noen som har erfaring med baby og hund?

[lulu81 <3 på overtid<3]

Hei hei, vi har to hunder og venter baby i mars, jeg lurer på om noen har erfaringer å dele med hvordan det er å få baby med hunder i huset? Vi ser eldig positivt på dette, men det kan hende noen har noen gode råd:) Hundene våre er veldig snille og godt vant med barn, de har alltid vært super-tålmodige. Selv om jeg alltid er rett ved dem når det er barn i nærheten for man skal jo aldri stole 100% på noen dyr... Takker for alle råd:)

[Silje med marsgull i magen<3]

Har ingen erfaringer med barn og hund selv, men skulle likt å høre andres jeg også Vi har en "baby" på 4 ben, 2 år gammel, og jeg har termin i begynnelsen av april. Hunden vår har visst at jeg var gravid dagen etter befrukting, hun har fotfulgt meg siden dagen etterpå, og generelt forandret oppførselen mye, så jeg skjønte det egentlig på henne, og jammen hadde hun ikke rett! Det blir spennende å se hvordan det blir med en liten en, hun er jo kjempetolmodig med barn osv, men vi kommer heller aldri til å la henne være alene med babyen..

[Trollemor og snuppa!]

Hunder er jo flokkdyr og for dem er det viktig å ta barnet til seg i flokken når det kommer. Tror nok sikkert det går greit.. La hundene få snuse og bli kjent med barnet... Du kan feks spørre på canis.no hvis du vil ha flere råd, der er det masse hundefolk...

 

Vi fikk valp når jenta vår var to år gammel.. Valpen bet oss i hendene og var ramp, men han bet ALDRI jenta vår!! Det er akkurat som om dem skjønner at dem skal være forsiktige! )

[.:(HerQ):.]

....Hunder er stort sett veldig var på om mennesker er unge eller gamle, babyer ol. de skjønner at de må være forsiktige, akkuratt som de er med valpene sine. Men glem bare ikke at en hund som biter eller "lapper til" en baby, sjelden har gjort det uprovosert. Så pass på at babyen ikke får lov å dra i ører og putte fingre og tær i øyne osv... Det er ikke leketøy! En lekegrind med justerbar høyde på bunnen er perfekt, når babyen er liten ha den høyt, så rekker ikke hunden opp:) Senk etterhvert som de blir vant til hverandre:) Man må jo bare tro at det går bra, og det gjør det nok!

[sniiki-mamman til Thea& Elias]

Ja! Jeg har bare gode erfaringer :-)

 

Med førstemann, når vi kom hjem fra sykehuset, så satte vi bagen ned på gulvet.. Hunden fikk lukte på henne, kom kanskje en sleik også, og dem var uadskillige etter det. Bikkja fikk lov å ligge på de babyteppene som vi hadde på gulvet, vi jaget henne ikke bort. hun fikk grov slikke gulp som kom på gulvet, og hun fikk sitte på fanget mitt mens jeg ammet osv.

Hunden passet på vogna når babyen sov ute, og hun ville hele tide ha oversikt over hvor hun var. Passet også litt på når det kom besøk. Var akkurat som hun fikk mors instinkt...

Datteren våres ble opplært til å være snill med hundene, men man kan aldri vite. For at bikkjer skal være snille med barn, må dem også få lov til å delta på sin måte ;-)

Dattera våres er nå 3 år, bikja er 6 år, og dem er fortsatt gode venner. Vi har fått enda en til hund, og den er også veldig glad i datteren vår. Hun gir dem god biter og mye kos. kanskje litt hard kos inni mellom, men da får hun en pekepinn av mamman eller pappan.

Nå venter vi barn nr2, denne gang med 2 bikkjer, og vi kommer til å ha samme regler nå også.

[Collet :)]

Hei!

Jada, og bare positivt!

Vi hadde en 4 år gammel hannhund da vi fikk jenta vår for 3 år siden. Det er en mellomstor hund (Jakthund, Dunker), 50 cm. høy, og meget godt lynne. Litt vilter så han har sprunget henne ned noen ganger, men har vært vært snill og hentet ting, slikket henne når hun har sølt o.l.! (Sikkert mange som synes det er kjempeekkelt, men har du hund så er du litt vant til det...!)

Vi hadde på forhånd lært han opp til at han måtte tåle å bli sett på når han spiste og at vi kunne ta leker og godteri fra han uten at han ble sint, for det er ikke lett å stoppe små barn fra å gjøre. Men han fikk ha sin "friplass" under kjøkkenborder og det skjønte jenta vår allerede veldig tidlig. Jeg har latt de være alene mens jeg har kjapt gått inn i andre rom o.l. fra hun var ca. 1 år, men lar de ikke være alene over lang tid. Jeg hører når han beveger seg og jeg har bedt han ligge når jeg går å ordner ting, og han ligger fint. Han var stolt når han kunne "passe på henne".

Vår kjære hund er nå død (måtte avlives pga. ryggknekk) og nå har vi ei 5 år gammel tispe og skal ha valper og beholde en hannhundvalp rett rundt når vår neste baby kommer i mars. Valp og baby er litt heftig sammen, med de vokser jo opp sammen og barn og hund er utrolig lærerikt for små barn, de lærer veldig tidlig om omsorg, sikkert det samme som tette søsken men!

Men mine erfaringer sammelignet med andre med hund er at det er en fordel at hunden er litt stor, for barn kan lett få "overtaket" på små hunder under lek og de kan føle seg fanget og presset. Vår hund har jo blitt brukt som hest og dukke uttallige ganger, men han er stor og ristet henne og ting av seg. Prøvde hun å klype eller noe så "buffet" han lavt og dyttet vekk med snuten. Små hunder kan være kjappe til å bite.. Men en kjenner sine hunder best selv!