Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 27. juli 2008 #1 Skrevet 27. juli 2008 Jeg er bare blitt mer og mer lettrørt med årene (gravid eller ikke), men det som jeg har blitt rørt til klump i halsen av leeeeeeenge er korpsmusikk (spes 17. mai) og høytidelige kor-sanger (salmer til jul feks). Jeg griner som en tulling hver 17. mai og kan jaffal ikke ha noen samtale med noen mens vi ser barnetoget *fnis* Så da jeg så Allsang på Grensen for et par uker siden og Sissel sang "innerst i sjelen" etterfulgt av Erlend som sang "tir n'a noir" (eller hva den heter) da satt jammen hu mor og hyyyyylte *ler* ...og så håper jeg ikke jeg er den eneste særingen her nå...
Gjest Skrevet 27. juli 2008 #2 Skrevet 27. juli 2008 17 mai er et mareritt for meg griner hver gang jeg ser barnetoget og de glade ungene som synger og er så stolte.. Griner hver gang jeg hører "ja vi elsker" også, samboeren min synes vel i grunn det er mer flaut enn hva jeg gjør
Northernlights Skrevet 27. juli 2008 #3 Skrevet 27. juli 2008 Når jeg reiser hjem til Norge blir jeg veldig rørt når jeg går i gatene i Trondheim..da kommer ofte en klump i halsen, og en tåre eller to... Hører jeg "Ja vi elsker dette landet" 17.mai, i Norge, da gråter jeg... Norske julesanger... Rørende filmer..og jeg blir fort rørt! Men jeg er aldri flau over det =o) Jeg synes det er greit å vite at jeg har følelser.
Gjest Skrevet 27. juli 2008 #4 Skrevet 27. juli 2008 JA! Da jeg så "p.s i love you" ,klarte jeg ikke å slutte å gråte.
anne* Skrevet 27. juli 2008 #5 Skrevet 27. juli 2008 Jeg så samme programmet og gråt når hun sang Kjærlighet... *flau* hehehe
Alba44 Skrevet 27. juli 2008 #6 Skrevet 27. juli 2008 Jeg er i grunn ganske så lettrørt, ja, men blir ikke så flau over det da. Hehe... F.eks. blir jeg veldig rørt når noen vinner/gjør det bra i idrett og viser tydelig hvor glade de er. Blir også rørt rett som det er av ting på tv, av sanger og ikke minst av å være sammen med sønnen min. Senest i sta satt mannen og jeg og beundret han og da kom det noen tårer fra ho mor, ja.. Jeg kan gråte lett av å se fødsler og ikke minst bryllyp. Da Mette_Marit og Haakon giftet seg så flommet det virkelig over for min del. Hehehe..litt komisk å tenke på.
Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09 Skrevet 27. juli 2008 Forfatter #7 Skrevet 27. juli 2008 anne*: Eneste jeg ikke gråt av var da de derre banangutta sang banansangen sin - ellers rant det mer eller mindre hele tiden (etter pausen - det var da jeg skrudde på). Går det an... *flire*
ojoj, NÅ er det liv i leiren!! Skrevet 27. juli 2008 #8 Skrevet 27. juli 2008 jeg er også blitt utrolig lettrørt "med årene" kan man si. Faktisk, etter fødselen av nr to har det attt helt av egentlig, er sånn enda, over ett år siden fødselen. men jeg blir jo rørt hele tiden, og gjerne helt uforklarlig, senest igår, det er glovarmt og minste har feber også, pappaen er på jobb hele dagen og utpå ettermiddagen i et siste desperat forsøk på å lindre for barna mine, setter jeg oss i bilen og kjører frem og tilbake på motorveien med vinduene åpne, og det var DEILIG, begge jentene hadde det godt og skravlet i baksetet, da begynte mamma å smågrine bak rattet ja, av lykke faktisk, eller noe sånnt, at jentene mine er så ufattelig søte og at jeg elsker de så masse masse at det gjør vondt godt, det er som oftest det som gir meg klomp i halsen, bare at jeg får sånn "lykke rush" over at jeg er mamma og kjenner på mamma elsket til barna mine:) hehe, nesten sånn klisje, men det er nå bare blitt sånn da.. hehe
Sessa ruger igjen... Skrevet 27. juli 2008 #9 Skrevet 27. juli 2008 Jeg har i grunnen alltid vært veldig lettrørt, men har faktisk blitt noe bedre etter at jeg ble mor. Blir rørt når frøkna gjør og sier søte ting så klart, men ikke like berørt av ting som involverer andres barn... MEN jeg skal ærlig innrømme at jeg ble litt flau da jeg begynte å tute av at kong Harald fikk avduket statue av moren sin til 70 års dagen til "Den fyrste song". Ikke var jeg gravid heller...
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 27. juli 2008 #10 Skrevet 27. juli 2008 jeg egyner alltid å gråte når jeg leser om mammaer som har engasjert seg i døtrene sine. sso foreksempel hun som bestilte tur til london til seg og datteren. da trillet tårene.. det er litt uvirkelig at mødre kan gjøre slikt for barna sine. men jeg gråter ikke så lett. gråter av det og av en contry sang av en mann som synger om stefaren sin.
