Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvordan går det med deg vennen?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

dytter litt jeg.

Skrevet

hei vennen,

 

relativt greit.. er vel ikke så dårlig som sist enda, men begynner å bli verre. idag har jeg hatt en dritt dag!! stort sett grått siden jeg våknet.. men, men får håpe det snur nå når jeg skal hente lille snupp imorgen, hun har snart hatt ferie borte fra meg i to uker. trodde ikke det skulle bli så hardt.

 

jeg og sambo har det litt trått fordi jeg ikke klarer å ha han nær meg, eller forklare hvorfor jeg gråter eller er trist.. han synes det er rart at jeg ikke er strålende blid til en hver tid nå som vi er gravide.. men, men det går seg vel til det også.. jeg gjorde jo dette alene sist, så må venne meg til å dele det og klare å sette mer ord på hvordan jeg har det..

 

sliter med å sove på natt nå, men får fint til å sove på dagen. håper bare jeg får kommet meg i jobb igjen i midten av august, for da kan jeg kanskje få snudd døgnet igjen og få opp humøret mitt. nå gjør jeg jo ikke annet enn å bekymre meg og være trist hehe.. rart med det!

 

hvordan har du det? ble det tur på dere? så hva kimby skrev til deg, og det var jo ikke akkurat oppløftende.. når jeg kommer meg litt på beina igjen skal jeg legge noen kort på deg jeg også :)

 

er nok ikke inne her igjen før fredag kveld, skal til besteforeldrene mine og hente snupp og der finnes det ikke nett ;)

 

men snakkes plutselig!! stoooor klem

Skrevet

Har ikke fått dratt noen plass.

Ble lagt inn på sykehus igjen på søndag.

Har sendt sambo og snuppa til Ålesund da og håper at jeg kanskje kan følge etter i fly til uka en gang. Men aner jo ikke hvordan formen blir. Får oppfølging på sykehuset hver mandag og torsdag, var innom på dagen i dag og fikk 1 liter væske.

 

Ellers så kjenner jeg igjen det med å være nedfor og gråte mye, ikke noe gøy, men er vel bare hormonene.

 

Jeg er skikkelig nedfor for tiden, sliter med redsel og dårlig samvittighet.

Redd jeg har ødelagt ungen med alle de kvalmestillend medisinene sykehuset har prakket på meg, ingen god følelse å gå rundt med.

 

Håper det går seg til for deg snart da vennen.

Hvor langt er du på vei nå?

Jeg er 9+2, begynner å se enden på 1.tri.

 

Ikke stress med den spåingen, ta det med ro og kom i bedre form.

Selv om det ikke var mye oppløftende det Kimby sa, så er jeg forberedt på at det kan bli slik.

 

Men lurer på en ting, husker du jeg fortalte deg at jeg har 7 hjelpere?

Da hun spådde meg var jeg gravid uten å vite det, kan noen av dem ha tilhørt babyen? Eller får man ikke hjelpere før etter man er født?

 

Håper du koser deg hos besteforeldrene dine.

 

Klem

Skrevet

idag er alt bare æsj her.. sambo bestemte seg igår for at han trenger en pause fra meg for å se om han virkelig vil dele livet sitt med meg.. han slang masse dritt om meg som person og var sint.. grunn tja vi hadde en liten bagatell krangel på onsdag og han er for stolt til å klare å ta tak i det. .. etter alt han sa igår, er jeg redd han har drept alle mine følelser for han, jeg ble såret til de grader.. da han brukte alt jeg har fortalt han om meg og min fortid mot meg.. men, men jeg har kommet meg gjennom en graviditet alene før og skal nok klare det igjen.. denne babyen er ivertfall ønsket av meg, og alenemor rollen er jo noe jeg kan ;) håper seff at vi kan forholdet opp å gå, men jeg tviler.. jeg har vondt for å glemme når jeg har blitt såret dypt. han har ringt idag og sagt at han elsker meg, men ingen unnskylding for alt han sa.. så ikke vet jeg...

 

jeg er nå 6+2 og formen har blitt litt verre, idag måtte jeg løpe i skogen å spy på stranda hehe.. men jeg er fortsatt mye bedre enn sist, og håper å begynne å jobbe igjen i august.

 

jeg hater disse humørsvingningene og nå føler jeg at jeg snart ikke har mere tårerer igjen..

 

kjedelig at du ikke har kommet deg avgårde, får håpe du kan dra til uka da:)

 

jeg tror nok de hjelperene hun så var dine :))

 

klem

Skrevet

Nei, nå ble jeg skikkelig lei meg vennen.

Sitter og suttrer på dine vegne.

Så dumt at ting har utviklet seg sånn da.

Men du vet at menn ofte kan bli litt rare under svangerskap de også.

Han mente nok ikke noe av det han sa og jeg er sikker på at han elsker deg. Nå har jo du i tillegg mye hormoner som raser i kroppen som kanskje kan få situasjonen til å virke værre enn den er?

Håper det ordner seg for dere, og at det blir bra igjen.

 

Tenker på deg.

 

Klem fra meg.

Skrevet

du er søt du :) takk for at du tenker på meg, føler meg heldigvis ikke så alene, har gode venniner, familie og nettvenniner som støtter meg nå, så dette skal gå bra uansett hvilken vei det tipper..

 

han ringte meg jo idag og sa han elsket meg, ville jeg skulel vite det, og ønsket meg en god helg. men da jeg så kom hjem og så alt han har tatt med seg, ble jeg jo bare enda mer forbannet, for her er mer borte enn for noen dager bare.. så det er lett å se at han ikke kommer tilbake med det første..

 

 

jeg tror ikke jeg blåser opp situasjonen, men jeg er mer sint nå enn lei meg.. han har knust mye av uskylden i forholdet vårt, og det å skulle stole på han igjen blir veldig veldig vanskelig. men skal ikke si at jeg ikke vil prøve, alt kommer ann på når han kommer tilbake og hva han har å si..

 

stor klem tilbake

 

Skrevet

Heisann vennen.

Hvordan går det med deg?

Hørt noe fra han?

 

Tenker på deg hver dag.

 

Trøsteklem

Skrevet

hei kjære deg!

 

ja hvordan går det med meg.. jeg klarer faktisk ikke å kjenne på noe om dagen.. blir bare mer og mer nummen og sikker på at det her ikke kan fikses.. jeg skjønner issuesen har har ifht meg, men å gå fra meg i en sånn situasjon og ikke kunne være her å støtte meg det skjønner jeg ikke..

 

har ikke hørt noe fra han siden han ringte og sa han var glad i meg på fredag.. regner ikke med å høre noe med det første heller, han er veldig stolt og tenker vel at det nå er opp til meg. men jeg har ikke gått og valgt denne situasjonen så jeg orker heller ikke ta tak i det.. så om det betyr at jeg støter han fra meg, så får det bli sånn. jeg er så dårlig om dagen at jeg ikke klarer å bruke energi på annet enn å prøve å holde på litt mat og ta meg av snuppa.

 

takk for at du tenker på meg, tenker på deg også, hvordan er formen?

 

eneste jeg vet nå er at det man ikke dør av blir man bare sterkere av, så jeg skal klare meg uansett hvilken retning det her tar!

 

klem tilbake

Skrevet

Jeg må si at jeg synes det virker som om denne "mannen" din virker veldig umoden og barnslig.

Bare synd du måtte finne ut av det nå når du er dårlig og ikke helt i form.

Jeg sliter fortsatt med kvalme, og som om ikke det var nok, har jeg fått halsbrann i tillegg.

Har bestilt flybillet til tirsdag, er flexi bilett, men håper formen er grei nok til å få brukt den da. Skal på sykehuset igjen i morgen.

Merker at dette begynner å tære på psyken.

Å være så dårlig, ikke vite fra dag til dag, eller hvor lenge jeg må gå sånn. Vil jo så gjerne få være sammen med familien min og leke med snuppa igjen.

 

Men jeg skal ikke klage, er andre som har større problemer enn meg, og mange som gjerne vil gå kvalme i 9 mnd hvis de fikk sjangsen til å bli gravide..... Jeg skal ikke være utakknemlig når man egentlig tenker på hvor heldig jeg er.

 

Håper ting går bedre for deg etterhvert, i hvertfall at kvalmen din gir seg.

Skulle så gjerne ha hjulpet deg på et vis, men aner ikke hvordan jeg skal få til det.

 

Håper bare den dusten av en mann du er sammen med tar til vettet snart og kontakter deg.

Visshet er bedre en uvisshet, sant?

 

Klem

Skrevet

jeg vet hvordan du har det når det gjelder kvalmen, selv om din garantert er hakket verre enn min. men jeg er nå på samme nivå som sist, og håper ikke det varer like lenge denne gangen, for det klarer jeg ikke..

 

i tillegg har jeg dårlig samvittighet ovenfor jobben, men det må jeg bare slippe..

 

skal til en terapaut på tirsdag, så håper å få litt klarhet i mine tanker da, for akkurat nå savner jeg han ikke her.. jeg er helt tom.. vet ikke hva jeg vil hverken ene eller andre veien..

 

 

og ja visshet er bedre enn uvisshet, føler man svever i ingenmannsland, og det blir slitsomt i lengden ..

 

håper du kommer deg med flyet på tirsdag, og takk for at du tenker på meg, det varmer :)

 

klem

Skrevet

Jobben er det siste du skal bekymre deg for.

Den klarer seg uten deg....og du har det bedre uten å jobbe.

 

Jeg snakket med legen min i dag, og han har sykemeldt meg til 2.sept.

Har alt vært borte fra jobben i over 1 mnd, så hvis noen skal ha dårlig samvittighet for jobben, er det nok meg.

 

Var til kontroll på sykehuset i dag, og slapp væskebehandling, men nå etter at jeg kom hjem, har jeg kastet opp 2 ganger.

Håper jeg ikke blir værre igjen sånn at jeg ikke får dratt i morgen.

 

Hvordan går det med deg nå?

Har nummenheten begynt å gi seg?

Håper du klarer å takle dette og at du ikke havner i kjelleren vennen.

Tenk på lille spire og jenta di, de har det best når mamma har det bra.

 

Håper du får litt hjelp og klarhet i tankene dine i morgen.

Du får holde meg oppdatert.

 

Klem

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...