Jeg gruer meg til å bli mamma...

[Anonym bruker]

Men ikke pga meg selv eller usikkerhet rundt mammarollen... Jeg har bare en forferdelig følelse av at svigermor kommer til å blande seg "litt" for mye... Jeg vet hun mener det godt og alt med seg, men noen ganger når vi snakker om babyen så føler jeg meg litt overkjørt. Jeg har lagt meg opp meninger om ting allerede som f.eks at lillegutt ikke skal sove i senga med oss, overhode ! Dette pga jeg ikke vil ha en unge som ikke klarer å sove i egen seng, pluss at jeg er litt hysterisk i forhold til dette med krybbedød. Når jeg sa dette til svigermor begynte hun bare å le av meg og slang ut ; "Jaja, vi får se hvor lenge det varer"... Bare fordi HUN sov med sine barn så betyr ikke det at alle andre gjør det ! Hun har forøvrig sovet sammen med tanteungene sine også da de var små (som ikke er mer enn et års tid siden), så jeg har sagt klart ifra til sambo at her skal reisesenga med til farmor, og jeg kommer til å bli så lei meg hvis det ikke blir respektert. Må legge til at både jeg å sambo er 20 år, så det føles ikke naturlig for meg å "si ifra" om ting til hans mamma. Så jeg føler at det blir så mye negativt når alt må gå igjennom sambo. Jeg vil på en måte heller prøve ting selv, å spørre om hjelp hvis jeg føler jeg trenger det.

Har bare på følelsen at hun kommer til å lire utav seg hva hun gjorde å ikke gjorde osv osv.. Misforstå meg rett, hun har oppdratt 3 nydelige sønner, men dette er MIN og sambos oppgave, selvom vi er unge foreldre. skal vel igrunn ikke ta sorgene på forskudd heller, men kjenner jeg gruer meg litt nå, siden det bare er halvannen mnd til lillegutt kommer.

 

*dagens syteinnlegg..hehe*

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Min svigermor er akkurat likedan. Men vi har sagt rett ut at det er våre unger, og vi gjør ting på vår måte.

 

Men ang samsoving og slikt, så trenger det ikke å bety at barnet ikke vil klare å sove alene. Jeg vil råde deg til ikke å bestemme deg for sånne ting før babyen faktisk er her. Nå skal ikke jeg være som svigermoren din, men det er vanskelig å bestemme seg for hvordan barnet ditt skal være før h*n kommer. Kanskje du får en baby med et ekstremt nærhetsbehov, og hvis h*n ikke klarer å sove i det hele tatt bortsett fra sammen med deg, får du jo et problem. Og konsekvensen kan bli masse søvnproblemer. Noen babyen må sove sammen med en eller begge foreldrene, og kan bli trygge barn som etter hvert ikke får noen problemer overhodet med å sove alene når den tiden kommer.

 

Det jeg sier er bare at alle barn er forskjellige. Kanskje det går helt fint at barnet ditt sover alene fra fødselen, men kanskje ikke. Så ikke bestem deg for sånt på forhånd, for da kan det hende du skaper problemer for deg selv.

 

Men ang svigermora di: si på en bestemt, men hyggelig måte at hun har fått sine barn og gjort det på sin måte, nå er det din tur, og du vil finne ut av dette selv. Det bør hun tåle å høre.

 

Lykke til

[Scorpiogi]

Huff.... men uansett stol på det DU og din mann syns, det er det som er viktig. La alle si hva du vil, det blir nå din unge uansett. Ikke stort hun kan gjøre med det... )

 

Jeg sa forøvrig det samme ang. samsoving selv, og sånn ble det. Selv om alle sa "vent nå bare..." Resultatet: Et barn som har sovet nettene igjennom uten pupp siden han var 5 mnd.. Men han sliter litt hvis vi en sjelden gang skal prøve å sove sammen med han for kosen.. Han må sove alene! Luksusproblem egentlig Vi får bare kose oss ferdig før han sover da

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener! Jeg har både en mor OG en svigermor som ser ut til å komme invanderene inn her etter at ungen er født. Selv termindato'n later til å være "feil", den passer nemlig dårlig inn i planen til begge damene. "ja du får knipe igjen til vi er klar til å komme"....

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Bestemora mi er besserwisser nr. 1, og har full kontroll på barneoppdragelse selv om det er 55 år siden hun selv hadde barn... hehe... Har fått en kurv av henne som jeg tenkte å ha i stua så babyen kan sove i om dagen, og så skal jeg ha en egen seng til barnet på soverommet slik at babyen tidlig skjønner at det er forskjell på natt og dag...

 

Men neida, det var da HELT unødvendig. Barnet skal ligge på soverommet hver gang det sover!

 

Akkurat når det kommer til slike kommentarer så er jeg glad for at det er milevis mellom meg og familien... Så slipper jeg alle velmente råd og kommentarer som kan være nok til å vippe en hormonell og usikker førstegangsmor av pinnen!