Gullklumpen! Skrevet 30. juli 2008 #1 Skrevet 30. juli 2008 Begynner å nærme seg termin (23 dager igjen!) og har egentlig vært litt bekymret hele svangerskapet om at det skal være noe galt med den lille. Har vært på ordinær UL og der var jo alt bra! På 3D timen sa heller ikke "legen" at noe var galt. Har fulgt symfusmål kurven på den røde streken nøyaktig og ikke hatt noe utslag på urin bortsett fra på første lege besøk. Ble sendt til dyrking, men ikke noe galt! Har har for mye hvite blodlegmer i kroppen. Er blitt tatt prøver av dette i 3 omganger, men legen fant ikke noe svar på hvorfor det var sånn...engstelig! Den lille krabaten min har alderi vært noen turbo (har vært det 3 dager på rad nå, men ganske beskjeden igjen i dag). Uff, har så lyst på en ny UL hvor de ser etter at minsten våres har det bra, men det er jo ikke lenge til vi får hilse på uansett! Er det noe galt er det jo ikke noe å få gjort fra eller til nå likevel. Veit ikke hvor jeg vil med dette annet enn deres mening om hva dere trur kanskje eller noen trøstende ord. Hadde det vært noen galt ville jeg vel ha visst det kanskje???? Har litt av den tanken at det er for godt til å være sant at vi skal være så heldig å få en liten baby og den er frisk som en fisk! (Hadde egentlig ikke tru på at jeg kunne bli gravid!) Takker for svar på forhånd! Hilsen en sikkerlig frustrert førstegangs!
raggs Skrevet 30. juli 2008 #2 Skrevet 30. juli 2008 Har egentlig ingen formening om det er noe galt eller ikke, men synes synd på deg og vil gjerne dele noen tanker! Tanker om at noe er galt slår meg også innimellom, men jeg forsøker å tvinge disse tankene bort - kan jo ikke gjøre noe fra eller til uansett. Og det er nok helt normalt at en er nervøs og engstelig for at noe skal gå galt. Dette gjelder ikke bare i selve svangerskapet, men også etter at barnet er kommet til verden (har en sønn som snart fyller fem). Vi har ingen garantier for at våre barn skal vokse opp som sunne, friske individer. Det er mange ting som kan ramme, men dersom vi skal gå rundt å bekymre oss hele tiden tror jeg det er lett å miste fokus på det som er godt og bra. Det å få barn er noe av det deiligste en kan oppleve i livet (egen erfaring så langt i alle fall), men samtidig må en ta med seg alle bekymringer dette medfører. Alternativet er jo å velge å ikke få barn og dermed slippe "de tunge tankene". Med det beste i livet, må en også ta det verste. Min oppfordring er å forsøke å nyte hverdagen med de barna vi venter og de vi har, samt gode venner og familie rundt oss! Husk at det er flest hverdager:-) Dette er i alle fall mine tanker som jeg selv prøver å være bevisst på:-)
Lillepusen-78 Skrevet 30. juli 2008 #3 Skrevet 30. juli 2008 Kjenner meg SÅ godt igjen i det du skriver. Jeg er også førstegangs, og har termin 07.09. Har bekymret meg masse fra dag 1, etter flere mnd som jeg var sikker på at jeg ikke kunne bli gravid..... Det har heldigvis ikke vært noe som tyder på at det er noe galt med lillegutt/svangerskapet, men jeg er nok slik som deg - at det på en måte er for godt å være sant at alt skal gå bra.... Men det er jo ikke slik!!! Jeg vet jo at sjansene for at det virkelig kommer til å gå bra er STORE når det ikke er funnet noe som tyder på noe annet. Vi gravide blir jo fulgt godt opp her i landet.... Du har vært på 2 UL ( jeg har vært på 5 fordi jeg engster meg sånn...), og det er ikke funnet noe som tyder på at det er noe i veien med babyen din. 3D har du sikkert tatt ganske seint, og da er det jo enklere å se organer som hjerte osv. Klart det er ting som kke oppdages på UL, men alt tyder på at du har et sunt og normalt svangerskap!!!! Babyen din vokser som den skal, og det er jo et viktig sunnhetstegn!!!! Og dette med hvite blodlegemer.... Dersom dette kunne indikere noe som skaper problemer for babyen din så ville legen gått videre med det, det er jeg helt sikker på. Jeg tror ikke du har noen grunn til å plage deg med disse tankene, men jeg vet hvor vanskelig det er å la være.... Jeg har snakket med legen min om at jeg kanskje bør for hjelp for dette når den lille er født. Jeg ser at jeg sannsynligvis vil plages med dette i oppveksten hans. Tenk på alle mulige bekymringer vi får da.... :-) Godt å se at det er flere enn meg som engster seg mer enn det som er sunt... Føler meg skikkelig gal noen ganger. Ønsker deg masse lykke til videre :-)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå