Gjest Skrevet 28. juli 2008 #1 Skrevet 28. juli 2008 Jeg har så kort lunte om dagen. Eier ikke tålmodighet. Han er 3 år, og prøver seg veldig. Ikke vil han spise, så slår han, ikke vil han gå (jeg kan ikke løfte han) osv. Sitter nå og gråter, for jeg elsker han så veldig, men jeg oppfører meg annerledes mot han. Lurer på hva han tenker. Om han tror jeg er mindre glad i han, for det stemmer i det hele tatt. Gleder meg så fælt til jeg ikke er gravid lenger, og til å bli meg selv igjen... 30 dager igjen.
Steinbukken75 Skrevet 28. juli 2008 #2 Skrevet 28. juli 2008 Du er ikke alene om å føle det slik. Jeg sliter med akkurat det samme. Gleder meg veldig til å bli meg selv igjen.
Gjest Skrevet 28. juli 2008 #3 Skrevet 28. juli 2008 Vet akkurat hvordan du har det. Har hatt en litt kjip dag med sønnen min på 2 år. Han sliter i varmen han også, samme gjør jeg. Han har hatt ferie i 4 uker og vi har gått oppå hverandre i de ukene, blitt noen dager hvor alt bare skjærer seg. Har igjen 1 uke til ks, og jeg gleder meg villt til å få bort magen. Tar jo selvsagt litt tid før jeg kan være veldig aktiv med han, men da er i hvert fall den STOOOOOORE magen borte : ) Når vi har hatt sånne kjipe dager sitter jeg en stund ved senga hans og prater om dagen. Forteller at mamma har vært litt sliten i dag, at kanskje han har hatt en dårlig dag i dag også. Forteller han hvor glad jeg er i han. Stakkars lille, vi er like hormonelle om dagen....hehe
Mamma til to tette Skrevet 28. juli 2008 #5 Skrevet 28. juli 2008 Skriver meg opp på oppropet om dårlig samvittighet ,-) Heldigvis er pappaen veldig flink og aktiv så jeg får sjansen til å komme inn og gjøre sjarmøretappene som å lese og kose før sengetid. I dag hadde vi en så koselig stund med bok og han satt og strøk meg på kinnet og så på magen hvor lillesøster ligger. Så søt! Men så er det mange ganger jeg ikke klarer å gjøre mitt, som da han hyyylte og ville at mamma skulle bære ham opp fra bilen og jeg bare ikke orket å bære ham opp tre trapper i denne varmen. Og lunten er jo også kort, som da spaghetti ble slengt vegg i mellom til middag. Vi får bare holde ut, snart er magene borte og ny epoke i gang, gleder meg til å få være god mor til to og ikke bare en halvgod til 1 1/2!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå