Den 25 Juni kom lille Ingrid Synnøve til verden:-) ...Laaaang:-)

[Mammamor]

Vil gjerne få takke alle her inne for historier og tilbakemeldinger samt erfaringer og kunne dele bekymringer. det har vært til stor hjelp den siste tiden av graviditeten da man har så veldig veldig mange spørsmål.

 

Vil gjerne dele min opplevelse av fødselen:-)

 

2 dager over tiden våknet jeg kl 0530 av at jeg lurte på om jeg hadde rier, var vandt til kynnerne som på en måte satt på hver side av magen og trakk seg sammen, men disse var på en måte tak som kom nederst i magen. Så jeg sto opp satt litt her på bim og leste alle tegn osv... og de fortsatte sånn passe regelmessig men tenkte at jeg ikke skulle ha for store forhåpninger. Har hørt før at hvis man tar seg et varmt bad pleier rier/kynnere/maserier og forsvinne eller dabbe av litt, så jeg gikk og la meg i badekaret litt og tenkte at hvis det ikke gir seg nå må jeg begynne og ta tiden på de. Lå kanskje en halvtimes tid i badekaret uten at det ga seg, så jeg stod opp igjen og ringte føden, for og fortelle at jeg trodde noe var på gang de ba meg prøve og vente 1 time eller 2 før jeg kom ned hvis jeg klarte. Jeg begynte og ta tiden på....... http://www.varktimer.se/........Den var kjempeflott og bruke. Hadde ca 4 minutter mellom hver rie og de varte ca 1 min, i 2 timer før jeg ringte føden igjen, da ba de meg komme ned:-).

Barnevakten kom og vi satte oss i bilen og reiste ned på Sykehuset i Fredrikstad, kl var da 1000, der ble vi tatt veldig godt imot på B3, skulle være der siden jeg har hatt et keisersnitt før. Jordmoren undersøkte meg men hadde 0 åpning...ble litt skuffet kan du si:-( Hun lurte på om vi ville reise hjem eller gå en tur eller finne på noe et par timers tid, slik at ventetiden ikke ble så altfor lang, synes det var litt skummelt å skulle reise bort fra sykehuset igjen, men skjønte jo at det kanskje var bedre. Så vi satte oss i bilen og kjørte oss en lang tur rundt i Fredrikstad og langt utover Kråkerøy for å få tiden til å gå, stakkars mannen min som prøvde og holde humøret oppe og småprate til meg, mens jeg hadde rier, måtte le noen ganger da jeg midt inne i en ri hørte han sa at Thuja hekker egentlig ikke er så fine...knis..han var en fantastisk utholdende og støttende mann som ble veldig godt kjent i områdene rundt oss:-) Jeg klarte og holde ut i de 2 timene hun hadde sagt, men da begynte jeg og få litt kramper i det ene benet og det ble veldig vondt og sitte i bilen så vi kjørte tilbake til sykehuset, kl var da 1200. Når vi kom inn igjen da fikk vi en fødestue og jeg ble undersøkt igjen, hadde fortsatt ikke åpning, men alt var klart, så det var like før det begynte å åpne seg sa jordmoren. Hun spurte om jeg ville ha lystgass og jeg takket ja, var litt skeptisk først til å puste inn noe ukjent men ble etterhvert helt avhengig av den, det var helt fantastisk hvordan den var med på og hjelpe meg til og jobbe igjennom riene, fikk liksom noe og konsentrere meg om, etter en stund måtte jeg på toalettet og da kom slimproppen. Jordmoren undersøkte meg igjenn og da hadde jeg 3 cm åpning:-) Takene satt hele tiden nederst i magen, og jeg begynte og bli veldig sliten så hun lurte på om jeg ville prøve akupunktur, det ville jeg veldig gjerne så hun satte noen foran på magen, 1 i panna og 1 midt oppe på hodet og det hjalp helt fantastisk. Takene flyttet seg til ryggen, men det var en befrielse lenge og slippe de i magen. Rundt kl 16-17 sjekket hun meg igjen og da hadde jeg 6 cm åpning, det var uendelig godt å høre, men hadde uendelig vondt. Jordmoren lurte på om jeg ville prøve epidural selv om jeg ettertrykkelig hadde sagt at det skulle jeg ikke ha ( hadde en forferdelig opplevelse under forrige fødsel). Jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre fordi det var så vondt, men snakket med jordmoren og sa at jeg var kjemperedd og at hun måtte love og passe på meg. Hun sa at hun skulle være hos oss absolutt hele tiden og ta vare på meg. Det var så godt å høre så jeg sa ja. Epiduralen virket kjempebra, men jeg sa at jeg ville kjenne riene og fortsatt være med på og kjempe meg gjennom de, brukte fortsatt lystgassen aktivt og følte at jeg fortsatt var med og jobbet bra (sist sov jeg med epidural i mange timer!!). Jeg fikk i meg noen brødskiver og litt saft mellom riene og følte at nå ville jeg at de skulle bli sterkere igjenn slik at det kunne begynne å skje litt ( epidural forlenger fødselen litt), så de skulle sette på litt drypp, men bare på det svakeste for å se hvordan kroppen tok det, samtidig ville jeg stå litt, og rien begynte og ta seg veldig opp igjen, jeg sto vel kanskje lent till prekestolen en times tid da var jeg helt nummen i bena og trengte og legge meg på sengen igjen, tror klokken var rundt 2200 på kvelden da, Jordmoren ville sjekke meg igjen, og sa jammen her er det jo helt åpent!!! jeg lo og gråt og visste at nå var det ikke lenge igjen, det ga meg utrolig mye mer krefter:-) Hun sa at når du føler nå så kan du bare begynne å presse.....skjønte ikke helt det med en gang, og så sa hun at jeg ikke fikk bruke lystgassen undre rien lenger men kun imellom...var ikke helt fortrolig med det og trodde ikke jeg skulle fikse det, (var så glad i lystgassen at jeg sa til mannen min at jeg ønsket meg en sånn maskin til jul..tji hi..).Men hadde jo egentlig ikke noe valg da det var viktig at jeg var med og presset under riene, mannen min hjalp og presse meg fremover (sa etterpå at han var helt utslitt for kan skjønne det var tungt, men han klaget aldri over noe, den fantastiske mannen:-)...)Etter ca en times tid sa jordmoren at hun så hodet og det var masse sort hår og at vi var straks i mål......jeg tenkte at dette kom til å være så forferdelig vondt og hadde gruet meg så utrolig masse til dette, har jo hørt om revning og så for meg at jeg kom helt sikkert til å revne på alle tenkelige måter (har drukket masse bringebærbladte og smurt meg med fodselsforberedende olje i håp om å slippe), men av en eller annen grunn syntes jeg ikke det var noe spesielt vondt og presse henne ut, selv ikke da hodet sto i åpningen mellom riene det var egentlig bare befriende og når det er så kort tid igjen tror jeg at man samler det siste av krefter fordi man vet at nå straks ligger lille jenta mi i armene mine. Da sa Jordmoren neste rie så kommer hun..., så jeg presset henne ut, det var en helt utrolig følelse, og jeg fikk henne rett på brystet med en gang, jeg lo og gråt og verden var bare helt fantastisk:-) Klokken var da 2303. Jeg revnet ingen ting, fikk bare et lite innvendig rift som måtte syes, men jeg kjente ikke noe av det.Mannen min fikk klippe navlesnoren og var kjempestolt:-) Etterpå fikk jeg ligge lenge med henne i armene, fordi de hadde så mye og gjøre. de kom tilbake en time etterpå for å veie og måle, hun var 50 cm lang og veide 3455 gram. og er bare så helt fantastisk nydelig:-)

 

I dag kom vi hjem fra sykehuset og alt er bare helt fantastisk, hun spiser og sover og smiler når vi kiler henne under haken:-).

 

Jeg ønsker dere alle lykke til med fødselen, det er det mest fantastiske et menneske kan få lov til og oppleve.

 

Jeg takker for meg her inne på bim, men kan jo henne vi snakkes på DIB.

 

Hilsen

Bodil:-)

[Mamma til to tette]

Høres ut som en fin fødsel, til tross for at jeg kan skjønne hvor skuffet du ble når det var null åpning ved første besøk! Mannen din høres ut som han gjorde en god jobb også, måtte le av den thuja kommentaren ,-)

[Mamacita og Sebastian:)]

Gratulerer:)

Høres jo helt kjempe bra ut! bortsett fra null åpningen i begynnelsen da:)

Lykke til videre:)

[Ella78 m/ A&M]

Gratulerer så mye med jenta!! Ekstra morsomt å lese fordi jeg også skal føde i Fredrikstad, på B3, og det blir forhåpentligvis ikke mange timene til...

[Mammamor]

Tusen takk:-)

 

Lykke til alle sammen.

 

Ha en flott opplevelse på B3, de var helt fantastiske der:-)