Er jeg urettferdig??

[Anonym bruker]

Vet da søren hvor dette innlegget passer, men jeg trenger bare å få noen innspill på mine følelser.

Saken er den at jeg har to tvillingbrødre som er 11 år yngre enn meg, som er mine halvbrødre(mor er gift med deres far). Jeg har et kjempegodt forhold til brødrene mine og har aldri katl de "halvsøsken". Selv har jeg innimellom følt meg litt utenfor "kjernefamilien" av uvisse årsaker, kanskje pga aldersforskjell, vet ikke. Jeg har aldri fått mer enn de. Nå, i voksen alder, finner jeg ut at mine foreldre har spart i fond for de, ca 500 kr i mnd på hver av de over ca 10 år. Jeg var på det tidspunktet flyttet ut hjemmefra for å studere, de har jo etterhvert fått bedre økonomi med årene(min mor og stefar). Jeg vet ikke om jeg skal føle meg utenfor og glemt, for jeg unner jo de alt godt, men likevel føler jeg at det sårer. Om jeg tar det opp med de, kan det jo hende de sier at det er min stefar som har stått for fondsparingen for de. Han har alltid sagt at han er som en pappa for meg osv, men jeg har aldri følt det og føler det slett ikke nå når jeg vet dette.

 

Vet ikke om jeg er urimelig, men jeg VET at jeg aldri som mor ville gjort forskjell på mine barn om jeg hadde hatt barn med forskjellige fedre.

 

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette. Noen forslag?

[Anonym bruker]

HI her! Jeg formulerte meg litt klumsete her. Om jeg skal ta det opp med noen er det min mor og stefar, ikke brødrene mine, de skal ikke blandes opp i dette

[Anonym bruker]

Tja vet ikke hva jeg skal si, men selv har jeg jeg enda noen års aldersforskjell mellom meg og mine søsken og jeg kom inn i mine foreldres liv på et tidspunkt der de var nyetablerte og hadde dårlig økonomi. De var jo også unge og startet utdanningen etter at jeg ble født..

Derfor har jeg aldri fått så mye av matrielle goder.

 

Derimot de som ble født inn i en godt etablert familie der de økonomiske forholdene var mye bedre og ble bedre etterhvert. Da var jeg voksen og flyttet ut...

 

Men selv om jeg ikke har hatt de samme godene ville jeg aldri ha byttet. Den delen jeg har fått med mine foreldre er verdt mye mer enn penger og man kan aldri gjøre alt likt.

 

Selv om jeg forstår at det føles litt feil for deg dette. Dette er et vanskelig tema egentlig. Spesielt kanskje fordi dere også er halvsøsken. Det er ikke jeg.

[-Hengebuksvinet-]

så situasjonen blir en litt annen enn din. Men har vel også opplevd litt skeivfordeling, pga alder. Da jeg gikk videregående fikk jeg 200 kroner måneden i lommepenger (jobbet selvfølgelig ved siden av for å finansiere det), mens søsteren min som er tre år yngre fikk 200 kroner i uka. Mine 200/mnd skulle da dekke alle mine utgifter, også da jeg et av årene bodde hjemmefra. Mens søstern fikk dekt klær og annet forefallende ved siden av. Det har også vært andre enkeltepisoder, som at søstern fikk dekket førerkortet, mens jeg fikk dekket bare halve. Og at hun har fått mye hjelp økonomisk hele veien, noe jeg i liten grad har fått. Hun bodde f.eks gratis i en av leilighetene til faren min i to år, inkludert strøm.

 

Jeg kommer nok til å være litt mer rettferdig mot våre barn, og da også inkludert stesønnen min. Men ser at jeg selv har hatt nytte av å måtte klare meg selv, mens foreldrene mine har skapt et ganske uselvstendig vesen i søsteren min. Som som voksen og mor fortsatt trengere hjelp til det meste.

 

Jeg tror dessverre du har lite å tjene på å ta opp dette med mor/stefar. Siden de ikke begynte å spare før du var voksen, klarer jeg ikke å se denne fondssparingen som et utrrykk for at du som halvsøsken betydde mindre. Tror det har mer med aldersforskjell å gjøre.