Fødselsangst

[Ferdig]

Dette er et innlegg som hører inn under fødselsangst. Men siden det er sommertid og lite aktivitet legger jeg det ut her. Jeg er redd for fødsel.

 

Jeg har fått innvilget keisersnitt men likevel kjenner jeg en lammende frykt for å føde vaginalt. Jeg kommer nok ikke til å føle meg rolig før jeg står på trappa til sykehuset. Jeg hadde det sånn i forrige svangerskap også. Denne gangen har jeg heldigvis fått hjelp og går i ukentlige samtaler til og det beroliger meg mye, men dessverre har hun fire ukers ferie nå...

 

Det jeg frykter mest nå er en slags selvoppfyllende profeti: Jeg er redd jeg skal føde for tidlig fordi jeg tenker på det heeele tiden! Sier til meg selv at jeg ikke skal tenke på det, og da tenker jeg bare ENDA mere på det!

 

Fornuften sier at så lenge jeg ikke fødte for tidlig sist, og har hatt et svangerskap etter boken så langt, er det vel lite sannsynlig at fødselen bare skal starte - er det ikke?

 

Er det virkelig mulig at fødselen starter før uke 36 bare fordi jeg er redd for det og tenker på det hele tiden?

 

Ønsker ikke gå inn på hva frykten bunner i, og vær så snill å ikke fordøm, jeg trenger bare noen reflekterte, trøstende ord...

[en av hver]

Det er ikke sånn at man føder for tidlig fordi man er redd for det. Sannsynligvis føder du rundt termin, siden svangerskapet er normalt, og du gjorde det sist. Men du har jo fått invilget KS, så dette blir ikke noe problem. Hvis du får rier før den satte datoen kan man forsøke å stoppe riene (hvis det er veldig tidlig), eller man kan ta KS. Hvis fødselen starter før KS-datoen, så blir det nok et semi-haste keisersnitt, men det går veldig bra og er uansett ikke en vaginal fødsel.

 

Ned med skuldrene nå, dette ordner seg. :-)

[Ferdig]

Takker for svar. Sykehuset mitt der jeg har fått innvilget ks på har ikke prematuravdeling, noe som betyr at jeg blir henvist til et annet sykehus dersom jeg føder før uke 36... er nå i uke 33 så det er fire uker igjen i frykt føler jeg (akkurat den tiden jm jeg går i samtale til er bortreist!)

[en av hver]

Da blir du nok henvist til annet sykehus hvis du skulle få rier nå også. Man kan komme langt med helikopter på kort tid. Uke 33 er tidlig, men man tar jo ut unger helt ned i uke 24-25. Uke 33 er jo sent når man sammenligner med det.

Dessuten, du føder ikke, du skal ha KS, og sånn bli det. Og det er nok LEEENGE til enda :-)

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Jeg har selvfølgelig ikke tenkt å fordømme deg for frykten du har. Det må være helt forferdelig å ha det sånn!!!

Selv klarer jeg ikke å skjønne hvorfor man kan frykte en fødsel. Hva er det du er redd for? Det går jo som oftest ALLTID bra!!

...men så er det som du skriver at du ikke ønsker å gå inn på hva frykten bunner..og da er det tydeligvis noe mer som ligger bak.

 

Kan jeg spørre om hvordan din første fødsel gikk? Er det der frykten ligger?

 

Selv så imponerte jeg meg selv og de fleste andre på sykehuset under fødselen sist. Så jeg bare gleder meg til å gjøre det igjen.

Det gjør jo sinnsykt vondt da, det er ikke å legge under en stol, men jeg tror at så lenge man klarer å holde seg positiv og jobbe med og ikke i mot, så burde man klare det ganske bra.

Jeg har en liten frykt selv faktisk, ift til min neste fødsel (termin 20 aug).

Jeg er redd for å miste kontrollen, og redd for å bli redd. For nå vet jeg hva som skal komme å da er det kanskje fortere å bli redd. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å følge mine egene råd, så kommer det sikkert til å gå bra.

Så lenge alt ender godt til slutt, så er det det aller viktigste for meg.

 

Premien er jo tross alt helt enorm!! Verdens beste.

 

Uansett om din fødsel skal starte nå, så rekker du nok fint inn til sykehuset å få keisersnitt som planlagt. Så det kommer nok til å gå så kjempebra skal du se.

Jeg tror nok ikke fødselen starter noe tidligere selv om du er redd for det..Babis kommer når den er klar den ;-)

Vet du hva du får eller?

 

En mulighet for deg er jo å jevnlig ta underlivsundersøkelser for å se om det er noe modning. Hvis ikke legen går med på det, finnes det private du kan betale litt for.

 

Uansett så vil jeg bare ønske deg masse lykke til. Kommer til å gå kjempe bra!! Prøv å nyte siste fase av graviditeten, det er jo en fantastisk ting å bare være gravid å kjenne masse deilig liv i magen.

(selv om jeg er drit lei av denne varmen!!!!! ARG)

(hehe)

 

Klem fra meg

 

 

 

 

[Ferdig]

Takker for svar fra dere begge. Egentlig er det litt godt å ha skrevet dette ned med nick og alt og det! Bare det å skrive ned det som skremmer mest og se at verden likevel består er bra... Takk for at dere ikke fordømmer. En angst er ikke noe man råder over selv. Jeg skulle så gjerne tenkt fornuftig og ikke hatt denne angsten. Ikke noe jeg heller vil...

 

En av grunnenene til at jeg er redd fødselen skal starte bare fordi jeg frykter det så voldsomt er at da jeg var yngre så kom alltid mensen når jeg "ikke måtte få den". Altså hvis jeg skulle på klassetur eller sydentur og tenkte intenst på at jeg ikke måtte få mensen, så fikk jeg den hersens mensen selv om det gjerne var 14. dager for tidlig!

 

Altså trakk jeg slutningen at jeg kunne fremkalle tidlig mens bare ved å frykte det...

 

[Morelli *fødte 06.08.08*]

Hei igjen.

jeg ser du ikke har noen profil, for jeg tenkte å sende deg en PM, men jeg kan jo bare skrive her. Får bare håpe du ser det;-)

 

FORDI, jeg kom over dette her inne, som er skrevet av jordmor, som jeg tenkte kunne være fint for deg å lese;-)

 

........Jeg skal ikke påstå dette, men jeg innbiller meg at om du er av dem som ikke er helt klar til å føde ennå, så gjør du det ikke heller. Det psykiske spiller også inn.

Man vet ennå ikke alt om hva det er som setter igang en fødsel, det er et samspill mellom barnets hormoner og mors og livmorens størrelse. Genetikk spiller også inn her i mange tilfeller. Sjansen er ganske stor for at dersom moren din fødte sånn eller slik, så gjør du det også. Men det er selvfølgelig ingen regel.

 

Håper dette var en trøst og ikke motsatt;-)