ALENE I SVANGERSKAP NR 2 (med barnefar nr 2)

[Panne84]

Hei!

 

Jeg er en jente på 24 år som snart er ferdig med å studere. Har en sønn på 5 år og et godt forhold til barnefaren selv om vi ikke klarte å holde sammen. Ble samboer med en ny for en tid tilbake. Har gått på p-pillen men ble allikevel gravid. Samboeren min reagerte ved å slå opp og stikke. Han mener selv han ikke har gjort noe galt- at det må være lov å gjøre det slutt når som helst. Samme hva jeg mener, forsvunnet er han og igjen sitter jeg gravid i 10. uke. Hva gjør jeg??????

Jeg synes jo disse familieforholdene begynner å bli rimelig komplisert med tanke på min lave alder i tillegg. Kommer selv fra et hjem med gifte foreldre, tanter og onkler. Vet ikke hva jeg skal gjøre, og jeg føler meg lurt. Kan jeg beholde dette barnet? Føler meg moden for alderen og klar for å ta meg av barnet, men vet ikke om jeg vil ha situasjonen som følger med. Kan jeg feks regne med å finne en brukbar kjæreste igjen???..

 

Håper på svar..

 

Fortvilet.

[Anonym bruker]

Mange av mine både kvinnelige og mannlige venner og kjente sier de aldri ville ha involvert seg med noen som hadde barn fra før. Jeg derimot var veldig naiv, og så var han jo en veldig fin fyr også den mannen jeg traff. Det kom egentlig litt som et sjokk på meg hvor vanskelig det er og har vært å leve med en som har barn fra før.

 

Jeg tror at det er mangen som kommer til å skygge banen med en gang å tenke dette vil jeg ikke involvere meg i. Og noen ville nok lett stikke underveis når det begynner å bli vanskelig, for det er veldig vanskelig å leve med andres barn, og det er stor forskjell på et og to.

[maria isabell]

hadde syntes det var koselig viss min kjære hadde små barn fra før,jo flere jo betre:) barn er jo alltid velkommen..de som tenker noe anna er ikke verdt å samle på...det må jo være koselig for 5 åringen å få en bror eller søster:)

[Sun_Shine_]

Det går godt ann å finne seg en ny og god mann, selv om man har to unger.

Har selv opplevd å bli alene med tre jenter, etter at min første ektemann døde av kreft i januar 2003. Da tenkte jeg "ja, ja, da har jeg mange år alene med ungene foran meg, for det er vel ingen som vil ha ei overvektig dame med tre unger på slep!"

Men der tok jeg feil!

Et år etter at min første mann døde traff jeg han som i august 2006 ble min nye ektemann, og i dag venter vi vår første baby sammen.

Så gi ikke opp håpet fordi om samboeren sviktet deg!

Lykke til videre!

[Panne84]

Jeg har tidligere hatt et forhold til en mann med et barn. Vet at dette kan være vanskelig. Moren der var veldig flink til å synes synd på seg selv og ble sliten hvis hun måtte ha datteren en hel uke i strekk (selv om han bare hadde henne annenhver helg i utgangspunket). Hun ringte og trengte avlastning og hjelp til praktiske ting og det var slitsomt til tider. Alikevel prøvde vi å få et godt forhold ved å gjøre ting sammen med barna- bare jeg og henne. Tror ikke alle biomødre er av den typen og at det er individuelt om det passer seg å være sammen med en som har barn fra før. Føler vel kanskje dine venner er en smule dømmende og har en del forutintatte meninger hvis de er helt låst.

[Anonym bruker]

Jeg venter også barn nr. 2 med bf nr.2, det er til tider en vanskelig situasjon å være i, men det er nok av flotte menn som er interessert De som ikke vil involvere seg med noen som har barn fra før, er vel ikke menn som vi vil ha? Selv har jeg ikke hatt overskudd til å gå inn i noe nytt forhold nå, men når den tiden kommer så er jeg ikke tvil om at det er en der ute som passer for meg og ungene mine. Selv foretrekker jeg å møte en som også har barn fra før, for det vanskelig for de som ikke selv har barn å forstå hvordan det er.