Er jeg Heeeelt egoist?

[Anonym bruker]

Jeg har vært sammen med typen i 4 år. Vi venter nå et barn.Dette var ikke planlagt,men vi brukte jo ikke prevansjon.Så sjokke var jo ikke så stort heller.Jeg har prøvd å få han intresert i graviditeten. Ikke på en pushete måte.men å få ham med til jordmor for å høre hjertelyden og på ultralyd.Men når han er med så finnes han ikke intresert.Jeg har måttet love ham noe.. i form av sex osv for å få ham med. nå er vi kommet til siste trimester og har 3 uker igjen. Jeg bestemte meg for å dra til hjembygda da sykehuset der var åpent hele sommeren.vi kommer fra samme hjembygd .så vi dro hjem begge to. Men han har bare vært med kompiser hele tiden. han har vært på besøk 2 ganger i løpet av 2 og en halv uke. han k unne tenke seg å være her resten av tiden også. Jeg hadde bare et ønske når det gjaldt dette besøket.at han hadde på tlf hele tiden slik at jeg kunne få tak i ham om noe skulle skje.Jeg har begynt med rier osv men han kom ikke engang opp når jeg skrev dette på melding til ham. jeg vil hjem til byen vi bor i idag(vi skulle dratt på søndag) men han sier at han ikke vil kjøre når jeg har hatt rie tendenser.Men han kommer ikke å sjekker å besøker meg i det hele. ikke engang da han fikk beskjed om at jeg hadde rier. han synest jeg er ego fordi jeg ikke tenker på at han trenger en siste tid sammen med sine kompiser før livet blir snudd opp ned. har han rett? er jeg egoist?

[Anonym bruker]

I dette tilfellet er det nok tvert om...synes ufattelig synd på deg. Han virker ikke å være helt i vater...

[Anonym bruker]

Vis han svaret fra meg:

For en forbanna idiot! Han skal være glad han er sammen med deg, for her ville ikke dette forholdet blitt gammelt.....

 

Han virker veldig umoden.. Tror han at livet hans er over når barnet kommer? Skal han aldri dra ut med gutta når han blir pappa? Her drar vi på ting vi ønsker, vi er jo to om omsorgen. Skulle vi ønske å dra på noe sammen, så har vi noe som heter barnevakt..... Beklager, men det virker som at han gjemmer seg bak denne unnskyldningen..

 

Beklager men han ser kun seg selv, og egoistiske mennesker ser bare "meg, meg, meg.. Og blir det litt til overs så tar jeg det selv"

 

Han trenger en real omgang juling;)

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg kjenner meg igjen i det du forteller. Jeg kommer selv fra en barnerik familie hvor det å være gravid blir sett på som veldig flott, og hvor gravide kvinner blir båret på "gullstol". Slik var ikke mannen min vant til å ha det. Han klarte ikke å sette seg inn i min situasjon som gravid, og han hadde vanskelig med å venne seg til min gravide kropp. Da vannet mitt gikk, var mannen min travelt opptatt med sesong arbeid. Han kom riktignok til meg på sykehuset og ble der over natten, men så ble vi sendt hjem fordi det ikke skjedde noe mer. Mandag morgen kl. 9 hadde jeg time for å bli satt igang. Jeg dro inn alene. Utover dagen begynte det å murre i magen, mannen var på jordene og jobbet. Da klokken ble seks ringte jeg å sa at de var på tide å komme, han hadde en times kjøring til sykehuset. Han kom og ble med på fødselen, og så dro han hjem da det var over. Da han kom på besøk dagen etter, falt han fullstendig for vår lille datter, og han ble mye mer deltakende enn han hadde vært.

I dag venter vi vårt tredje barn. Jeg synes jeg har verdens mest fantastiske mann. Jeg fortalte ham at jeg hadde blitt såret over hvor lite han brydde seg i mitt første svangerskap, og han så selv at han burde deltatt mer, men han syntes også at mine forventninger til hvordan gravide kvinner skulle behandles, var litt voldsomme. Det kan jeg nok være enig i, ett syn på gravide er ikke nødvendigvis alles.

