv, og har som regel ikke vanskelig for å være i sosiale sammenkomster. Problemet er bare det å få "egne" venner. Det er helt greit om det er mannens venner, siden jeg da har en "unnskyldning" til å være der. Det er verre når jeg må fikse dem selv...

Jeg har barn ja, skal sjekke opp i om det er dib-treff her! Bor på vestlandet.

Var også lurt å invitere studiegruppen hjem! :-)

[Anonym bruker]

og føler at jeg er i akkurat samme situasjon som deg. Har alltid hatt lett for å komme i kontakt med folk, men synes alt er blitt mye vanskeligere som voksen. Det hjelper ikke akkurat at min mann har en mangeårig eks, som er godt integrert i miljøet rundt han heller. Dvs hun er veninne med de fleste av damene til kompisene, og bygda vi bor i er dessuten ikke så veldig stor.

 

Det jeg savner mest, er vel kan hende å ha et par selvskrevne veninner å dra med på ting. Kommer godt overens med de fleste, men har ingen ordentlige veninner her. På jobb er det også vanskelig, da de fleste er i en helt annen livssituasjon enn meg.

[Tommage♀♂]

Hvor på Vestlandet bor du da?

Jeg bor i Nord-Rogaland, og tar alltids mot en venn og 2 til=)

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk fått 2 gode venninner i godt voksen alder:) Mye på grunn av barna, men også pga egeninnsatsen i samme slengen. Det som må til er å bare starte med å prate om løst og fast, så utvikler det seg over tid:) Det er ikke alltid det er de personene en først tror kan bli venner, som blir det. Det går også litt på å ikke være "kresen", men tenke at de fleste har andre sider enn du først ser.

 

Av og til stemmer det, og av og til ikke. Det må bare prøves:) Vær ikke redd for å "prøve nye ting";)