Normalt?

[Anonym bruker]

Huff, jeg har kommet opp i denne situasjonen selv.... har ALDRI på de 8 årene jeg har vært sammen med sambo opplevd dette før. Jeg har jo vært betatt av andre gutter, men det har gått over med en gang. Min sambo er mye borte i forbindelse med jobb, jobber en del utenlands på båt og er borte ofte 1 mnd av gangen. Jeg jobber på et sykehus og her en dag kom en ny ferievikar, og jeg trodde jeg skulle dåne rett og slett. Jeg kjente at det boblet i hele meg!! Akkurat slik som skjer når en er kjempeforelsket. Vi møttes på byen en helg, og da gav han meg masse komplenter og sa han likte meg godt. Da jeg stod der og snakket med han kjente jeg det blomstre i hele meg, hjertet dunket og jeg var helt rar. Jeg sa ikke så mye til eller fra, vi bare stod der og snakket. Fikk en del meldinger og telefoner den natta, men etter det har det ikke vært noe mer. Jeg har jo holdt avstand pga jeg er i forhold. Jeg har også vært en del lei av forholdet jeg er inne i nå, litt usikker og i det hele tatt vet jeg ikke hva som skjer med meg... Jeg vet jo at forhold går opp og ned hele livet, og at det ikke er grønnere på andre siden, men nå klarer jeg virkelig ikke å slutte å tenke på han her..... Samtidig så lurer jeg på om han bare var ute etter å få seg noe den kvelden?? Jeg kjenner han jo ikke. Og han holder seg unna nå, Vi har sendt noen meldinger, men han svarer bare på det som jeg spør om, og er ganske kort, men hyggelig. Han skrev jo den helga at han ikke ville jeg skulle reise hjem fordi han ville være med meg...

 

Så enten er han fornuftig, og vil ikke ødelegge noe som helst, eller så "spilte" han bare og ville gjerne ha seg et ligg... det er det jeg tenker på for at jeg skal slutte å tenke på han her.. Men dette er vondt.. Hvis jeg sier dette til sambo vil han jo garantert gå fra meg.. tror jeg. Men jeg har altså ikke vært utro, det vil jeg aldri være. Men jeg føler meg nesten utro nå pga tankene mine.

 

Andre som har opplevd dette? RÅD MOTTAS MED STOR TAKK!!

 

Hilsen frustrert....

[Anonym bruker]

jeg opplevde dette en gang. "traff" en annen og det gikk ikke over. fristelsen ble for stor og jeg trodde det var grønnere på den andre siden. jeg klarte heller ikke være utro. det er for feiginger!!! så jeg forlot etterhvert min gamle sambo. dette foregikk over tid, og vi hadde ingen barn sammen. etterhvert ble det til et forhold med denne "nye" mannen og alt var supert og jeg svevde på en rosa sky:) men så gikk mnd.... nyforelskelsen tok selvfølgelig slutt og jeg så sider ved denne mannen som jeg ikke hadde sett i nyforelskelsesrusen. dette var ikke spesielt negative sider, men sider som ikke passet sammen med meg og forholdet tok etterhvert slutt. nå sitter jeg her og er egentlig ganske bitter! føler at jeg tok helt feil avgjørelse den gangen og skulle ønske jeg hadde sett litt lengre fram enn nesa mi!! men han jeg en gang kunne tenke meg å dele livet med er i et nytt forhold og ute av livet mitt nå.... såh... der har du min erfaring:)

[Anonym bruker]

Og du _kan_ styre litt hva du føler. Ved å ikke hause opp disse følelsene du har for sommervikaren, tenk på noe annet eller finn på noe å gjøre når tankene om han kommer. Være realistisk og si til deg selv, som sant er, at du aner ingenting om denne fyren. Ikke dyrk tankene og "forelskelsen". Forelskelse er en ren kjemisk reaksjon, et mangeårig forhold er mye hardt arbeid, innsats, og tid. Tenk på all historien du og din samboer deler, og tenk hva du har med denne andre... Viktigheten av en forelskelse er så overdrevet og overvurdert i vårt samfunn at jeg tror det ødelegger fler forhold enn det skaper. Misforstå meg rett; i den rette sammenheng er det en vakker og god ting, men det kan også være feil. Forelskelse forveksles ofte med kjedsomhet, begjær og behovet for å være litt "ung og vill".

 

Din samboer gjennom mange år er et menneske du kjenner og vet hvem er. Du skylder ham og deg å gi dere en sjanse. Snakk med samboeren din om at du synes ting er vanskelig akkurat nå. Ja, vurdér å snakke med noen som kan hjelpe dere gjennom en tøff periode kanskje?

 

Har du prøvd alt dette og det fremdeles ikke er rett for deg, ja da skal du gjøre det som er riktig for deg selv og gå, men ikke gå for en sommervikar. Gå fordi du er helt sikker på at han du er med nå ikke er den rette.

 

Du fikser aldri et forhold ved å dra inn en tredjepart.