Anonym bruker Skrevet 28. juli 2008 #1 Skrevet 28. juli 2008 Jeg er redd en venninne av meg utsettes for psykisk mishandling av sin mann. Hva skal jeg se etter for å bli sikrere i min sak, og hva kan jeg evt. gjøre. Jeg kan ikke konfrontere henne med det. Jeg ser at selvbildet hennes forfaller totalt, og merker det på måten han snakker til henne. Utad virker han som verdens beste pappa og familiefar. Tror ikke det er så idyllisk.
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2008 #2 Skrevet 28. juli 2008 Av erfaring så vil hun beskytte alle hans negative handlinger, forsvare alt negativt han sier. En ting i allefall.
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2008 #3 Skrevet 28. juli 2008 Takk for svar. Det gjør hun. Flere som har noe å tilføye?
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2008 #4 Skrevet 28. juli 2008 Kua mennesker i slike forhold, sier aldri i mot, alltid enige og føyer seg klart for det den andre vedkommende sier. Hun vil bemerke negative ting om seg selv uten å klare å se positivt i seg selv. NN over igjen
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2008 #5 Skrevet 28. juli 2008 Men hvordan griper man inn? Er det noe man kan gjøre for å hjelpe?
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2008 #6 Skrevet 28. juli 2008 I utgangspunktet trenger du å støtte henne uansett hvor mange ganger hun snur til bake. Ofte kan f.eks slike mennesker være på vei ut ac et forhold men går ofte tilbake igjen. Så støtt, prat med henne i overbevisningens makt at hun er verdt noe,ros, og masse annerkjennelse på den hun er og hva hun gjør. Ofte i slike tilfeller kan det være vanskelig å få med personen ut på ting, hvis den andre parten er ustabil. Så dra gjerne dit, hør om dere skal dra på butikken sammen, finne på småting som kan gi henne tid for seg selv, oppdage at hun har et eget *jeg*. Det kan være veldig vanskelig og frustrerende å stå på sidelinjen, men tro meg den som står oppi det har det enda værre, så uansett så er støtte, hjelp og ta henne i mot de gangene hun evt strekker ut en hånd. Igjen så kan det også føre til at de lukker seg inne, har ikke så mye kontakt med for mange pga den psykiske nedtrampingen. Så fra din del så vær der, dra til henne, vær forbredt på motstand også fra henne til tider.......men da vil du støtte ved å fortsette å være der. Hvis dette er tilfelle og hun kommer seg vekk vil først være da hun kan se tilbake hvor ille evt den situasjonen var. Lykke til
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2008 #7 Skrevet 28. juli 2008 Tusen takk for svar. Det er frustrerende å ikke kunne gripe inn og ordne opp. Jeg får være tolmodig og "bare" stille opp for henne.
Anonym bruker Skrevet 28. juli 2008 #8 Skrevet 28. juli 2008 Det forstår jeg godt. Lykke til og håper alt ordner seg=)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå