Vennene min presser meg bort fra familien...!

[Anonym bruker]

Flere som opplever at venninnner presser på at du skal være med å feste etter født barn? Jeg er 25 år og festet masse før jeg møtte mannen i mitt liv, ble gravid like etter og lever familiedrømmen.. Men nå har babyen passert 3 mnd og venninner begynner å presse på at jeg skal bli med dem å feste.. Jeg sier at jeg nå har et nytt liv, men de sier at jeg må prioritere annerledes av og til og at mannen min kan passe henne.. Jeg sier rett ut at hvis jeg blir med dem på fest så kommer jeg til å ha det kjipt fordi jeg savner babyen og lurer på om det går bra med henne etc. De sier at så lenge jeg har den innstillingen så kommer jeg til å ha det kjipt på fest, men om jeg innstiller meg positivt så blir det gøy..

 

Jeg har for lengst sagt "hade" til mitt gamle liv, og jeg har sagt at jeg gjerne finner på ting med dem, bare ikke fest, og at jeg da vil kunne ha med tuppa! Når det er sagt så er sambo selvstendig næringsdr. og jobber tilsvarende to stillinger, så tid med familien er det generelt lite av, så vi nyyter tiden sammen når vi har mulighet.. Også her kommer spesielt ei venninne og sier at jeg må prioritere dem akkurat de dagene vi fast har satt av tid til hverandre..-fordi da passer det for henne.. Tuppa var kolikkbarn så det er først siste mnd at vi virkelig har fått kost oss med babyen.. Huff.. nå ble det langt og rotete.. Men er det flere som føler at venner som ikke har baby og familie presser veldig på at du skal leve som før.. når du var fri og frank og kun hadde deg selv å tenke på?

[Anonym bruker]

de bør forstå at du ikke kommer til å være den samme festejenta lenger, men å si at du aldri kommer til å feste med dem selv om du har fått barn er for meg helt uforståelig. jeg har en sønn på rett over 2 år og ser da ingen grunn til at mitt sosiale liv skal gå i dass pga ham. jeg fester sjelden, men får jeg anledningen og barnevakt er jeg da selvsagt med.

 

du kommer garantert til å føle det annerledes når babyen blir litt eldre. da kommer du til å sette pris på litt "degtid" med og uten venner.

[Anonym bruker]

Jeg har det som deg..eller nesten..dvs jeg har ikke barn, men har truffet mannen i mitt liv og han har en sønnsom bor med oss. Venninner maser på at jeg skal feste med de og leve livet og bli med på byen osv..jeg sier konsekvent nei de helgene sønnen hans er hos oss..har et kjempegost forhold til sønnen som er 10 år..og koser meg sammen med de..

 

når jeg var liten ville jeg ikke likt om mamma eller pappa fløy på fest hver helg..det blir feil..det er en prinsippsak..en gang i blandt kan man gjøre unntak men ikke ofte..

 

og jeg liker at samboer er med når det er fest..liker ikke å feste uten han..

 

annenhver helg når sønnen hans er hos moren er eneste gang meg og samboeren min får være alene uten barn..og da liker vi å være sammen bare vi to..

 

 

[Gjest]

Hvis ikke venninnene dine forstår deg, er det ikke mye til venninner. Jeg har sklidd fra mange sånne etter jeg fikk barn. Man får et helt annet syn på livet, og da er det ofte tungt å dele tid med noen som er så overfladiske.

[Anonym bruker]

Har opplevd det samme, men har heldigvis 2 bestevenniner som forstår, respekterer og aksepterer at slik er livet mitt nå!

Og jeg driter i resten, de får kjenne det den dagen de får barn selv.

 

 

Drit i de, hvis de ikke vil ha kontakt med deg da, så er de ikke gode venner og ikke noe å samle på!!

 

Det blir tidsnok tid til å dra på byen (finne på ting). De vokser ganske så fort!