Uff..kan noen gi meg råd..

[Anonym bruker]

 

Jeg er så utrolig knyttet til barnet mitt. Gutten min er 4 år og jeg tenker alltid at jeg ikke fortjener ham, og at noe kan skje ham. Det er faktisk helt sykt det jeg tenker noen ganger, at jeg sikkert endag får straff fra oven for alt gale jeg har gjort i livet osv, ved at jeg ikke får beholde ham. Det gjør ikke saken bedre å høre om alle barna som dør overalt....Er sikker på at jeg ikke får være lykkelig,fordi jeg ikke fortjener det. Fortjener ikke en slik lykke som det ga meg å få ham.

 

Nå har svigermor vært så heldig og fått hatt ham en dag i uka i snitt, helt siden han var bitteliten, pga jobbsituasjonen vår. Han har et veldig godt forhold til henne. Mine foreldre har også fått ha ham, og han er glad i dem også, men de krangler mye, noe som har preget meg etter min oppvekst.

 

Saken er at hver gang de skal ta ham med seg noe sted, får jeg virkelig angst. Det er kjempevondt. Jeg tror at noe kommer til å skje med ham, og derfor greier jeg aldri nyte de dagene jeg får fri. Nå har det seg slik at mamma og pappa skal ta fly til oslo imorgen, og kjøre derifra med campingbil til sør-sverige og oppover til østersund etterpå. De skulle visstnok bruke 3 dager på dette, og ønsker å ha med seg gutten til dyrepark og sommerland osv. Han har aldri tatt fly så de tenkte også det kunne være gøy for ham. Og her sitter jeg da og har ikke lyst i det hele tatt. Sønnen min har sagt han har lyst, men så sier jo han alltid ja når besteforeldrene på begge sider spør han om han vil overnatte osv. Tror han sier ja også selv om han egentlig ikke vil. Jeg var også sånn da jeg var lita.

 

Hva synes dere om dette, og hva ville dere gjort? Eneste jeg tenker på er bilulykker,drukningsulykker,kidnapping, at han forsvinner eller noe annet grusomt skjer. Er faktisk helt overbevist hver eneste gang.

 

 

[Anonym bruker]

endel av morslykken er å bekymre seg til døde.

 

men jeg synes da at de som vil ha barnet ditt med på tur eller overnatting bør spørre deg først, og ikke barnet ditt.

[Anonym bruker]

 

Joda de spurte meg, og jeg sa kanskje. så spurte de ham...

 

Uff men er dette normalt da? Bør jeg la ham dra? *sukk*

 

Mister jeg ham har jeg ingenting.

[Anonym bruker]

Ta deg sammen, en kan dø av all mulig ting nå til dags. Hvis en skal bekymre seg for slikt hele tiden kommer det ikke til og gå lang tid før du blir gal. La han dra hvis han har lyst? Du ser vel på gutten om han virkelig har lyst eller om det er noe han bare sier?

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei som har blitt meldt til barnevernet pga overbeskyttelse av barna. Er omsorgssvikt det og, så la han dra!

[Anonym bruker]

Jeg sliter også når jeg må lippe barnet mittbort fra meg. Men du kan ikke hindre barnet ditt i å ha et liv med masse opplevelser bare fordi du sliter med denne angsten. Tenk så masse han får oppleve da dyrepark og sommerland øres jo flott ut for en 4 åring.

 

Skjønner godt det er vanskelig å nyte fritiden du får for deg men syntes alikevel du skal la sønnen din få turen.

 

Og ulykker skjer jo oftest i hjemmet vet du.

[mamma til 2 små:=)]

Off samme her! Jenta mi på snart 4 ble med farmoren og farfaren til kristiansand og danmark.Jeg så for meg di verste ulykker!