Hvordan blir parforholdet etter fødselen?

[dollypopp *tvillinggravid*]

Kommer alt til å dreie seg om den lille eller hvordan har dere som har barn fra før opplevd det?

Synes ikke mannen er så voldsomt interessert i meg for tiden,han snakker med magen og ringer 4-5 ganger om dagen for å høre hvordan det går,men blir lite kos.

Er 15 dager til termin og han er sikkert litt stressa,men håper ikke det skal fortsette sånn i lang tid.

Blir nok mye å gjøre med en gang frøkna kommer,men vil jo ha en kjærste også...

Mye man skal bekymre seg over...hehe.

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Vi ble nesten litt nyforelska rett etter fødselen, vi. Han var så ufattelig stolt av både meg og snuppa, og var kjempeflink til å vise det. I tillegg var han jo hjemme de 2 første ukene, og vi fikk kost og skikkelig. Ble jo ikke sånn typisk par-ting med det første, da alt var nytt og man ammet "hele tiden" og man ei heller kunne/var så motivert for "en runde i halmen". Men vi ble veldig ømme med hverandre eller hva jeg skal kalle det. Fikk hatt første "date" (m.barnevakt) da snuppa var 2,5mnd og det var deilig. Etter det ble det vel med parkosen til hun begynte å sove hele nettene (dvs, sånn at vi fikk et par timer fri før vi la oss) - rundt 3-5mnd. Det har aldri blitt sånn som det var før vi fikk barn, men man finner på en måte en ny "eksistens" - da som familie. Det er annerledes, men veldig fint syns jeg. Nå som hun er eldre merker jeg det er enda viktigere å ta vare på parforholdet og ikke bare slokne på sofaen etter ungen er lagt og huset sånn noenlunde ryddet...

[Gjest]

For oss gikk det veldig fint, men man må nok jobbe for det

Man er sliten i begynnelsen og det kan være litt vanskelig å sette av tid til å bare være kjærester, men vi prøvde å ha litt kvalitetstid sammen hver kveld uansett hvor slitne og trøtte vi var klarte alltid å holde oss våkne for en halvtime i hverandres armkrok.

Hver helg så vi film og spiste god mat sammen etter at babyen var lagt og innimellom hadde vi datekveld hvor vi dro på resturant, kino e.l.

Vi prøvde å fokusere litt mer på selve forholdet og hverandre isteden for sex sånn helt i begynnelsen, så tok heller sexlivet seg opp etter en liten stund når vi ikke var like satt ut av nattevåk osv lenger..

Cluet er vel å være obs på at ting ikke vil bli som før igjen, man forandrer seg når man blir foreldre og man må lære hverandre å kjenne litt på nytt igjen

[dollypopp *tvillinggravid*]

Har nok av barnevakter å ta av hvertfall,så om noen mnd kan vi gå på date og bare være oss.Men det er vi jo nå også.

Tenker ikke så mye på det med sex,selv om det ikke hjelper på selvfølelsen at han ikke har prøvd seg på flere mnd....

Får bare ta det som det kommer.Regner med at vi også blir litt nyforelskede etter at frøkna kommer.Gleder oss så masse begge to!!!

[Bebisslykke]

Første tiden blir livert snudd på hodet. Du har mye hormoner og er stresset . Det blir ofte lite søvn og man er sliten Sex kan man ha etter 6 uker....Man har gjerne litt vondt i nedentil og blør endel.

 

Man er generelt sliten og for mannen er det rart å komme i andre rekke. Det er slitsomt med nattevåk. Deror er det så utrolig viktig å forberede seg på det så godt som mulig. Være klar over at det blir ingen dans på roser, men det nydelige barnet vil gi dere energi og. Jeg var som nyforelsket:) . Det er viktig å snakke masse sammen og fordele oppgavene!!!

Det gikk veldig fint med oss og vi hadde det vidunderlig, men jeg stresset litt for mye med at hus og heim skulle være så "perfek"t som mulig når han kom hjem. Helt idiotisk. Nå når neste mann kommer vil jeg være strengere på at han må hjelpe ti, jeg gidd ikke vaske huset hver dag og skal slappe av og kose meg myyyye mer:)

 

Kos dere, kos deg og slapp av og nyt tiden.Det er en magisk tid selv om det er annerledes:)

[liljamin]

jeg tror det er veldig viktig å være klar over at dere to kommer i andre rekke og barnet kommer i første. det er ikke alltid like lett for mannen å forstå.dere kommer nok begge to til å være nyforelsket i barnet. vi var i hvertfall det. min erfaring er at det er ulikt for pappaen og mammaen. du kommer til å få så mye nærhet( på en annen måte) i fra barnet at du glemmer mannen litt. puppene blir kun matfatet til barnet og ikke noe annet og når kvelden kommer er du så sliten at du ikke tenker på sex. dette kan være frustrerende for mannen. det var det i hvertfall for min. vi har aldri kranglet sååå mye som vi gjorde i starten. nå er lille gullet 10 måneder. ting er blitt veldig mye bedre. vi passer på å ha tid til oss selv. jeg mener ikke å si at sånn er det. det var sånn for oss, men det er selvfølgelig ingen mal. nå har vi det veldig bra og skal gifte oss neste år. "de" sier jo at det første året som småbarnsforeldre er den vanskligste tiden i et parforhold.det kan jeg jo sålangt skjønne.det går nok bra skal du se:) bare vær klar over at det ikke blir en dans på roser....lykke til!