Mitt råd til deg er å ikke forvente så mye av samboeren din. Vi kvinner er nødt til å vie oss til graviditeten, vi har ikke noe valg. Menn kjenner det ikke på kroppen på samme måten, mange trenger litt tid på å vende seg til tanken på familie. Forsøk å snakk med ham om dine forventninger, lytt til ham og hans forklaringer. Dersom det er noe spesielt du vil at han skal gjøre eller være med på, så gi klar/tydelig beskjed om det, og forklar hvorfor det er viktig for deg. Menn er ikke tankelesere, selv om vi gir allverdens med hint....

[Anonym bruker]

hei kjære deg

håper fødsselen er vel overstått og at du koser deg med babyen.

nyt tiden som mor, konsentrer deg om det nyfødte barnet, det barnet som har gjort deg gravid hadde jeg ikke brukt mere tid og bekymringer på. Høres mer ut som om han er en elsker/lekekamerat, og ikke en venn eller barnefar. Høres ut som om de 4 årene gikk fint så lenge livet var en lek, men når alvoret kom - så har han mistet interessen. Håper virkelig at han endrer seg nå som barnet har kommet til verden, hvis ikke - vent ikke for lenge før du tar avgjørelsen.

Hilsen ei som har sett nok forhåld ryke når barnet runder et år.

[Anonym bruker]

Heisann!

 

Min samboer leste dette innlegget opp for meg, er selv snart far for første gang og er helt lamslått over din mann. Du er ikke egoist!!

HIV MAINNSJITN !!!

[Anonym bruker]

Hei

du er ikke egoist, men jeg tror noen menn får litt sjokk når magen vokser, de klarer ikke sette seg helt inn i situasjonen, og får litt panikk.

vet ikke hvor gml dere er men av egen erfaring så virker det litt kjendt da jeg var gravid med min første samboer for 11 år siden.

Han ville ikke lese noen artikler om graviditet, og var ikke motagelig for noe info ang tema til tross for at ungen var planlagt.

Min nåværende mann, har 2 barn fra før og vi er eldre enn sist :-)

Han leser en del for å sette seg inn i graviditeten.

Han gleder seg veldig, og er har vært med til jordmor og ultralyd.

Jeg tipper typen din er redd for hva som skal skje, og takler det ved å holde avstand.

Umodent og dårlig gjordt ja, men sansynligvis fakta.

Ikke press han til å være like intressert som deg, det gjør sikkert avstanden større.

Vent og se hvordan det blir etter fødsel, kan ta litt tid da og.

Lykke til

[Anonym bruker]

jeg tror du klarer deg fint uten han.

han virker ikke ett dugg interessert i barnet eller deg.

dette er hans livs største øyeblikk.

og love han sex for at han skal være med på ultralyd og høre hjertelyd, vel han burde skamme seg.

kreve noe for og oppleve noe så fantastisk!

[-Hengebuksvinet-]

Men håper jo selvfølgelig for din del at det gjør det.

 

Du er absolutt ikke egoist, og jeg synes det er merkelig at vi kvinner kan tro at sånn oppførsel er akseptabelt og normalt. (Jeg hadde også en lignende eks, som helt klart ikke hadde fått nok av festing etter å ha hatt en lang periode med "farvel til det det ansvarsløse liv"). Fatter det nesten ikke nå, men ung og naiv som jeg var aksepterte jeg utskeielsene hans. Var overbevist om at det beste for barnet var om vi holdt sammen, selv om jeg i ettertid ser at det var bare jeg som jobbet i retning av et stabilt familieliv.

 

Nok om meg. Håper ditt forhold får en annen retning enn mitt eksforhold fikk. Men jeg tror du bør få litt mer ben i nesa, om du skal klare å snu denne mannen i riktig retning etter at dere har fått barnet.