Gjest Skrevet 27. juli 2008 #11 Skrevet 27. juli 2008 Ha ha, Sessa, du hulket jeg også :-P (men jeg kan skylde på at minstemann bare var ca 1 mnd)
Scorpiogi Skrevet 27. juli 2008 #12 Skrevet 27. juli 2008 Nå som gravid er det jo litt pinlig, kan gråte både til glamour og hotell cæsar(følger jo ikke med en gang!) Forrige gang jeg var gravid bæljet jeg masse til samme tegnefilm om den stygge lille andungen, to kvelder på rad! sykt...
☆Anonymia☆ Skrevet 27. juli 2008 #13 Skrevet 27. juli 2008 det er så sinnsykt mye...er lettrørt og kan begynne å gråte av en reklame..hahhaha =)
Gjest Skrevet 27. juli 2008 #14 Skrevet 27. juli 2008 Jeg tror jeg er de lettrørtes dronning!!! Jeg fikk tårer i øynene av hun det hun over her skrev om døtrene sine som satt å pratet i baksetet. men her er min rørt liste: 17mai, korps osv Andre barns død. Smerte for barnet mitt Den gleden snuppa viser da pappaen hennes kommer fra jobb. De flotte smilene hennes. Sprellene hennes Reklame Filmer Dyr som bli mishandlet osv osv...jeg er en stor tuter!!
Northernlights Skrevet 27. juli 2008 #15 Skrevet 27. juli 2008 Litt tatt ut av sammenhengen, men jeg gikk tur i dag,helt alene langs veien, og gråt. Tenkte over hvor forbasket langt unna Norge og alle mine kjære jeg egentlig er... Hjertet var tungt som en diger stein.
ikke akkurat struttepupp! Skrevet 27. juli 2008 #16 Skrevet 27. juli 2008 Northernlights; er det lenge mellom hver gang du er i norge? Ble helt fasinert når jeg skjønte at du bor "over there"- syns det høres så spennende ut! Det er nemmelig min drøm:) Har du ikke mulighet til å kommet "hjem" en tur snar,da??
Northernlights Skrevet 27. juli 2008 #17 Skrevet 27. juli 2008 Det er mindre fasinerende og spennende enn mange tror. Skal love deg det er hardt ofte. Men å bo i utlandet i fks 1-4 år, det er kjempebra =o) Jeg er lei meg fordi jeg ble lovet tur i sommer, men så har det visst gått i glemmeboken til han som skulle spandere (faren min). Så akkurat nå ser jeg ingen Norgestur på meg før om mange år...
Gjest Skrevet 27. juli 2008 #18 Skrevet 27. juli 2008 Sånne extreme makeover prog. der de fikser opp husene og styr. Og lottotrekningen når de som blir ringt opp blir kjempeglade Jeg er gravid...
Synne&TheTerminator Skrevet 27. juli 2008 #20 Skrevet 27. juli 2008 Jeg fikk klump i halsen bare ved å lese igjenom svarene på dette innlegget. ''Mitt navn er synne, og jeg er en sippe!'' Neida, heh, men jeg gråter for alt, jeg får tårer i øynene hver gang jeg synger for L, jeg blir rørt når andre utrykkerfølelsene sine godt. Feks, når noen er veldig glad for noe, blir jeg rørt til tårene. For å ikke snakke om død og sånne andre triste ting, jeg takler det ikke. Har så mangen bilder inni hodet etter alt jeg har lest og sett her inne og andre steder. Å det har blitt sånn etter jeg fikk barn, når griner jeg for alt jeg ser på tv nesten.! Pinlig er det avogtil, men jeg skjuler det godt da, hehe!
ikke akkurat struttepupp! Skrevet 27. juli 2008 #22 Skrevet 27. juli 2008 Ikke for å mase, men hvor lenge har du bodd der? Kjipt når noen lover mer en de kan holde;( Sender en liten trøsteklem, å håper du får komme en tur hjem om ikke så alt for lenge:)
Northernlights Skrevet 27. juli 2008 #24 Skrevet 27. juli 2008 11.året. En vakker dag kommer jeg meg hjem ;o) Takk for trøsteklemmen.
jentebanden Skrevet 28. juli 2008 #25 Skrevet 28. juli 2008 Jeg griner av alt, det er utrolig slitsomt. Og nå sitter jeg på jobb med blanke øyne etter å ha lest denne tråden. Jeg er egentlig ikke så flau over å gråte av disse tingene sånn i enerom, men når andre folk er i nærheten, og de ikke fatter hva jeg griner for, så blir det litt ekkelt. Sist (bortsett fra denne tråden da) jeg gråt, var på vegne av min datter. Ikke fordi jeg var rørt, men lei meg. Hun kom hjem og skulle sykle, og noen hadde tatt sykkelen hannes. Hun (akkurat blitt 3 år) ble litt lei seg, men det gikk bra, tror ikke hun forsto det, utover at hun ikke kunne bruke sykkelen akkurat da. Men jeg ble så lei meg! Irriterte meg over at det finnes folk som stjeler fra små barn, og ble rørt over hvor fint lillejenta mi taklet det. Og nå gråter jeg igjen...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå