Santi og gjengen Skrevet 27. juli 2008 #1 Skrevet 27. juli 2008 Har hatt regelmessige tak de siste dagene, som har vart i noen timer, som har tatt seg opp i smerte. (Hvert 6.min på sekundet) Begynte å lure, selv om jeg jo har kynnere fra morgen til kveld og har hatt det siden begynnelsen av andre trimester. Men nå er de annerledes. Samtidig gruer jeg meg sånn for fødselen den ene dagen og gleder meg den andre. Blir litt mer redd for hver dag og har lyst å føde snart så jeg slipper å bli bare mer og mer redd... Min 2,3 og 4. fødsel var greie nok, men den første var så fæl og uansett om jeg tenker på de andre, så kjenner jeg at redselen øker for hver dag. Vil tulla skal komme nå så jeg slipper å føle på den redselen... Håper hun kommer på dagtid, for jeg blir mest redd på kveldstid og når jeg er sliten så det har nok noe å si. Bare meg som har det sånn?
Trulte76 Skrevet 27. juli 2008 #2 Skrevet 27. juli 2008 heldig du som bare har 2 uker igjenn, jeg har 4,5 uke igjenn, og begynner å bli lei. Spesielt nå som det er så varmt ute. Kynnere hele tiden, og magen strammer seg bare jeg bøyer meg, så den er likssom i veien hele tiden. Fort sliten osv. Alene med 2 unger er jeg også, for samboern er på sjøen , og kommer hjem 2 uker før. MEN den kan godt få komme rett etter han er kommet hjem Jeg er veldig klar for en fødsel nå. Gruer meg ikke i det hele tatt. Du skriver fødsel nr 2-3og 4 var greie nok, men nr 1 var fæl. Må huske på at nr 1 baner jo vei for alle andre som skal fødes etterpå Lykke til iallefall
dollypopp *tvillinggravid* Skrevet 27. juli 2008 #3 Skrevet 27. juli 2008 Har 2,5 uke igjen og er også svært utålmodig! Gruer meg egentlig ikke noe særlig,men er første for meg så vet ikke helt hva jeg går til.... Hadde litt vonde kynnere og menssmerter mange kvelder denne uken,men har gitt seg nå. Skjer vel ikke noe på noen uker enda tenker jeg. Hvor skal du føde? Har termin 4 dager før meg du,jeg skal på Riksen.
annn1 Skrevet 27. juli 2008 #4 Skrevet 27. juli 2008 gikk så lenge over med nr1 at når fødselen endelig kom og epuduralen kicket inn så syntes eg selve fødselen ikke va så ille,med nr 2 fikk eg epudural med 3 i åpning og den virket frem til 7 cm...kjente det jo litt før men eg tenkte eg ikke sku være ``pysete`` å prøve å holde ut....fra 7 til 10 gikk det så fort at epuduralen ikke fikk sjangs til å virke før eg sku presse han ut,føltes som eg sku sprenges og fikk angst anfall under fødselen då...pga naive meg trodde det sku være likt som første mann,men smerten uten epuduralen va mer inntens enn eg hadde trodd...så derfor fikk eg angstanfall....no e eg 6 dager på overtid med nr 3,selvom eg vil ha hun ut...så må eg innrømme at eg e litt redd for fødselen,redd eg ikke ska få epudural i tide og at den ska slutte å virke når pressriene kommer........
chrissi Skrevet 27. juli 2008 #5 Skrevet 27. juli 2008 Jeg begynner også å grue meg litt nå. Det er snart 5 år siden siste fødsel,men har den friskt i minnet ennå. Trodde seriøst at jeg kom til å dø!! Prøver å tenke at det bare er noen timer med smerte,også er det over. Vil gjerne prøve badekar og akupunktur denne gangen,for det har jeg hørt så mye positivt om. Men prøv så godt du kan å fokusere på det positive, så går det nok bra. Lykke til!!
Santi og gjengen Skrevet 27. juli 2008 Forfatter #6 Skrevet 27. juli 2008 Hei! Skal føde i Tønsberg. Blir spennende å se nå utover når folk +/- terminen vår, føder. Nå som det er dagtid og jeg føler meg ok, gleder jeg meg bare til det setter igang. Skal bli godt å få det overstått. Gleder meg til å få se og holde tulla som har bodd så lenge i magen min. Det er et like stort mirakel hver gang. Kynnerne gjorde meg ingenting før, men nå som det nærmer seg er det jo umulig å vite om det er starten på noe, eller bare litt erting/modning fra naturens side... :-)
Santi og gjengen Skrevet 27. juli 2008 Forfatter #7 Skrevet 27. juli 2008 Har også tanker om hvordan fødselen skal være, og prøver som deg å tenke at det bare er noen timer, så er alt over og premien for slitet ligger i armene våre... Det var noen som sa her på BIM at det hjalp for henne å tenke under smertene at "det blir enda verre", og tilslutt så ble det jo ikke verre. Hun syntes det hjalp å psyke seg opp den veien. Vet ikke om det hjelper, men det er jo uansett snart over. Snart, snart....:-)
annn1 Skrevet 27. juli 2008 #8 Skrevet 27. juli 2008 1 ting som hjelper er visst du konsentrerer deg om pustingen,det tar fokuset vekk fra det vonde...det hjelper meg,samtidig så vet du etter noen press så e småen ute og det hjelper jo å tenke på og...va det eg tenkte på og då klarte eg å roe meg ned...lykke til )
Tobarnsmor:) Skrevet 27. juli 2008 #9 Skrevet 27. juli 2008 jeg har 10 uker igjen og jeg har allerede grudd meg i snart 8 mnd!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå