Nå skal jeg snart få det til!

[HeltLykkelig ♥♥]

Bikket nettopp et år, og har holdt meg borte herfra siden mensen kom.. men nå nærmer eggløsning seg og da er plutselig alt gøy og spennende igjen.. og skuffelsen fra forrige nedtur er glemt:)

 

Nå har jeg også kjøpt meg fertilitetsmonitor.. når bare testpinnene kommer i posten, skal jeg kose meg med prøvinga noen mnd fremover.. tviler på st jeg får de før denne mnd el er over..

 

inne i en god periode med sex og begynner virkelig å få trua..

 

I tillegg har jeg meldt oss på utredning på Medicus i Trondheim, så mest sannsynlig får jeg komme dit, og er ferdig utreda til høsten... Om ikke jeg skulle bli gravid før da.. Nå vil jeg bare få bekrefta/avbekrefta at det er noe "feil" med oss.. vil heller vite det nå enn om et halvt år. Er for utålmodig til å vente med utrednng hos legen, og så var dwet ikke så sjokkerende dyrt på Medicus heller..

 

Måtte bare fortelle litt og skrive det ned... for prater ikke så mye om det med vennindene mine og sånn.. vil ikke det skal bli for masse "syting":)

 

Så det var nyhetsbrev fra meg!

 

Håper det står bra til med dere alle, og lykke til med prøvinga!

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Hei!

 

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver! Når TR kommer vil man bare gi opp, men når EL nærmer seg er heldigvis alt glemt, og man klarer å håpe igjen!

 

Det er kjempebra at du har trua denne mnd! Jeg har vært gravid en gang (men mistet), og da hadde jeg akkurat den samme godfølelsen som du har nå. Så jeg tror det er et godt tegn! Krysser fingrene for at du blir gravid snart!!! Og masse lykke til på utredningen, selv om jeg håper at du blir gravid før det;)

[nypåtur]

Hei,

 

Har også prøvd leenge nå, i Januar var det 1 år, har ikke vært gravid en eneste gang. Vi har startet med utredning, er kommet så langt som at alt er ok med oss begge. skal videre på infertilitetsbehandling, vetikke ikke hva som blir å skje da. JEg føler nesten hver gang at kanskje nå, synes jeg kjenner symptoner, men nei rart man ikke har mistet motet helt. Jeg snakker hele ikke så mye til venner om dette, kun 1 vennine som vet at vi prøver og sliter. Lykke til med prøvingen

[HeltLykkelig ♥♥]

Greit å prate med folk i samme situasjon:)

 

Jeg var gravid da jeg var 21 år.. 6 år siden.. Med samme jeg er sammen med nå. Det var uplanlagt, men rett etter vi fikk vite det, mistet vi. Så i teorien så skal vi "virke".. men det er alltid en liten redsel i hodet mitt, for at noe skal ha skjedd siden da.

 

Til du over:

 

Så flott at alt er bra med dere begge da:) Det er jo gode nyheter.. selv om jeg skjønner det er frustrerende. Lykke til videre!

 

Og du øverst:

 

Takk for oppmuntringen.. Det er rart med det, men det er ikke så mye som skal til før man smiler og får masse pågangsmot. Tror jeg har innsett at det er bortkastet å bli så utrolig skuffa hver gang det ikke går.. Tror jeg var mere skuffa da jeg var i 6 pp og det ikke gikk.. Nå er det mere; "jaja... da får d gå neste gang da.. en mnd fra eller til.." Lykke til videre til deg også!

 

Og begge:

 

Husk at for hver mnd det ikke går, er det en mnd mindre og vente!

 

DET er en positiv tanke det..

[*dreamer* <3 Mie Linnea]

Akkurat det tenker jeg og!!

 

Jeg ble også mer skuffa i 6pp enn det jeg blir nå. Det er jo færlt å si det, men man blir nesten vant til å få tanta og negative tester hver mnd. Jeg ble innmari skuffa sist pp da, siden det var første pp med pergo.. Men ellers så pleier jeg bare å tenke "jaja...ny pp nye muligheter".

 

Så trist å høre at du mistet da du var 21. Men gyn sa til meg at hvis man har klart det før, så er det kjempestor sjans for å klare det igjen!

[HeltLykkelig ♥♥]

Ja, vi får satse på det begge to:) Går nok til slutt skal du se;)

 

Har jo mine ups and downs her og.. ikke alle mnd det er like lett å si "jaja".. griner jo litt av og til.. Men sånn er det jo.. Haha! I skrivende stund, ligger jeg med føttene oppover veggen:) Her skal alt prøves!