Frekke svigers....

[Anonym bruker]

Her om dagen fortalte vi svigemor og hennes partner hva sønnen vår kommer til å hete.

Alt vi fikk tilbake var 'Åh, det høres ut som en gatekryss' (med sur blikk)

Hva i hel**** betyr det?

 

Og så er svigemor dritt sur fordi vi skal feire babyens første Jul hos familien min. Dette er fordi de bor i et annet land og kommer ikke til å se babyen for han er 3 måneder, plus at de fleste har ikke møtt kjæresten min ennå. Vi må reise ditt når han har fri fra jobben og det eneste etter jeg har født blir juleferien.

Skal jeg liksom la være å dra hjem så at familien min må vente til påske for å møte både kjæresten min og babyen? Moren min kommer litt etter jeg har født for å hjelpe meg men vi har ikke plass til å ta imot hele familien min, derfor må vi reise ditt i juleferien så at vi får være sammen med alle.

Skjønner ikke hva problemet med svigemor er? Hun må jo forstå at hun kommer til å se barnet flere ganger i uker hvis hun vil. Familien min kan bare noen ganger i året. Vet at hun er litt skuffet over at babyen blir ikke i Norge første Jul, men som sagt hvis vi ikke reise til min familie, må de vente til neste påske. Da er babyen 7 måneder allerede.

 

Måtte bare si dette, blir så sur. Hun får meg til å føler meg dårlig. Jeg tror ikke hun vet at jeg har faktiskt familie selv og at de har lyst å møte både kjæresten min og babyen i år!!!

 

*huff*

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Du får be henne rulle inn og ikke gi deg dårlig samvittighet for valgene dine. Du gjør det tross alt ikke for å såre henne. I den perfekte verden kan "alle" feire jul sammen og stor ståhei rundt det, mens det i den virkelige verden er slik at man desverre ikke kan gjøre alle til lags. Dette er deres barn og det er dere som bestemmer hvordan dere vil fordele "godene" som høytider. Svigers blir pent nødt til å akseptere det, og det synes jeg at du skal fortelle henne.

[Anonym bruker]

Ja, du har rett men jeg bare vet at hun ikke kommer til å glemme dette.

Hun forstå ikke logikken i det, hun tenker bare på seg selv.

Hvorfor må svigemødre være vanskelige?

Og jeg synes ikke de trenger å kommentere om navnet til babyen på en så uhøflig måte.

Grrrrrrrrr:(

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Du må bare bestemme deg for å ikke bruke energi på ting som du ikke kan gjøre noe med. Om hun ikke forstår logikken, så er det hennes problem og skal ikke gjøres til ditt. Det kan du fortelle henne og samtidig gjøre klart at om hun skal gå rundt med sure miner i lang tid pga hvor dere feirer jul, kan hun belage seg på mange julefeiringer alene. Sett ned foten og ikke vær hennes dørmatte. Vi velger selv hvordan vi blir behandlet gjennom å tydelig vise hvilken behandling vi tillater og ikke tillater.

 

Stå på kravene og ikke la svigermor diktere din livsførsel og dine valg!

[Anonym bruker]

Alt du sier stemmer, er du psykolog?

Jeg skal sette foten ned hvis jeg hører flere kommentarer. Det er kanskje bedre å gjøre det nå enn senere!

[renat1]

Seksuelt. Demoniske svigers.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Hehe, nei ingen psykolog, men klok av skade! :-)

 

Min erfaring kommer fra opplevelser med svigers og egne foreldre. Når jeg fikk mitt første barn (ung og godtroende), gjorde jeg alt for å gjøre alle til lags, uten at det noensinne var godt nok for noen. Jeg lot meg påvirke av familiens ønsker, til det punkt at jeg glemte mine egne behov. Resultatet: jeg var utslitt og hadde ikke særlig høye tanker om noen av dem siden de var så egoistiske. Min eldste søster påpekte hva jeg gjorde feil og tipset meg om å tørre å si min mening. Saken var den at når jeg først tok bladet fra munnen og omsider gav uttrykk for hva jeg mente og hvordan jeg hadde det, fikk pipen en annen lyd fra begge hold. Det fungerte fantastisk godt, ingen av dem mente å være egoister, men lot seg rive med av at jeg var ettergivende. Nå skjer saker og ting på mine premisser.

 

Leksen jeg lærte dengang praktiseres i beste velgående i dag og jeg opplever ikke annet enn respekt for mine grenser og holdninger. Den som ikke viser meg respekt, må klare seg uten mitt selskap til de har skjønt tegningen!

 

Du har ikke noe å tape på det! :-)

[Anonym bruker]

Takk, det høres ut som et bra råd.

[Anonym bruker]

Var ikke ferdig med å skrive når jeg slo knappen hehe; jeg hører hav du sier og tror at det er best å være slik så fort som mulig. Jeg får bare sette foten ned og prøve ikke å tenke om de liker det eller ikke.

Det er kanskje litt fordi jeg er ung og blir førstegangs mor. Jeg er kanskje litt lettere å styre

[Anonym bruker]

Hørtes ikke enkelt ut.. men jeg synes det er dårlig gjort av foreldrene dine og flytte til et annet land, vet hvordan det er, mine svigerforeldre flyttet i andre enden av landet og ser nesten aldri min samboer eller sine barnebarn. Synes det er dårlige foreldre og besteforeldre.

[Anonym bruker]

Ja, da har du litt av hvert å glede deg til i årene framover:-/

 

Hilsen en som også er der.

[Anonym bruker]

jeg har satt ned foten for svigers gang på gang på gang. tilog med tatt med ungen og avbrutt hyttetur og dratt hjem i protest. men det nytter ikke. de bare ler av meg og sier til min unge at jeg er dum. mannen min har også sagt fra gang poå gang, men det synker ikke inn hos dem.

 

hos oss er det overforing av godteri 24/7 fra barnet var noen mnd gammel og fram til i dag.

vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, men det er blitt til at vi unngår å dra dit.

høres kansje ut som jeg er hysterisk, men her er det snakk om kilosvis med godteri fra før ungen var året i løpet av en ukes hyttetur. og de sørger for at ungen får det med seg at det er jeg som nekter. de sniker i han kaker før jeg rekker å komme i klærne på morgenen. og jeg står opp med engang, det er bare tiden det tar å kle på seg og gå på do.

 

engang lot jeg de holde på når gutten min var 3 år ca. de dyttet i han helt til han ble syk og liggende å spy i flere timer. men ennå ser de ikke at de gjorde det mot han.

 

de tok over og endret på hele bryllupet vårt. + at de klaget på navnet vi hadde gitt han.

 

noen råd når det ikke nytter å sette foten ned. snart er nr 2 født og jeg ønsker ikke samme hellvette på nytt igjen.

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje jeg forklarte ikke, men foreldrene mine flyttet ikke til et annet land. Det er jeg som er fra et annet land (ikke så langt fra Norge ), og hele familien min bor i det landet.

Jeg har vært i Norge i 7 år og ble forelsket i kjæresten min som er norsk. Nå venter vi en liten gutt

 

Kanskje det er meg som er dårlig, jeg kom jo til et annet land i utgangspunktet, men jeg kunne ikke vite jeg skulle bli forelsket som jeg gjorde.

Ser nå at å ha familier i to forskjellige land kan skape problemer men i utgangspunkt var svigers glad for at han møtt noen siden han hadde vært singel i såååå mange år. De ga opp håp om et barnebarn fra han.

Men nå som babyen er nesten klart for ankomst blir det noe helt annet :S

[Anonym bruker]

sorry!!:-)) ikke meninga å kuppe tråden din. ble bare så himla engasjert

[Anonym bruker]

Åh, jeg føler for deg. Det du beskriver høres helt forferdelig ut.

Hvem er de å ikke høre på deg og dine ønsker? Å dytte i sønnen deres til han ble syk er helt fjernt, det er nesten en mild form for mishandling siden du må jo vite at selv barn klarer ikke si nei til godteri og spiser gjerne til de spyr.

Det høres rett og slett ut som du gjør sånn for å provisere deg, jeg forstår veldig godt at du unngår å dra ditt. Jeg hadde gjort det samme.

Å si til ungen din at du er dum, det hadde fått meg til å koke over.

 

Jeg forstår virkelig ikke sånne folk.....

[Anonym bruker]

Det er bare å legge til.

 

 

[Anonym bruker]

Uff, jeg mente å skrive 'de må vite' ikke 'du må vite'.