Gå til innhold

endelig begynner hjernen forberede seg mentalt..


Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg har helt til nå følt at d er eeevighet til jeg skal bli mamma igjen..at jeg faktisk har en liten gutt inni her..d har vært helt uvirkelig..har liksom ikke hatt særlig tid til å tenke på at jeg skal få en til..har på en måte skjøvet d bort..ikke har jeg hatt den store gleden heller ,når jeg har tenkt på at snart har jeg en til ..

men nå har d snudd seg..ikke helt men d begynner å gå mer og mer opp for meg,å jeg begynner å glede meg:)

d er nok ikke for ingenting at vi har 9 mnd på å forberede oss psykisk og mentalt på å få en baby :)jeg trenger nok ennå noen uker på å forberede meg mer,å at dette virkelig skal skje..men var ganske oppgitt her en stund når jeg leste om andre her så var helt i skyene å gleda seg sånn..kunne ikke vente med å få h*n ut..sånn har iikke jeg hatt d denne gang,å d har skremt meg ..følte meg ganske unormal,siden jeg ikke har hatt d sånn med de to andre..hva skjer liksom..

men nå begynner d som sagt å løsne ,å jeg er så gla for d.:)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Håper ikke det er unormalt at man ikke helt er klar for da er jeg veldig rar ,-) Er så annerledes denne gangen når jeg venter nr 2. Har hatt så mye annet å tenke på: sønnen min, egen helse, nytt hus, hussalg som tok sin tid, oppussing og bla bla bla. Når endelig mannen fikk ferie og kunne ta over hovedansvar for sønnen vår så fikk jeg litt ro for meg selv. Og først da kjøpte jeg mine første rosa klær, planlagte nytt rom og fikk organisert arveklær osv. Og selv da kunne jeg sitte i sengen vår og se på den nye sengen i hjørnet og tenke "To barn? Skal vi ha to barn plutselig?". Sakte men sikkert har jeg gledet meg mer og mer. Og ble helt hypnotisert da jeg leste om en fødsel i gravid tror jeg det var. Var bare et bilde som festet seg skikkelig hos meg, et bilde av bakhodet på en nyfødt, med sånn bustete herlig hår. Så skjønt og da begynte jeg nesten å gråte av lykke og gleder meg sånn til å møte jenten vår. Så jo man trenger MINST 9 mnd og selv om man ikke blir klar uansett så har man jo ikke så mye valg ,-)

Skrevet

så godt å høre:) før eller siden må man jo bare blir forberedt..å d når vi ligger der med den nydlige babyen på magen på føden ,så vokser bare følesene mer å mer:)d er da d virkelig går opp for en :)

jeg venter jo nr 3 ,å vet at jeg blir like glad i denne så de to andre..men alt d ukjennte å nye er jo litt skremmende..før en blir kjennt med den lille:)

men selv om jeg vet alt dette,så er allikevel den følelsen jeg har hatt ,å har nok litt av enda..vært skremmende..

:)hvertfall med tanke på fødslen..tror jeg tenker mer på den nå ..å at den må bli overstått først..før jeg kan slippe gleden helt ut..

Skrevet

Jo fødsel kunne jeg godt sluppet unna ,-) Mannen min prøver å trøste "Ja men tenk da kommer babyen" men da får han et surt "Ja, det er lett for deg å si!". Men det er jo ingen vei utenom og så skal det jo gå fortere med nr 2 da så jeg håper på det. Jeg gleder meg til jeg får kroppen min og personligheten tibake så jeg kan begynne å være god mor for to og ikke bare en gravid hval i sommervarmen ,-)

Skrevet

hehe ja ikke sant..gleder meg jeg og..har så mye vondt ..føler meg helt hemmet..dårlig samvittighet for barna mine..jeg elsker å gjøre ting med de,men nå er jeg jo nesten helt passiv..

men har mye glede av å være i bassenget da.,,eller sjøen,da kan vi tulle å tøyse mer ,å bære dem uten at jeg får vondt:)

når har du termin?

Skrevet

Jeg fikk denne følelsen da jeg for første gang var på ultralyd og de kunne fortelle meg at det var en liten gutt der inne:o)

Jeg var gansje sikker på at jeg ventet ei jente, så jeg hadde jo gådd rundt med den tanken.. Men når de sa at det var en gutt var det som om hele verden forandret seg! Husker jeg ropte av glede til samboeren "Det er en gutt, tenk en liten gutt!!"

Det er den beste følelsen jeg har hatt noen gang, å jeg gleder meg så veldig til å møte lillemann<3

Skrevet

Har termin 6 august så det nærmer seg, sønnen min er kun 16 mnd da så kort tid siden forrige fødsel og fødte på menstermin så jordmor har "lovet" meg at jeg skal slippe å gå lenge overtid...håper hun får rett! For nå er jeg så klar som jeg kan få blitt tror jeg.

Skrevet

jeg og gikk 4 mnd å trodde d var jente..var faktisk skråsikker..så kom vi på ul å de sa d var gutt..å jeg som hadde begynnt å kalle "jenta " mi for linnea å alt hehe

da ble min verden der og da forandret..måtte omstille hjernen,å legge vekk jentetanken..d var nok mye hormoner ,for jeg ble så paff,å begynnte å grine,(ja ikke der da,men når vi kom i bilen hehehe)..kan du tenke deg..hehe..men d gikk ikke lang tid før gleden kom ,med å tenke at d skulle komme en liten skjønn gutt til oss:)

 

Skrevet

Så artig, jeg skulle også kalle henne Linnea;o)

Men nå er det en liten Leander<3

Skrevet

Jeg venter også nr 3 og er absolutt ikke så klar som sist.. helt sikkert siden min yngste bare er 15 mnd.. Men, likevel!! Gledet oss så utrolig til hun skulle komme!! Hadde da en gutt på 4 så det var liksom så lenge siden sist. Nå tenker jeg mer på skolestart for eldstemann en fødsel i begynnelsen av oktober. Gleder oss utrolig altså men har liksom ikke helt tid til å nyte. mannen min jobber off shore så vi er alene i 4 uker. Han dro på onsdag og det går overraskende bra foreløbig med bekkenløsning. Men, skulle gjerne hatt mer mulighet til å kjenne skikkelig etter når turbo styrer som verst inni der:)

Sist hadde vi navn klart også og gikk bare og ventet på å få et ansikt og en personlighet til det. Nå har vi ikke PEILING!!!

så guttenavn mottas med takk:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...